Mitt fristed

I dag har jeg vært hjemme hos mamma og pappa. Det er definitivt det fineste stedet jeg vet om. Her finner jeg roen, her er jeg endelig hjemme. Når jeg skal besøke mamma og pappa skal jeg alltid hjem. Visst er det hjemme der jeg bor sammen med mann og barn også, men å komme hjem der jeg vokste opp er noe helt unikt. I dette huset har både jeg, pappa og mine søsken vokst opp. Her har vi utforsket, klatret i trær, lett etter fisk i elven, lekt på låven og sett både kattunger, kalver og lam bli født. Vi hadde ikke gård selv, men en snill nabo lot oss få delta i alle ledd av gårdsdriften.  Jeg er så takknemlig for at jeg fikk vokse opp her. Til tross for få lekekamerater. Nå er det barna mine som får oppleve friheten her. Jeg lar bildene tale for seg selv.

I huset bak trærne vokste jeg opp...

... mellom høye fjell...

.. her begynte budeienes arbeidsdag..

.. og den endte på toppen her..

Denne var ikke der da jeg vokste opp. Pappa fjernet et gammelt epletre og laget hagedam der roten var.

.. og nå truer han med å fjerne dette også med den gamle dissen som min bestefar laget til meg! Skal lenke meg fast til det tenker jeg...