Solbakkafjellet

I går fikk jeg melding fra en venninne, Fru Sol,  om jeg ikke kunne tenke meg å være med på en fjelltur. Jeg er jo som kjent ikke så vanskelig å be forutsatt at jeg følger listen min. Jeg distribuerte den villig og til min store lykke kunne hun veien opp på de fjellene jeg har gruet meg til å ta da jeg er veldig lite kjent i området. Vi bestemte oss for et av de høyeste fjellene på listene. Da dette ble beregnet som en 6 timers tur ble vekkerklokken satt på og avmarsj satt til klokken ti. Jeg bråvåknet derimot til styrtregn og en kikk ut av soveromsvinduet kunne konkludere med tett tåke og null sikt. Via sms ble det derfor avtalt et litt lavere fjell og jeg krøp under dynen igjen.

Jepp! Solbakkafjellet ble det. Vi kjørte langt innover mot Bontveit. Et sted jeg tidligere har registrert som et skilt langs veien. Lite ante jeg at at det var langt, lang og lenger enn langt inne i en dal! Heldigvis på ble Fru Sol med som veiviser ellers er jeg slett ikke sikker på om jeg hadde funnet riktig sted. Jeg har lært at anvisninger er så som så. 

På vei til møtestedet angret jeg bittert på at vi ikke bare hadde satset på det egentlige fjellet, Hausdalshorga, som først avtalt. Solen brøt gjennom skydekket og det var ikke noe regn å skimte. På vei opp mot Solbakkafjellet var jeg likevel glad for at vi hadde tatt det valget. Det var vått og sleipt oppover og på dette fjellet var det lite berg. Man kan jo bare forestille seg hvordan det kunne blitt på Hausdalshorga hvor man for det meste går over tregrensen! Det var litt bratt et kort stygge, men så gikk det for det meste innover en slette. Denne sletten var forøvrig veldig myrete og det hjalp ikke på med rekord nedbør de siste dagene. Så her gjelder det å ha gode sko. Kleggen summet også fornøyd i buskene, spisset tennene og frydet seg over nykokt blod som inntok hans domene helt frivillig. Åh! Jeg hater klegg! Hjalp ikke å være kledd fra topp til tå, de knaget seg igjennom klær og det hele. En satte seg til og med på nesen min! Frekke j****! Vi fant også en del blåbær og multer så det var jo en positiv overraskelse. 

Utsikten på toppen var verdt både klegg, våte sko og myr. Det første vi så var faktisk en ørn som sirklet over hodene våre. Den er majestetisk. Det var litt vind på toppen og ørnen seilte på vinden, begge gispet nesten da den slo med vingene slik at vi fikk se hvor stort vingespenn den hadde. Utsikt hadde vi i alle retninger. Jeg er ikke helt sikker på alle stedene vi så mot, men i ene retningen kunne vi se til Ulriken og bak oss tronte noen av de høyeste fjellene i Bergen: Gullfjellstoppen ( 987 moh), Svenningen ( 842 moh), Hausdalshorga (783 moh) og Livarden (683 moh). Alle disse skal jeg opp på. Solbakkafjellet er "bare" 461 moh.

Utsikt mot Ulriken. Man skimter den så vidt i det fjerne.

Her tror jeg vi ser mot Flesland, Hjellestad og videre utover mot Nordsjøen. I alle fall er det det Google maps sier sjøen heter, der er jeg litt usikker.

Hausdalshorga, Gullfjellstoppen og Svenningen. Bildet under ble så dårlig under redigering at jeg måtte legge inn orginalbildet også!

På venstre side har vi Livarden.

Vi var kjempe heldige med været. Det holdt seg opplett og solen viste seg ivrig fram så regnjakken jeg hadde med kunne jeg spart meg for. Vel hjemme hadde mannen laget raspeballer (komler) og en ny tekstmelding ventet med spørsmål om jeg og Snipp ville være med på en liten fjelltur om kvelden. Ja, hvem er vel jeg som sier nei til det? Så da ble det en ny runde klokken syv selv om dette ikke var et fjell på listen. Nå er jeg rimelig død og har planer om å la mannen bære meg i seng når den tid kommer! ;)

Fine gutter på tur!

Lokalbefolkning. Mor = livredd!