Lykken er en overnattingsgjest... eller tre

Før helgen fikk jeg spørsmål fra min svigerinne om vi hadde mulighet til å passe nevøen og niesen vår. Jeg nølte selvfølgelig ikke med å si ja. Faktisk så hadde jeg tenkt på det for ikke så lenge siden at vi nettopp burde gjøre det. Invitere til overnattingsbesøk altså.

Ungene ble i hundre. I alle fall Snapp og Snute da disse fire er jevngamle. Snipp var litt mer sånn: Hvem skal jeg ha på overnattingsbesøk da?? Og siden vi har villa på 99 kvadratmeter og i alle fall flust av hjerterom inviterte vi like godt nok en gjest. Tipp topp stemning fra alle kanter!

Det ble selvsagt hæla i taket, høyt toneleie og mor burde investert i øreklokker... Eller.. nei, vent litt! Med seks barn i huset var det så stille at man nesten kunne høre en knappenål falle! Jeg måtte jevnlig sjekke at de faktisk var der og ikke hadde rømt...

Seks barn er jo ingen sak utbrøt jeg til mannen mens jeg lykkelig slurpet i meg kaffen som fortsatt var varm. Nei, nei svarte han før han forsvant på cup med Bonusen. Tilbake satt jeg med seks barn fra åtte år og nedover. De var jo som engler og jeg var egentlig ganske høy på meg selv over hvor bra dette gikk.

I alle fall fram til leggetid..

Da var det selvsagt to stykker som ikke var spesielt giret på å sove. Typisk nok var det en på hvert rom, men etter litt "hysjing" og "nå må vi sove" fant de roen og sovnet. Litt av sjarmen med overnatting er uansett litt for sen i seng, fnising og prating i sengen før man sovner :-) Det er liksom litt obligatorisk at man skal være litt trøtt dagen etterpå en overnatting. Jeg var dog ikke helt forberedt på at det var jeg som skulle være zombien. Søndagen kom plutselig mye tidligere enn jeg liker!...zzz...

Pannekaker til frokost!

Jeg tror barn har godt av å være på overnatting. Om de vil selvsagt. Det å overnatte kan være annerledes enn å bare være på besøk noen timer. De lærer at det finnes andre regler enn hjemme. Eller kanskje de samme? De får øvelse i å respektere andre voksne, og kanskje får de nye utfordringer?  Selvsagt skal det være mest kos og kjekt, men når man har egne barn så må neæsten reglene gjelde for alle. Som om at en må rydde opp etter seg. Dumt om den regelen bare skulle gjelde for mine. Som tante/ onkel er det verdifulle bånd som skapes i slike sammenhenger. Jeg husker bare mine egne overnattingsbesøk hos tanter/onkler og søskenbarn. Fantastiske minner! Jeg håper jeg kan skape slike minner med mine tantebarn også! :-)

Jeg tenker likevel jeg venter noen uker med å gjenta suksessen siden jeg til tross for snille barn sovnet helt utslitt på sofaen i går kveld!

Fortjent kvelds!