Kjære engel i himmelen

Kjære engel i himmelen

Du forlot oss så raskt,

lenge før alt var sagt.

Fint vinket du farvel,

tomme stod vi igjen.

Du var så god,

omtenksom og positiv.

Hvorfor blir de beste plukket først?

 Er det ikke hos oss de trengs?

Jeg setter meg litt her på fjellet vårt.

Husker du?

Da vi strevde oss opp?

Pustet og peste.

Men det var verdt det.

Lite visste vi at det kom en annen kamp,

som vi ikke vant.

Så da sitter jeg her,

slik at jeg kan være nær,

og vinker til deg,

du engel i himmelen.

Jeg håper du har det godt <3

Teksten er inspirert av reelle hendelser, men fiktiv :-)

Bootcamp @ VG- lista

I går var det duket for VG- lista i Bergen. Jeg og en venninne tok turen sammen med noen av våre håpefulle. Jeg hadde med meg Snipp.

Guttene var spente og i forkant var det god underholdning i området. De ble riktig nok litt skuffet over en fotballkonkurranse. Her var det ingen køkultur, bare førstemann til mølle, men da hjalp det på at VG spanderte gratis is uansett om lykkehjulet stoppet her eller der.

Med mine 159 cm vet jeg alt om å ikke se noe som helst på en konsert. Det er i grunn ganske så typisk det der. Noen ganger får jeg nesten inntrykk av at jeg er så liten at de ikke ser meg i det hele tatt.

Mannen på 193 cm: Oi her var det romslig og fint gitt. Her stiller vi oss.

Meg: Hrmf.. gidder du stå på storetåen min i stedet for lilletåen min kanskje??  

Derfor ville jeg gi Snipp de beste muligheter for utsikt når han først var for konsert. Det ble selvsagt på skuldrene mine. Selv har jeg aldri fått en slik mulighet som jeg kan huske da jeg har tatt igjen det jeg mangler i høyden i bredden.

Om han ikke kom kjempe høyt så kunne han konstatere at han så mye bedre fra toppen av skuldrene mine. Vi var selvsagt ikke de eneste som løste utsikten på denne måten og det hele ble nærmest en bootcamp for voksne. Bort igjennom rekkene kunne man se flere mammaer og pappaer som utførte både knebøy, spensthopp og små dansetrinn med 10- 30 kg ekstra vekt på skuldrene. Kjenner lett antydning til gangsperr i nakke og lår i dag, ja :)

Konserten i seg selv var helt grei. Personlig var jeg litt skuffet over artistene, men ungene hadde mange favoritter på scenen. Det var en periode der vi nesten trodde vi hadde havnet på nachspiel. Heldigvis tok det seg opp igjen. Min favoritt var Astrid S. så jeg danset litt ekstra da hun kom på scenen.

Jeg håper virkelig ikke det er mitt hode Snipp har fått med på bildet her. Jeg kan umulig ha så mange grå hår! 

Bergen viste seg jo også fra sin nestbeste side, ingen regn! I utgangspunktet var prognosene dårlig og mange avlyste turen da det var meldt storm og skikkelig uvær. Det falt ikke en dråpe under hele tiden vi var der. Om en ser bort fra den duen eller måken som klarte å sikte seg rett inn på regnjakken min. Sukk. Alt i alt var det en svært vellykket kveld. Veldig trangt på toget hjem siden NSB ikke hadde personale til ekstra togsett, men pytt. Det står vi i etter en sånn kveld :)

Medisin mot irritasjon

Kjente at jeg var litt irritert,

men været var jo så fint.

Tok på meg shorts og bikini og 

la i vei opp hjorteløypen.

Fikk ny rekord!

Juhu!

På toppen plasket det ned.

Digre regndråper 

og jeg var jo for dårlig kledd, 

men humøret var i alle fall på topp igjen :-)

Endelig varmt nok for shorts!

Deler min sommerlåt nummer 1 i år med dere. Får ikke nok av denne :-)

Minner om musikk på kassett

Jeg er blitt oppfordret av en venninne til å høre mer på radio. Hun er ganske lei av at jeg ikke følger med. Hver eneste gang jeg deler mine fantastiske musikkfunn så får jeg til svar: "Fin ja, men drittlei den for fire måneder siden." Så nå hører jeg på radio. Spørs om hun syns det ble noe bedre da jeg forleden gjenoppdaget min desiderte ungdomskolefavoritt på radioen. O lykke!

Straks ble jeg kastet 20 år ( herregud, nå følte jeg meg sinnsykt gammel!) tilbake i tid . Hver fredag var det diskotek. Det var brus, slowdance og sinnsykt høy musikk. Utvalget var variert, men jeg hadde en sang jeg bare digget. Dessverre viste det seg å være vanskelig å få tak i denne sangen. Natt etter natt lå jeg klar med fingeren på rec på kassettspilleren i håp om at nattønsket skulle spille nettopp denne sangen. Noen ganger gjorde de det, men sangen ble ofte ødelagt fordi jeg trykket for seint eller for tidlig. Det var jo begrenset med plass på en kassett så en ville jo ikke ha med radiovertens snakking. Da var det bare å vente på nytt. Mest sannsynlig tok det uker før den ble spilt igjen. En stund var fetteren min  DJ på dette diskoteket og da var jeg så heldig at jeg fikk låne cden med meg hjem. Sangen ble tatt opp på kassett og spilt om igjen og om igjen. Endelig var den min! Hver gang jeg ville høre den var det bare til å finne rett kassett, sett inn side A eller B og spole til sånn ca der sangen skulle være. Som oftest kom en alltid litt forbi, så da måtte en spole andre veien igjen og da kom en selvfølgelig midt inne i sangen. Alternativt kom en inn i en annen sang og så husket en ikke om den var før eller etter den sangen man skulle ha. Ja, med mindre en hadde vært flink til å skrive dette ned uten på etuiet, men det hadde en jo aldri om en tok opp fra radio. Febrilsk studerte jeg mengden på båndet for å kunne regne meg fram til akkurat når sangen begynte. Det slo alltid feil. Alltid. Så da måtte jeg velge om jeg ville høre halve sangen ferdig før jeg gjorde et nytt forsøk, eller så måtte jeg hører deler av den sangen som var før. Vanligvis hadde en mer eller mindre allerede hørt hele sangen oppstykket i deler før en endelig klarte å treffe blink på der sangen startet. Fryktelig irriterende da, men nå er det et fint nostalgisk minne. Innimellom spiste også kassettspilleren båndet og da var det krise! Tenk om det ble krøll på båndet? Eller enda verre, at båndet satt så godt fast at det revnet? Da vet jeg ikke om jeg hadde overlevd. For som sagt, det var IKKE lett å få tak i denne sangen som jeg danset lykkelig til iført slengbukse, lang hvite skjorte med vide ermer og  rosa vest. Noen ganger hadde jeg også hatt.  Takk og lov for at det ikke fantes mobilkamera tidlig på 90- tallet sier jeg bare :) 

Det var med andre ord litt av et arbeid med å få lytte til favoritten så ofte en ville den gangen.  Nå var det to tastetrykk så hadde jeg lagt sangen til på spotify og jeg kan herved nyte den så ofte jeg vil. Spot on hver gang. Uten spoling. Jeg kan til og med sette på repeat så går den om og om igjen helt av seg selv. Ingen tvil om at musikk er blitt lettvint. Det er vel en grunn til at mange av oss konstant har slike festet i ørene:

Lurer du på hvilken sang jeg elsket over alt som tenåring? Du finner den i videoen under her og nå tror jeg jammen jeg skal finne den frem på spotify :)

When life give you lemons...

... Run..

Siste del av jobbdagen i dag var det stille, og sånn helt ut av det blå rullet et tungsinn inn over meg. Jeg er ikke sikker på hvorfor, men det er mye som har skjedd både på jobb og privat. Det har vært travelt, det har vært dødsfall og det har vært utfordringer med ungene, men jeg har liksom ikke tatt meg tid til å reflektere over det. Nå begynner ting å roe seg, ting faller på plass og jeg tror i dag var en bivirkning av det. 

Heldigvis har jeg funnet min terapi. Løping. Jeg elsker fortsatt styrketrening, den kjennes godt i kroppen, men det er løpingen som gir meg ro i sjelen. Tanker kan flyte og jeg finner ny energi. Løping er mitt happyplace, min form for mindfullness. Så da jeg kom hjem i dag så løp jeg. Ikke så langt og heller ikke så fort, men det hjalp. Med Rammstein på øret gikk motbakkene lett! Nå håper jeg på en god natts søvn og at morgendagen skal bli bedre..

Peace out og god natt! :-)

Fotballtur til Liverpool

Liverpool..

... byen hvor voksne menn blir gutter igjen...

...der jentene går i miniskjørt og høye hæler selv om det er så kaldt at de blir blå...

...byen hvor det føles som om du går mot folkemengden uansett hvilken vei du går...

...hvor det jevnt over lukter litt promp på grunn av alle turistmagene som ikke er tilvent erter og bønner...

...byen hvor klimaet er svært skiftende. Husk derfor både ull og shorts...

...stedet hvor du alltid føler deg hjemme. Er du lost er det alltid noen som spør om de kan hjelpe...

Albert Dock

Det begynner allerede på flyplassen. Mennene som skal til Liverpool for å få drømmen sin oppfylt kan lett plukkes ut. Smilet sitter løst og du kan skimte sommerfuglene utenpå kroppen. Forventningene er skyhøye. Kjærester, koner og barn har de forlatt hjemme. Som kompensasjon skal de i løpet av turen legge igjen tusenvis av kroner i en eller flere av LFC butikkene på gaver til de hjemme. Sjelden har jeg sett menn så entusiastiske i en shopping situasjon!

Noen få menn har kone eller familie med. Slik som min mann hadde nå. Som en sånn supporterkone føler du deg litt ensom på direkteflyet til Manchester en sen fredagskveld. For der er det jammen ikke mange av det kvinnelige kjønn! Om mannen din spør bør du likevel bli med. Ta gjerne med hele familien! Liverpool kan by på så uendelig mye mer enn fotball. De har Beatles, de har shopping, de har arkitektur og masse historie. For barn kan noen timer lett bli slått i hjel på World Museum hvor de blant annet har både akvarier og dinosaurutstilling. Sentrumkjernen er liten og du kan komme deg til fots fra en ende til den andre i løpet av et lite kvarter. Det er med andre ord en by som man enkelt finner frem i.

Dinosaur på World Museum

Når helgen er over møter du garantert  igjen mange av de samme ansiktene som du så på veien til. De føles litt som gamle kjente. Det er et slags fellesskap. Vi har sett Liverpool vinne på Anfield sammen. Ansiktene er kanskje litt mer slitne og trøtte, men likevel lykkelige. Adrenalinet raser fortsatt gjennom kroppen. De har masse som skal fortelles til alle hjemme. Ikke minst gleder de seg til ansiktsuttrykket på ungene når drakter merket med Coutinho, Henderson, Sterling, Mignolet og andre helter skal deles ut. Spesielt gleder de seg kanskje til å vise konene at de endelig engasjerer seg i innredning. Skilt, bilder, sengetøy og klokker. Tipper konen blir kjempeglad! :) 

Utsikten fra rommet vårt på Albert Dock

Jeg kan bare si: Liverpool i mitt hjerte. We' ll be back! :)

Hashtag Amsterdam

Forrige helg var jeg i Amsterdam sammen med jobben. Det var veldig kjekt og lattermusklene fikk virkelig trent seg. Vi bodde et stykke utenfor sentrum så det ble ikke alt for mye sightseeing på oss inne i byen, men litt fikk vi nå sett og gjort likevel :-)

Amsterdam kan med andre ord anbefales :-)

Følg gjerne Drømmelykke på facebook og instagram for flere oppdateringer! :-)

Sorg. Savn. Livet.

Kjære bestemor og bestefar.

Så gjerne jeg skulle ønske dere fortsatt var her. Hver eneste dag savner jeg dere. Selv om du, bestemor, har vært borte lenge. Det er så mye mer vi skulle ha gjort. Så mye vi skulle ha snakket om. Ingenting er som det var. Uten dere er vi annerledes. Kanskje er vi sterkere fordi vi har mistet det umistelige? 

Dere var kjernen. Opphavet.  De vi samlet oss rundt. Når vi lurte på noe vi selv ikke kunne svare på var det dere vi spurte, og dere hadde svar. Du, bestefar, var opptatt av biler. Nye biler ble vurdert, studert og beundret. Jeg tror du hadde likt vår nye bil. Du var den første jeg tenkte på, men så kom jeg på at du ikke lenger er her med oss. 

Heldigvis har vi bilder, filmer og minner som vi kan hente frem. Jeg ser mennesker som smiler og ler. De er lykkelig. Det er oss. En svunnen tid som vi nesten ikke husker. For det er så lenge siden. Eller, er det ikke det? Tiden er evig, men samtidig kort. Vi sier vi har så dårlig tid, likevel tror vi at vi har uendelig av den. Vi har ikke tid til å hilse på. Vi har ikke tid til å være en venn. Vi har ikke tid til å spørre om alt vi lurer på. Det kan vi gjøre senere. Men så, plutselig, er det for sent. For det er livet. Vi vet aldri når det er for sent. 

Takk for alt dere var bestemor og bestefar. Jeg lover at jeg skal huske, og at jeg skal bli flinkere til å forvalte tiden. Jeg lover at jeg skal leve. 

// Del gjerne om du har noen du gjerne skulle hatt mer tid sammen med.

Lykken er en overnattingsgjest... eller tre

Før helgen fikk jeg spørsmål fra min svigerinne om vi hadde mulighet til å passe nevøen og niesen vår. Jeg nølte selvfølgelig ikke med å si ja. Faktisk så hadde jeg tenkt på det for ikke så lenge siden at vi nettopp burde gjøre det. Invitere til overnattingsbesøk altså.

Ungene ble i hundre. I alle fall Snapp og Snute da disse fire er jevngamle. Snipp var litt mer sånn: Hvem skal jeg ha på overnattingsbesøk da?? Og siden vi har villa på 99 kvadratmeter og i alle fall flust av hjerterom inviterte vi like godt nok en gjest. Tipp topp stemning fra alle kanter!

Det ble selvsagt hæla i taket, høyt toneleie og mor burde investert i øreklokker... Eller.. nei, vent litt! Med seks barn i huset var det så stille at man nesten kunne høre en knappenål falle! Jeg måtte jevnlig sjekke at de faktisk var der og ikke hadde rømt...

Seks barn er jo ingen sak utbrøt jeg til mannen mens jeg lykkelig slurpet i meg kaffen som fortsatt var varm. Nei, nei svarte han før han forsvant på cup med Bonusen. Tilbake satt jeg med seks barn fra åtte år og nedover. De var jo som engler og jeg var egentlig ganske høy på meg selv over hvor bra dette gikk.

I alle fall fram til leggetid..

Da var det selvsagt to stykker som ikke var spesielt giret på å sove. Typisk nok var det en på hvert rom, men etter litt "hysjing" og "nå må vi sove" fant de roen og sovnet. Litt av sjarmen med overnatting er uansett litt for sen i seng, fnising og prating i sengen før man sovner :-) Det er liksom litt obligatorisk at man skal være litt trøtt dagen etterpå en overnatting. Jeg var dog ikke helt forberedt på at det var jeg som skulle være zombien. Søndagen kom plutselig mye tidligere enn jeg liker!...zzz...

Pannekaker til frokost!

Jeg tror barn har godt av å være på overnatting. Om de vil selvsagt. Det å overnatte kan være annerledes enn å bare være på besøk noen timer. De lærer at det finnes andre regler enn hjemme. Eller kanskje de samme? De får øvelse i å respektere andre voksne, og kanskje får de nye utfordringer?  Selvsagt skal det være mest kos og kjekt, men når man har egne barn så må neæsten reglene gjelde for alle. Som om at en må rydde opp etter seg. Dumt om den regelen bare skulle gjelde for mine. Som tante/ onkel er det verdifulle bånd som skapes i slike sammenhenger. Jeg husker bare mine egne overnattingsbesøk hos tanter/onkler og søskenbarn. Fantastiske minner! Jeg håper jeg kan skape slike minner med mine tantebarn også! :-)

Jeg tenker likevel jeg venter noen uker med å gjenta suksessen siden jeg til tross for snille barn sovnet helt utslitt på sofaen i går kveld!

Fortjent kvelds!

Kunsten å kunne si nei

Mine foreldre lærte meg folkeskikk og fortalte meg at man måtte møte andre med respekt og høflighet. Personlig mener jeg de gjorde en svært god jobb. Jeg klarer meg for eksempel utmerket i jobben som kundebehandler. Det er bare en ulempe. Jeg har store problemer med å si nei. I tillegg er jeg veldig lettlurt. Begge disse to til sammen utgjør en dårlig kombinasjon.

Her kan vi nevne i fleng. Lotteri i syden, tran som blir solgt på et gatehjørne, boksalg over telefon, forsøk på oppsigelse av abonnement som plutselig blir til forlenget bindingstid osv. Jeg er slett ikke impulsiv og i det jeg  forlater åstedet eller legger på blir jeg både kvalm og uvel. Men lærer jeg av det?

Nei...

I dag var jeg og Snapp i byen for å kjøpe sko. Etter å ha tenkt i månedsvis slo jeg endelig til på et par sko jeg har siklet på lenge. Med hver våre par sko i boks gikk vi med raske steg mot toget. Det vil si. Jeg gikk raskt og Snapp luntet etter. Og da.. typisk nok blir jeg offer for nok en sånn hjørneselger. Vanligvis får jeg gå i fred når jeg har ungene med, men uheldigvis så han ikke Snapp. Dagens tilbud var body scrub.

Forsiktig forsøkte jeg meg på at jeg måtte nå et tog, men dette tok bare fem minutter. Selvfølgelig. Og det kunne jeg jo ikke si nei til. Den profesjonelle hudterapeuten undersøkte hendene mine grundig og konkluderte med tørr hud som jo passet perfekt med denne skrubben! Det var jammen bra. Han pratet i vei på en miks av norsk og engelsk. Passet på å fortelle meg at jeg hadde både vakre øyne, vakker hud og at han helt klart foretrakk brune øyne framfor blå. Igjen flaks at jeg hadde brune øyne. Komplimentene haglet så jeg ble helt ør. På toppen av det hele syns han jeg var så vakker og snill at han ville hjelpe meg med å bli kvitt de kvisene jeg hadde. Så jeg skulle få, ja få! En ansiktsvask som kom til å fjerne disse på et svusj! Og alt dette skulle jeg få til den nette pris av 600 kroner. Det var med 200 kroner rabatt!

Mannen: Now, say your halleluja, lady!

Jeg: Eh.. Nei, jeg tror ikke jeg skal ha...

Mannen: Er det for dyrt?

Jeg: Eh.. ja, du ser jeg har fire barn .. (ror desperat)

Mannen: No worries, I'll check ( stirrer blankt på skjermen i 30 sekunder) Okei, du kan få min discount og da blir the price 500. Now, halleluja lady?

Jeg: Tror ikke jeg vil ha...

Mannen: 350! Only for you!

 For å si det sånn... Jeg rakk aldri toget, men er i alle fall eier av en fryktelig dyr scrub med salter fra dødehavet! *sukk*

Vår i Bergen

Endelig ser det ut til at værgudene har forbarmet seg over Bergen og gitt oss vår. Riktig nok hadde vi en fantastisk sommer og høst, men det er liksom glemt. Nå er det våren som gjelder. Ungene lurer på om vi ikke kan gå på stranden for å bade. Det sier jo litt om hvor ofte vi har sol.. Badingen må vi nok vente litt med, men det er deilig å kunne være ute uten å få neglebitt og urinvesinfeksjon. Det å kunne se smilende barn med kinn farget røde av frisk luft og ikke av frost gjør en mor varm om hjertet. Snute synger lykkelig om lille Måltrost som er så glad om og om igjen for det er den eneste setningen han kan, men det går fint. På onsdag så jeg til og med en sommerfugl! Jeg kvapp litt for jeg trodde jo det fortsatt var vinter, men der satt den lille, fine bevingede krabaten og minnet meg på at vi går mot lysere tider. Pappaen min sendte meg en snap i går med bilde fra utsikten hjemme og teksten: Hva er dette?? Jeg skjønte det ikke først, men det var solen han mente :) Utrolig hva dette lyset på himmelen gjør med oss. Og i kombinasjon med gresset som sakte blir grønnere, blomster som våkner fra dvalen, barnelatter i gaten og møkkete sko i gangen blir følelsen nesten magisk.

Unnskyld våren! Jeg har alltid sagt at høsten er den beste årstiden. Jeg tok feil. Våren, jeg elsker deg!

O' deilige helg

I dag er det lille Lørdag. I tillegg til at man da har en god unnskyldning til å spise sjokolade ( i alle fall i følge fjortisen i huset) så betyr det også at helgen nærmer seg! O' du deilige helg!

I helgen kan man nemlig sove lenge! ( I alle fall til et sted mellom syv og halv åtte, kanskje åtte om man er skikkelig heldig! Da blir man vekket med hornmusikk og jubalong og kommandert ut av sengen om det er din tur til å stå opp eller ei.)

Det er også i helgene man har god tid til å være sammen. ( Spesielt blir det utvekslet mange viktige samtaler om forsvar, angrep og taktikk på vei til ulike sportslige arrangementer dersom barna driver med slikt. Helst bør det skvises inn minimum to hver helg slik at man får utnyttet både lørdag og søndag fullt ut.)

Helgen kan fint brukes til å slappe av og gjøre kjekke ting man ellers ikke får gjort. ( Vaske hus, vaske klær, pusse opp, dra på teater, kino, museer, fjellturer, bygge lego- pass for all del på at du har noe du kan gjøre hele tiden!)

I ukene må man gjerne ha middag som går fort, men i helgene har man tid til slow food og god mat fra bunnen. Deilig! ( Viktigste er jo at barna får det de liker så hamburger, pizza og hot dog er perfekt helgemat. Og så må man selvsagt ha egen middag til de voksne.. Det blir gjerne kjøkkentjeneste hele ettermiddagen, men det er det jaggu verdt!)

Deiligste av alt er at vi voksne kan være litt lenger oppe i helgene og dermed får mer egentid sammen <3 ( Han: Skal vi se film? Jeg: Ja, det kan vi godt! *Tre timer senere* Zzzzzz... Jeg: Oi, filmen er visst ferdig! Skal vi legge oss?)

Helger er deilig altså! Likevel så er det nå godt at hverdagen kommer også... Ja, man kan jo lett bli for slapp av for mye helg mener jeg!

Besøk på 4H gård

God helg i vente! :-)

Det mørke huset

Huset står der mørklagt og stille. 

Det ventar på nokon som aldri kjem. 

Lydar som før fylte huset er no berre eit ekko i tid. 

Lukkeleg latter då huset var nytt. 

Glede og forventning etter kvart som små barneføtter trippa over golvet. 

Barneføtter som dansa i grøne enger og barnerumper som sklei nedover kvitkledde bakkar. 

La igjen gras, mold og snø i gongen. Skitne barnehender som satte spor over alt. 

Og ei som vaska det vekk.

Den velkjente ringeklokka som stadig vekk kimte, stega som gjekk over dørstokken. 

For ingen venta på at døra vart åpna, her var alle velkomen! 

Ungdommelig moro som fekk finkoppana og glasa i veggseksjonen til å riste. 

Før barneføtene igjen tok over. 

Kaffi og kaker. Skjever med egg og te i koppen. 

Aldri skulle ein reise heim att svolten. 

Ei god bestefarhand å holde i. Så stor at barneneven nesten forsvann. 

På natta vart huset fylt av fredelige snork, så uendelig trygt og godt.

 Julemat, nyttårsfest, bursdager, men flest kvardagar. 

Solskinnsdager i hagen med kaffikoppen i den eine handa og vafler i den andre.

Dei var to som gjorde dette huset til ein heim. 

Først reiste den eine, og det vart stillare. 

Så reiste den andre. 

Ein siste gong var barneneven i bestefarhanda. 

No var det min tur til å vere der for deg.