When life give you lemons...

... Run..

Siste del av jobbdagen i dag var det stille, og sånn helt ut av det blå rullet et tungsinn inn over meg. Jeg er ikke sikker på hvorfor, men det er mye som har skjedd både på jobb og privat. Det har vært travelt, det har vært dødsfall og det har vært utfordringer med ungene, men jeg har liksom ikke tatt meg tid til å reflektere over det. Nå begynner ting å roe seg, ting faller på plass og jeg tror i dag var en bivirkning av det. 

Heldigvis har jeg funnet min terapi. Løping. Jeg elsker fortsatt styrketrening, den kjennes godt i kroppen, men det er løpingen som gir meg ro i sjelen. Tanker kan flyte og jeg finner ny energi. Løping er mitt happyplace, min form for mindfullness. Så da jeg kom hjem i dag så løp jeg. Ikke så langt og heller ikke så fort, men det hjalp. Med Rammstein på øret gikk motbakkene lett! Nå håper jeg på en god natts søvn og at morgendagen skal bli bedre..

Peace out og god natt! :-)

Siste mann i mål er en skilpadde

25. april arrangeres maraton i Bergen. Jeg står selvsagt ikke i veien for en utfordring og er påmeldt! Før noen tenker "wow så sprek hun er!", så må jeg få presisere at jeg er på stafettlaget til jobben min og skal definitivt ikke løpe et helt maraton.

Jeg har ønsket meg første etappen som er på 3,3 kilometer og dermed den lengste. Det er sånn passe utfordrende tenker jeg. Om jeg får den gjenstår og se. Selvsagt klarer jeg det, det er tempoet jeg er bekymret for. To onsdager på rad (hadde fri i går da) har vi nemlig løpt 5 kilometer av løypen hver gang. Det vil si at vi er kommet til ca 10 kilometer. Jeg var bekymret for om jeg skulle våge å være med fordi jeg garantert kom til å bli sist, men tok sjansen.

Bekymringen var ikke ubegrunnet. Jeg var desidert sist! Begge gangene... Og helt tydelig den med dårligst form. Den sprekeste av oss er utnevnt til PTen vår og første gangen løp (gikk) han pliktskyldig sammen med meg, men andre gangen tror jeg han ga opp. Det eneste jeg så til dem var ryggene deres et sted langt der fremme! Men men...  Man kan jo bare velge å se positivt på det og legge seg i hardtrening! Satser i alle fall på at jeg løper raskere enn noen motstandere på selve løpsdagen...

Vurderte sterkt å legge inn noen unnskyldninger om korte bein og sånt her, men det ville jo blitt for dumt! Så i noen usette øyeblikk stoppet jeg opp for å knipse noen raske bilder av utsikten fra den vakre Fjellveien i Bergen. Så kunne jeg skylde på dokumentering av treningen.... Eh.. ja.. *kremt*

Sol i alle fall!

Hvor ble de av??

Bergen <3