Medisin mot irritasjon

Kjente at jeg var litt irritert,

men været var jo så fint.

Tok på meg shorts og bikini og 

la i vei opp hjorteløypen.

Fikk ny rekord!

Juhu!

På toppen plasket det ned.

Digre regndråper 

og jeg var jo for dårlig kledd, 

men humøret var i alle fall på topp igjen :-)

Endelig varmt nok for shorts!

Deler min sommerlåt nummer 1 i år med dere. Får ikke nok av denne :-)

When life give you lemons...

... Run..

Siste del av jobbdagen i dag var det stille, og sånn helt ut av det blå rullet et tungsinn inn over meg. Jeg er ikke sikker på hvorfor, men det er mye som har skjedd både på jobb og privat. Det har vært travelt, det har vært dødsfall og det har vært utfordringer med ungene, men jeg har liksom ikke tatt meg tid til å reflektere over det. Nå begynner ting å roe seg, ting faller på plass og jeg tror i dag var en bivirkning av det. 

Heldigvis har jeg funnet min terapi. Løping. Jeg elsker fortsatt styrketrening, den kjennes godt i kroppen, men det er løpingen som gir meg ro i sjelen. Tanker kan flyte og jeg finner ny energi. Løping er mitt happyplace, min form for mindfullness. Så da jeg kom hjem i dag så løp jeg. Ikke så langt og heller ikke så fort, men det hjalp. Med Rammstein på øret gikk motbakkene lett! Nå håper jeg på en god natts søvn og at morgendagen skal bli bedre..

Peace out og god natt! :-)

Siste mann i mål er en skilpadde

25. april arrangeres maraton i Bergen. Jeg står selvsagt ikke i veien for en utfordring og er påmeldt! Før noen tenker "wow så sprek hun er!", så må jeg få presisere at jeg er på stafettlaget til jobben min og skal definitivt ikke løpe et helt maraton.

Jeg har ønsket meg første etappen som er på 3,3 kilometer og dermed den lengste. Det er sånn passe utfordrende tenker jeg. Om jeg får den gjenstår og se. Selvsagt klarer jeg det, det er tempoet jeg er bekymret for. To onsdager på rad (hadde fri i går da) har vi nemlig løpt 5 kilometer av løypen hver gang. Det vil si at vi er kommet til ca 10 kilometer. Jeg var bekymret for om jeg skulle våge å være med fordi jeg garantert kom til å bli sist, men tok sjansen.

Bekymringen var ikke ubegrunnet. Jeg var desidert sist! Begge gangene... Og helt tydelig den med dårligst form. Den sprekeste av oss er utnevnt til PTen vår og første gangen løp (gikk) han pliktskyldig sammen med meg, men andre gangen tror jeg han ga opp. Det eneste jeg så til dem var ryggene deres et sted langt der fremme! Men men...  Man kan jo bare velge å se positivt på det og legge seg i hardtrening! Satser i alle fall på at jeg løper raskere enn noen motstandere på selve løpsdagen...

Vurderte sterkt å legge inn noen unnskyldninger om korte bein og sånt her, men det ville jo blitt for dumt! Så i noen usette øyeblikk stoppet jeg opp for å knipse noen raske bilder av utsikten fra den vakre Fjellveien i Bergen. Så kunne jeg skylde på dokumentering av treningen.... Eh.. ja.. *kremt*

Sol i alle fall!

Hvor ble de av??

Bergen <3

Løp som en tyv

Okei... Historien jeg skal fortelle er kanskje ikke helt sånn, og ja, den engelske versjonen er best.

Dere som kjenner meg og som har fulgt bloggen en stund vet jo at jeg liker en utfordring. I fjor vår var det Bergen- Voss i spinning versjon og Stoltzen. På sistnevnte hadde jeg bloggepause så den har jeg ikke skrevet noe om. I år klinker jeg til med Bergen City Maraton! Riktig nok bare stafett, men jeg skal love at det kan være utfordrende nok for en som både er baktung og kortbeint! Jeg har en drøm om å få første etappe og den er på 3,3 km så det er ingen grunn til å ligge på sofaen denne våren heller!

I går bestemte jeg meg derfor for å løpe 3 km for å se hvor lang tid jeg brukte. Mannen er også begynt å løpe så han tipset meg om en løype. Med friskt mot la jeg i vei. Det var selvsagt ekte bergensvær og jeg ble både våt og kald før den første kilometeren var gjennomført. I mitt stille sinn tenkte jeg at dette blir tungt, men plutselig var to kilometer passert! Da kunne jeg jo ikke gi meg. Jeg skulle klare tre. Tre kilometer kom. Da var jeg midt i løypens lange oppoverbakke. Etter planen skulle jeg pause nå, men jeg tenkte: Pokker heller! Jeg SKAL opp den bakken. Så jeg fortsatte. Den røde mannen på skulderen som vanligvis forteller meg at jeg ikke kan ble så imponert at han faktisk heiet! Etter det var det ikke et alternativ å stoppe. Jeg løp hele veien hjem. 5 kilometer til sammen! Til og med den siste bakken opp som er så lang at det regnet i bunnen og snødde på toppen!

Helt sykt god følelse! Så høy på meg selv da jeg ramlet inn dørene. Skikkelig mestringsfølelse når man klarer noe man egentlig ikke hadde trodd selv. 5 kilometer er riktig nok ikke ekstremt langt, men et sted må man jo begynne og det føles veldig godt å se at en blir bedre og bedre :-) Jeg har sagt det før: kan jeg, ja så kan alle! Det føltes derfor ekstra fortjent å finne veien inn i en varm dusj i går, etterfulgt av en kvelds i regnbuens farger.

Treningspreik: Komme i gang

Dette blir nærmest en slags dobbel betydning siden jeg er en relativt elendig blogger for tiden. Mer korrekt: ikke-blogger. Jeg håper likevel at det snart skal bli bedre og åpner derfor bloggåret 2015 med litt treningspreik.

Ja, for tror dere ikke at et eller annet mystisk har foregått inne i skapet mitt i løpet av høsten? Klærne mine har krympet!

Hmmmm... T-skjorten rekker ikke ned jo!

Det kan selvfølgelig ha noe med at jeg startet julefeiring sånn ca i begynnelsen av november. Så som 80 % av alle andre har jeg nå startet året med forsetter om å nå målet om sommerkroppen 2015. Det blir trening og sunn mat. Selvfølgelig.

For å kickstarte det hele begynte jeg å følge opplegget til Fitfocuse "Fit på 30 dager". Easy! Spesielt fornøyd med at det er fullt utstyrt med en meny som inneholder normale matvarer som en til og med finner på en dårlig utstyrt butikk. Øvelsene så også greie ut så dette skulle gå fint. Det gjorde første økt- og andre økt. På 3. økt derimot innså jeg at den lange juleferien hadde satt sine spor.

På forhånd hadde jeg oppdaget at noen hadde krympet t- skjorten min og om det tok motet fra meg eller ga meg pågangsmot er jeg usikker på. I alle fall hadde jeg med min egen personlige trener på økten. Meg selv i et speilbilde. Mellom hver runde av sirkeltrening møtte jeg meg selv i speilet. I begynnelsen var det tommel opp og heiarop, men etter hvert som ansiktet fikk tilnærmet samme farge som den rosa skjorten min dalte motet. Og da jeg tok meg selv i å jukse på tellingen på ene øvelsen var det bare å skjerpe seg. Aner dere forresten hvor vanskelig det er å ta en korrekt knebøy med en mage som er i veien? Nei, det er bare å innse at dette trenger jeg og det er bare å jobba på! :-) I dag tok jeg derfor noen runder på løpebanen sammen med svigermor og Gasellen.

Om du sliter med motivasjonen slik som meg så har jeg noen tips:

1. Allier deg med en venn. Det er mye lettere om dere er to.
2. Prøv noe nytt og utfordre gjerne deg selv!
3. Bare gjør det! Uansett hvor kort økten er så slår du den personen som ligger på sofaen.

Jeg ser i alle fall fram til å møte sommerkroppen i speilet om noen måneder. Blir du med? :-)

En slik fungerer fint som treningsmanual. Praktisk siden man får tørket støv av den samtidig :-)

Så var det gjort

Tipper dere er rimelig lei av dette maset mitt nå så jeg lover dere at siste ord om Bergen- Voss er sagt. I alle fall i denne omgang. Men jeg gjorde det og jeg fullførte! Jeg følte meg riktig nok litt usikker da jeg våknet. Hadde vært litt for sein i seng og våknet med hodepine. Ahrg! Gikk heldigvis raskt over og 15 minutter før start klokken 10:00 var jeg på plass!

Ute var det typisk Bergensvær og det var for så vidt greit. Inne i salen var det derimot sol og flust med sommerfugler i spente mager. Minuttene før start husker jeg faktisk ikke, plutselig var vi bare i gang! Ruten skulle være tilpasset intensiteten på det vanlige rittet og tunge bakker var omgjort til tunge intervaller. Mannen sa til meg før jeg gikk at jeg fikk bare bite tennene sammen når det ble som verst og tenke at dette klarer jeg. Det skjedde nok noen ganger, ja! Ene instruktøren sa også at vi burde tvinge på oss et smil når vi trengte litt ekstra endorfiner så jeg hadde en periode der jeg desperat lette etter gode tanker som fikk meg til å smile hele tiden! ;-) Etter to og en halv time på setet kom vi til første matstasjon og vi fikk ti minutter pause.

Stemningen var god og bedre ble den da vi oppdaget at det lå deilige boller og ventet. De var veldige gode så skuffelsen ble stor da jeg var så sliten at jeg nesten ikke orket spise! Det var faktisk det største problemet mitt. Jeg slet med å få i meg mat. På andre matstasjon en time senere fikk vi horn og rundstykker som jeg heller klarte å presse i meg, men heldigvis klarte jeg å få i meg litt kjeks og ikke minst, seigmenn! Den siste kraftanstrengelsen før målgang er det fryktede Skjervet. En lang, lang motbakke. Her var det ingen intervaller, bare beinhard jobbing med blytunge bein og lår som tryglet om nåde. På et merkelig vis fikk jeg likevel bena rundt og klokken 14:20 kunne vi slippe jubelen løs i det vi seilte i mål. Slitne, men lykkelige.

I går hadde jeg rimelig vondt i lårene, men i dag har formen vært overraskende fin. Litt stivere enn normalt, men merkelig nok så er det i brystet jeg har mest gangsperr så glemte nok den gode holdningen innimellom. Vi hadde fem forskjellige instruktører underveis og alle gjorde en fantastisk jobb. Det var tungt, men også veldig mye latter. Jeg er i alle fall veldig fornøyd med egen innsats. Aldri før har jeg utfordret meg selv på en sånn måte og at jeg fullførte viser at jeg er på god vei i den retningen jeg vil. Jeg fikk også tilbud i går om å sykle det ekte Bergen- Voss sammen med et annet team. Det blir nok ikke i år selv om jeg må innrømme at det frister... I dag har jeg surfet på god følelsen og den ekstra energien som tydeligvis er en bieffekt av en slik kraftanstrengelse. Dette var første gang jeg utfordret meg selv stort, men definitivt ikke siste! :-)

Kvelden før dagen

Tiden har gått fort og det er allerede kvelden før den store dagen hvor jeg skal spinne Bergen- Voss. Jeg skal tilbringe ca fem timer på dette sykkelsetet og jeg frykter at noen må brekke meg av det etter endt økt. Nå er jeg både spent og litt skeptisk til det hele, men mest av alt så kribler det litt i magen. Jeg har aldri før utfordret meg selv på denne måten og selv om jeg var veldig bestemt da jeg meldte meg på må jeg innrømme at det bodde en tviler i meg. Likevel så klarte jeg det. På tirsdag kunne jeg levere inn fullført skjema. Jeg har offisielt lagt 15 ulike spinningtimer bak meg. Intervall , høyintensitetstimer og langkjøring. Man burde tro jeg skulle være godt rustet, men det vil dagen i morgen vise. Jeg må bare huske å sette mobilen på lading og gjøre alt klart i kveld slik at jeg ikke glemmer noe! Mobilen skal jeg bruke til å holde kontroll på pulsen og så blir det nok garantert tatt noen dokumentasjonsbilder underveis ;)

Løypeoversikt lagt ut på Arna Treningssenter sin facebookside

På papiret ser jo løypen lett ut, men kan tenke meg at det blir noe annet når man sitter der og trør. Det er uansett ikke et alternativ å ikke delta eller fullføre. Til mål skal vi! Oppladningen min i kveld har bestått av en test i tålmodighet siden jeg i et svakt øyeblikk inngikk en avtale med Snute om at vi skulle slutte med smokken samme helg som jeg skulle gjennomføre dette prosjektet og mannen skulle på den månedlige gatheringen med jobben. Selv om det var fristende så kunne jeg ikke så godt trekke meg fra den avtalen så i kveld ble det legging uten smokk. Jeg hadde forventet meg hylgrining og skriking, men det var det lite av. Alt i alt så må jeg si at det gikk overraskende bra selv om jeg var litt svett der en liten stund :)

I mangel på smokk ble det foldede hender 

Så nå er det bare for meg å legge bena høyt på sofaen og gå i gang med oppkarbingen til morgendagens kraftanstrengelse. Jeg er klar!

Ukens sunne snacks og en rekord

Dere husker kanskje at jeg snakket om svigermor som forsøkte å lokke meg med på en lengre løpetur? Vel, jeg kan si så mye at hun klarte det. Jeg hadde ingen unnskyldning i ermet og jeg kunne jo selvsagt ikke innrømme at jeg egentlig var livredd for at jeg aldri skulle klare å holde følge med henne. Med hjertet i halsen og en djevel i bakhodet gjorde jeg meg derfor klar. Snipp hadde også veldig lyst til å være med så siden våren er kommet til Bergen ble vi enige om at han kunne sykle ved siden av. I mitt stille sinn tenkte jeg: YES! Da hadde jeg liksom en unnskyldning dersom jeg måtte løpe litt senere og kanskje gå litt innimellom. Jada.. man skulle nesten tro jeg ikke visste hvordan en sykkel fungerte! Snipp holdt seg i betryggende avstand langt foran oss og svigermor var supersnill og holdt følge med meg hele veien. Resultatet ble at jeg som tidligere bare hadde klart å løpe litt over en kilometer sammenhengende løp nesten 3,5 kilometer sammenhengende! Jeg var så lykkelig at jeg hadde lyst til å hoppe, men hoftene mine var totalt ødelagt så det var egentlig bare å strekke litt på bena for så og løpe hjem igjen før en stivnet helt. På veien hjem klarte Snipp å sykle fra oss så jeg ble så stresset fordi vi ikke så ham igjen at jeg helt glemte hvor sliten jeg var. Derfor kan jeg tipse om framgangsmåten dersom man ønsker ny løperekord:

1) Send arvingen på sykkel foran deg

2) Ta med deg svigermor

Resten av kvelden ble tilbragt på sofaen. Jeg klarte akkurat å krøke meg i seng. Det må også innrømmes at det var noen sure, motvillige bein som nå i kveld gjennomførte halvannen times spinningøkt, men det er absolutt verdt det! På grunn av ovennevnte hendelser kommer derfor ukens sunne snacks litt sein. Bedre seint enn aldri, eller?

Vaniljepudding med jordbærdekke

2 porsjoner

Bunn:

1 ss smeltet smør/margarin

1 ss havregryn

1 dl gresk yogurt/yogurt naturell

1 dl vaniljekesam/ vanlig kesam

1 skvis sitronsaft

Vaniljepulver eller vaniljeessens etter ønske

2 plater gelantin

Lokk:

Ca 5 frosne jordbær ( litt flere om de er ferske)

2 ss vann

1 ss sitron

1 plate gelantin

5 dråper stevia berries eller 1 ss honning/annen sirup

Framgangsmåte:

Bland havregryn med smøret og trykk det ned i en form. Legg gelantinen i bløt og bland sammen de andre ingrediensene før du smelter 2 plater av gelantinen i ca en teskje med vann og sitronsaften. Bland det med yogurt- kesam blandingen og hell det over havregrynene. Sett kjølig mens du lager lokket. Ha jordbær i en kjele sammen med vann og sitronsaft. Kok til bærene er myke og kjør det så noen runder med stavmikser eller lignende. Sett kjelen tilbake på platen og ha i gelantinen. Rør til denne er smeltet. Tilsett ønsket søtning.

Dette hadde vi som preworkout måltid i går. Smaker godt samtidig som det er veldig mettende. Smaksmessig kan slike sunnere desserter eller snacks selvsagt aldri måle seg med the real thing, men på en vanlig hverdag er det kjekt å kunne unne seg en en slik så klarer en seg kanskje å holde seg til en dag i uken med alt det andre? :)

Ønsker dere en fin kveld!

  

En fantastisk start

Snipp, Snapp og Snute har foreldrefri helg sammen med kjekke besteforeldre så jeg benyttet anledningen til å teste ut min første spinning langkjøring! Jeg må ha fem av disse for å få spinne Bergen- Voss og siden jeg ikke visste helt hvordan jeg kom til å være etterpå var det greit at de små ikke var hjemme. Timen går hver lørdag kl. 1015 og allerede på vei til senteret kjente jeg energien komme. I dag er det nemlig vår i verdens vakreste by!

Jeg trodde en langkjøring var på to timer og var ikke helt sikker på om jeg ble glad eller skuffet da den viste seg å bare være halvannen time. Instruktøren kom inn og luktet som sololje og sommer, morgensolen rakk akkurat over gulvet inn senteret og snek seg inn døren. Musikken smøg seg ut gjennom anlegget, inn i kroppen og satte bena i gang. Lykkefølelsen i kroppen steg i takt med tempoet og etter en time hadde jeg fortsatt tonnevis med energi. Det ble fortalt vitser. Vi smilte, vi lo, vi svettet og vi trødde til musklene i bena nesten tryglet om nåde. Men bare nesten. En langkjøring er rolig tempo, ikke høyintensiv. Jeg merket at kroppen var fornøyd. Etter hvert som vi kom ut i timen ba den om mer. Mer motstand. Det er en veldig god følelse når kropp og hode spiller på lag. Kvart på tolv steg vi av syklene og jeg kunne ikke annet enn å smile. Nå gleder jeg meg allerede til neste langkjøring på tirsdag!

Nå føles det som vi har hele lørdagen foran oss og jeg lurer på hva jeg skal bruke den til! Mest av alt har jeg lyst ut for å kjøpe meg rosa spinningsko, men jeg tror kanskje jeg bør investere i et belte, eller ny bukse! Tro det eller ei... Buksene mine er blitt for store! :)

God lørdag og god helg! :)

Endorfinrus

Jeg tok jo som kjent mine første famlende steg inn i en joggers verden i høst. Så kom snøen. Nå har jeg derimot blomstret på nytt og hatt tre løpetreninger på en uke. I går var det som om alt løsnet og kroppen kjentes fin. Endorfinene formelig raste gjennom kroppen. Sjelden eller aldri har jeg hatt en slik økt hvor jeg formelig boblet over av glede under selve økten! Etterpå, ja, men under, nei! Ny rekord i km ble det også!

Selv om jeg ikke har de helt store resultatene å vise til så er det stort for meg. For to år siden hadde det å løpe vært helt utenkelig. Jeg hadde lyst til å trene, men hadde fortsatt ikke funnet min vei. Nå derimot har jeg en helt annen følelse! I begynnelsen var det ikke noe mål å bli slank, fit eller whatever. Jeg skulle bare begynne å like trening. Det har jeg klart! Det rareste var i grunn å oppdage at jeg liker allsidig trening. Jeg liker rett og slett å bruke kroppen. I fjor jaktet jeg fjelltopper og gjennomførte mitt første motbakkeløp. Jeg har utfordret meg selv på flere områder enn det jeg i utgangspunktet hadde tenkt. Når jeg ser meg tilbake kjenner jeg at jeg er ørlitegranne stolt over det jeg har oppnådd. Selv om det ikke var vektnedgang som har vært målet så tror jeg kroppen har forandret seg litt også...

T.v august 2012 og t.h august 2013

Nå er det på tide å utfordre seg igjen. Siden jeg befant meg i en slags rus i går løp jeg like godt innom treningssenteret og meldte meg på "Bergen-Voss". Det betyr at jeg må delta på minst 15 spinningtimer fram til 5. april hvor det hele da avsluttes med en 5 timers spinningøkt. Dette er altså ikke den ekte utgaven, men jeg tenker det blir spennende å se om jeg klarer å gjennomføre :) Jeg tenker Mr. B er stolt av rekrutten sin nå! Mens alle andre fniste av mine hårete mål så stod han på sidelinjen og heiet meg i gang! Hadde det ikke vært for han hadde jeg sikkert gitt opp i første motbakke :)

Så ønsk meg lykke til da! :)

Da svigermor løp fra meg..

Det er nyttår og de obligatoriske nyttårsløftene er avlagt. Jeg har riktig nok ingen. Jeg er bare ofre for andre sine. Mannen har nemlig bestemt seg for at 2014 er det perfekte året for å starte trening så nå blir jeg pisket avgårde på trening så snart anledningen byr seg!

Illustrasjonsfoto, han pisker meg ikke bokstavelig! :)

Jeg har jo etterlyst slikt engasjement lenge så misforstå meg rett, jeg klager slett ikke. Og da svigermor inviterte til noen runder på løpebanen var jeg heller ikke sen å be. Jeg snørte på meg joggeskoene og stilte med friskt mot.

Jeg er klar!

Svigermor er jo noen år eldre enn meg og siden jeg antar at min kondisjonsalder er sånn ca 20 år eldre enn meg selv tenkte jeg vi burde være på samme nivå. Men neida... Det eneste jeg så til svigermor var ryggen hennes! Jeg peste meg rundt banen en runde og kjente at det var behov for noen støttesteg. Jeg minnet meg selv på at Mr. B sier det er helt lov å gå litt også. Vil tro han kanskje ikke mente etter en runde, menmen. Etter tre runder fikk jeg pipelyd i hodet og blodsmak i munnen som gjorde meg helt kvalm. Svigermor løp fortsatt. Til slutt endte det med 2,45 km på meg. Vanligvis ville jeg vært fornøyd med dette, men jeg innser herved at det må hardt arbeid til. Visst er det dritkult med sprek svigermor, men når svigermor løper fra deg... da er grensen min nådd! ;) Så takk svigermor for at du tok meg med, jeg gleder meg til flere løpeturer! :)

2014

Da skriver vi 2014! Jeg har troen på at dette blir et flott år. Jeg er ikke så glad i nyttårsforsetter så jeg har egentlig ingen, men jeg tenker at et nytt år er en unik mulighet til å starte litt på nytt. På den agendaen har jeg derfor noen punkt. Jeg skal blant annet bli flinkere til å planlegge og organisere. I den forbindelse har jeg også lyst til å bli flinkere til å spare. Der er vi ikke god i det hele tatt! Så om du har noen sparetips tar jeg gjerne i mot. Alle bilproblemene har nemlig spist relativt mye av egenkapitalen vår.. Selvsagt vil jeg også fortsette, og helst bli enda litt bedre, med en sunn livsstil som inkluderer både mat og trening! Jeg fikk jo aldri oppdatert dere på juleutfordringen min siden jeg ble syk. Omgangssyken ødela også litt av framgangen min, men jeg nådde målsetningen min om økt fokus på aktivitet i hverdagen! :)

2014 har startet bra så langt. I går gikk jeg laaaang tur med en venninne og i dag har jeg endelig hatt en styrkeøkt etter alt for lang tid uten. Det gikk litt trått og jeg tok det forholdsvis med ro, men heldigvis har jeg klart å holde styrken vedlike selv om jeg ikke direkte har trent styrke. Neste gang vet jeg derfor at jeg kan ta mer i! :)

Har du et nyttårsforsett? :)

Det snør, det snør

.. og det er jo både fint og flott. Det kom liksom bare litt brått på. Min nyoppdagede lidenskap for jogging måtte utgå grunnet is i veien og løpebroddene var tydeligvis utslitt fra i fjor (??). I steden la jeg ut på langtur med en venninne og da ble hele 8 km asfalt tråkket opp. Deilig og forfriskende. Månen var også oppe så det ble nærmest en måneskinnstur :-)

Snøen lå riktig nok ikke mange dagene. Den ene dagen så det slik ut:

To dager senere ble jeg overrasket av regn da jeg gikk ut fra jobb etter 8 timers arbeidsdag. I Bergen snur det med andre ord fort! Snøen er forøvrig tilbake i dag. Spent på hvor lenge den blir liggende denne gangen.

Værendringen fikk meg likevel til å innse at utesesongen definitivt er over og treningssenteret som jeg velvillig har støttet i månedsvis ble innvilget et besøk. 

Jeg trodde jeg startet forsiktig med en spinningtime, men det viste seg at denne timen var todelt. 30 minutter spinning og 30 minutter styrke. Spinningen var fantastisk! Jeg er derimot ikke så glad i styrketrening i gruppe så de 30 minuttene ble litt bortkastet for min del. Dessverre. Ellers hadde timens tidspunkt vært perfekt!

Nå er det snart klart for Snipps første cup! Vi er alle spente. Mest på om han holder seg på banen gjennom hele kampen! 

( Mobilblogg siden vi er inne i en dårlig periode. Trådløst nettverk svikter, nettbrettet er ustabilt, vaskemaskinen funker ikke og ikke minst har bilen vår stått i ro i snart en måned :-()

Mestring

Frostrøyken står som en grå sky ut av munnen. Pannebåndet klistrer seg inntil den svette pannen og jeg vet at håret har spredt seg i alle retninger. Bassen i øret og hjertet banker i en jevn utakt. Jeg jogger. Musklene skriker i protest. Ber om nåde. Hjernen ber meg stoppe. "Du klarer ikke mer nå." Jeg overbeviser hjernen om det motsatte. Bare litt til. Og så enda litt til. Den kalde luften brenner mot kinnene. Farger dem eplerøde. Min egen pust kan høres som en gjenklang i hodet. Rytmisk og sterk. Jeg lever. Jeg jogger. Jeg mestrer! Det er det siste som kjennes best. Å vinne over sine egne tanker. Å kunne løpe litt lenger enn sist. Å kunne flytte sin egne grenser. Da er mestringsfølelsen komplett. Da gjør det heller ikke noe om det er kaldt eller regn ute. Mestre kan man gjøre uansett vær. Det er bare å finne fram joggeskoene! :-)

Dag 8 og 9 av et nytt liv

Jeg kom til å tenke på at jeg kanskje bombaderer dere med disse oppdateringene så kanskje jeg skal roe det litt ned? Jeg vil jo ikke framstå som superflink eller si at jeg er bedre enn noen andre. Jeg gikk for eksempel på en skikkelig sjokoladesmell her om onsdagen må jeg innrømme *sukk*. Så nå skal jeg prøve å oppdatere litt sjeldnere slik at dere ikke spyr over selvskrytet mitt :) Jeg vil jo helst inspirere og ikke kvele dere!

Men altså. Onsdag tok jeg meg en løpetur på 3 kilometers runden min og vet dere.. den første kilometeren løp jeg sammenhengende. Det er første gang jeg noen sinne har klart å løpe så langt sammenhengende og jeg er nærmest sprekkeferdig av stolthet. Jeg var nær ved å gi opp et par ganger, men jeg visste sånn ca hvor jeg ville få beskjed på øret om at jeg hadde løpt en kilometer så jeg bet tennene sammen. Og klarte det! Nå skal det sies at det i hovedsak var nedoverbakke den veien, men det krever litt det også. Slet litt mer med å komme meg opp igjen og den siste biten gikk på ren vilje og med hjelp fra verdens beste cardiolåt på øret: 

Rett utenfor husdøren fikk jeg beskjed om at jeg hadde passert 3 kilometer og det var jeg fornøyd med. I ekstase over tiden glemte jeg selvsagt å slå av Runtasticen så den viser noen minutter mer enn jeg faktisk brukte, men man kan likevel se en liten forbedring:

Nå løp jeg riktig nok ikke like langt begge gangene, men om man ser på tidene er jeg over ett minutt bedre på første kilometeren! Hvorfor elevation viser så forskjellig forstår jeg ikke siden jeg jo faktisk løp samme veien begge gangene! :)

Dagen i går var ikke så mye å skryte av treningsmessig. Det ble noen småturer med rask gange så jeg holdt meg i alle fall i aktivitet.

Ønsker alle en god fredag! :)

Dag 7 av et nytt liv

De siste dagene har vi hatt en syk Snute hjemme. I går jobbet jeg riktig nok hjemmefra mens pappaen tok seg av den syke. Det er likevel ikke alltid like lett å være en syk mammadalt når mamma faktisk er i nærheten så en stund satte han seg i protest utenfor døren til rommet hvor jeg jobbet samtidig som han proklamerte med at "Jeg venter litt her, mamma!". Da er det litt vanskelig å være mamma også. Jeg er likevel bevisst på at dersom jeg er på jobb så er jeg på jobb. Uansett om kontorplassen min er her eller der. Det ble derfor en stillesittende innedag for oss begge så da trengte både jeg og Snute litt bevegelse på ettermiddagen. Da jeg gjorde meg klar til dagens HIIT gjorde derfor Snute det samme. Da var det av med buksen og på med Snipps nye fotballsko som jo er et par, tre, fire nummer for store. Det var så vidt han klarte å holde balansen på det glatte gulvet og jeg var veldig glad for at de fleste øvelsene skulle gjøres liggende. Jeg hadde gledet meg til denne HIITen. Øvelsene var litt utenom det vanlige og inkluderte blant annet enn ball. Herrefred så TUNGT det var. På videoen virket alt så lett, men jeg slet virkelig med både teknikk og utholdenhet. Likevel er dette helt klart øvelser jeg skal forsøke meg på igjen for de tok godt tak i musklene. Neste gang skal jeg se om jeg ikke finner en ball med nok luft i, kan være det hjelper på teknikken i alle fall...... ;)

Snute har skjønt det...

Litt senere på kvelden fikk jeg melding fra en venninne med spørsmål om jeg ville være med ut på en luftetur og etter en dag inne var det lett å si ja. Så da fikk jeg også lagt til en 3 kilometers powerwalk på aktivitetsbudsjett mitt. Det er faktisk utrolig deilig å komme seg ut på slike turer på kvelden til tross for mørketiden. Jeg foretrekker jo også mer å kunne kle på meg enn å kle av meg så det å kunne iføre seg varme klær som lue og votter syns jeg er helt topp. I tillegg fikk jeg ny regnbukse til bursdagen min så nå blir jeg ikke våt lenger når det regner. Den gamle regnbuksen min gjorde meg mer våt på innsiden enn på utsiden så jeg trengte virkelig en ny. Etter denne powerwalken sa jeg meg fornøyd med dagens aktiviteter og sank ned i sofaen med god samvittig resten av kvelden! :)

Vann og litt lesing gjør godt etter en treningsøkt!

Dag 4 & 5 av et nytt liv

Det ble rett og slett ikke tid til noe innlegg i går, men lørdagen skjedde det ikke så mye uansett. Jeg tok meg en runde HIIT på formiddagen og det svir fortsatt godt i muskulaturen etter den økten. Au. Øvelsen jeg kjørte var som følger:

1 | 3 x squat jump + knee jump + push up

2 | Plank kick outs 

3 | Lunge jump

4 | Diamond push ups

Når man er ferdig begynner man på nummer 1 igjen og man gjentar runden totalt tre ganger. Hver øvelse kjøres i 50 sekunder med 10 sekunders pause i mellom. Du finner video av øvelsen her. 

Søndag dro jeg og guttene til Bergen. Jeg hadde en avtale med en venninne om å dra opp på Fløyen. Vi var kjempe heldige med været og den vakre byen vår viste seg fra sin desidert beste side. Se bare her:

Vi tok Fløibanen opp, men gikk ned igjen etter å ha spist niste, kjeks og drukket kakao på toppen. Det er et stykke å gå, men det var ikke veldig mye klaging fra de små. Snute benyttet anledningen til å ta en aldri så liten lur på ryggen min. Jeg klarte endelig å stille inn bæremeisen skikkelig så det ble god trening på beina i går. Jeg foretrekker å bære i bæresele, men så lenge jeg er alene på tur er bæremeisen best siden den har plass til drikkeflasker og diverse i en ekstra lomme. Treningen i går bestod derfor i ca 8 kilometers gang til sammen. Ikke rart ungene sovnet som små lys  i går kveld :)

Håper alle får en fin mandag!

Dag 2 av et nytt liv

Dag 2 av denne utfordringen hadde jeg planer om å starte med en ny HIIT. Da klokken ringte så alt for tidlig fant jeg ut at jeg ikke var helt der enda. Resten av dagen antok jeg ville bli treningsløs siden det på kvelden endelig var duket for jentemiddag på jobb. Vi hadde gledet oss i ukesvis. For å gjøre en lang historie kort ble gleden kortvarig. Vi jenter hadde det veldig gøy med masse latter og moro, men å vente to timer på mat som var av heller elendig kvalitet var ikke noe stas. Jeg glemte å ta bilder til dere for da maten endelig kom var jeg utsultet! Vi fikk riktig nok litt ekstra mat som kompensasjon med det resultat at jeg nærmest trillet ombord på toget etter middagen fordi jeg var ubehagelig mett! Dessverre var det ikke på gode smaker. Takknemlig var jeg for at det gikk buss mesteparten av veien videre fra der toget stoppet... Vel.. det var helt til jeg oppdaget at den kun gikk en gang i timen og det var ikke på min side av timen selvfølgelig! Så da måtte jeg gå hjem. Hjemveien er 2,1 km hvor minst 2 km er oppoverbakke. Det er jeg sikker på! Men rask gange i motbakke må jo være god trening så det fikk være trøsten :-)

Hvor rask gangen var er sikkert relativt, men jeg ble i alle fall svett!

Håper alle får en fin fredag!

(mobilblogg)

Ps. Siste del av Gladiatorhistorien min er ute NÅ! :-)

Et nytt liv

Mannen har utfordret meg til å begynne et nytt og bedre liv. Nå har jeg jo for så vidt forsøkt på dette i lengre tid, men i det siste må jeg gjerne innrømme at det har sklidd litt ut. Jeg har også følt meg litt alene om dette prosjektet hjemme så når mannen nå vil hive seg på tar jeg selvsagt utfordringen. Nå må jeg bare få lov til å advare sånn tidlig i dette innlegget om at dette blir et innlegg utenom min komfortsone og det er fare for at det kan dukke opp ubehagelige bilder i form av både innhold og kvalitet. Hvordan tar man egentlig selfies?? Jeg føler jeg har for korte armer til sånt i alle fall.

Men altså. Here we go. Jeg er i grunn ikke så opptatt av vekt eller hvordan jeg ser ut. I hovedsak anser jeg det som viktigst hva som er på innsiden. Nå må jeg likevel innse at jeg kanskje har latt det skure og gå litt for lenge og når det dukker opp bilder av meg så blir jeg så sjokkert at jeg holder på å falle om. Personen på bildet ser nemlig slett ikke ut som den personen jeg hilser på i speilet hver morgen. Virkeligheten slår meg i ansiktet med et realt smekk med andre ord. Visst er det bra å være snill og grei og god på innsiden liksom, men helsen er faktisk litt viktig den også. Så når fettprosent, bmi og alle andre mål blinker rødt mot meg så tenker jeg at det bør gjøres noe før det er for sent.  Jeg har besteforeldre på begge sider som har fått diabetes 2 og hjerteproblemer så jeg vil anse at jeg ligger i en høyrisikosone akkurat der. I tillegg så kan jeg skryte så mye jeg vil over at jeg ikke bryr meg det minste om utseende, men jeg har en liten ting som faktisk plager meg litt- og det er denne:

Beklager igjen for elendig kvalitet!

Okei.. det der føltes ikke bra. Ingen komfortsone i sikte. Når man ser det forfra ser det ikke like ille ut...

 Jeg er vanligvis ikke så skjev heller.. ;)

... men med en gang jeg kommer i profil blir folk usikker på om de skal gratulere meg med nummer fire eller om jeg rett og slett bare er godt satt om man kan si det slik. Det må jeg innrømme at kjennes litt ubehagelig. Så nå har jeg bestemt meg for å legge meg litt i selen en måneds tid. Greit å ha litt grunnlag før julefeiringen tar til tenker jeg. Alt dette deler jeg selvsagt på bloggen. Bloggen var jo i utgangspunktet ment som en treningsblogg, men jeg ser innleggene mine om familie og det å være mamma til tider er mer populære så for dere som foretrekker disse innleggene;  det er ikke slutt på dem! J Jeg skal forsøke å gjøre treningen underholdende så kanskje dere får lyst til å henge dere på etter hvert?

Jeg tok en kickstart i går med to treningsøkter.
1. HIIT ( High Intensity Interval Training) på kjøkkengulvet. Jeg har oppdaget noe som heter Nordic HIIT. Her blir det lagt ut en ny video med HIIT hver dag. Hver økt er på rundt 12 minutter og i de 12 minuttene jobber man så dette er god trening! Har en plan om å få fulgt så mange som mulig av disse øktene denne måneden. Husk at 15 minutters trening er ca 1,5 % av dagen din.. ;)
2. Løpeøkt. Jeg klarer ikke de helt lange strekkene, men fant meg en rute på ca tre km i går. De første 2,3 løp jeg så godt som sammenhengende og det er jeg fornøyd med. Jeg klarte til og med å pushe meg selv litt. Litt til nå. Bare bort til det gjerdet. Neida! Du klarer å løpe til enden av gjerdet! Mestring i form av trening er en god følelse! J Den siste kilometeren gikk jeg fordi jeg måtte innom butikken for å handle brød.

Nå håper jeg bare dere ikke gir meg opp selv om det er mye fram og tilbake med meg her, men at dere blir med og heier meg framover!

Motbakkeløp

I går befant jeg meg i den vakre Modalen hvor jobben min har hovedkontor. En av dagens begivenheter var motbakkeløpet Nestavatnet Opp! Det var slett ikke en selvfølge at jeg var påmeldt for jeg trodde egentlig jeg skulle delta i en mosjonsklasse uten tidtaking og konkurransepress. Der tok jeg feil. Mosjonsklassen var nemlig ikke- eksisterende! Så da hadde jeg altså min debut i et motbakkeløp.

Vant loddtrekningen og fikk første startnummer i jenteklassen!

Jeg mener det er viktig å sette seg realistiske mål så målene mine var først ut og sist opp og forhåpentligvis en tid under 30 minutter. Jeg klarte begge med glans! Det hevdes at jeg hadde en tid på 27 minutter. Vinneren var 12 minutter før meg, men jeg er storfornøyd meg en innsats. Jeg fullførte og jeg deltok. For ett år siden hadde jeg ikke tenkt på det en gang og raskt trukket meg om jeg oppdaget at det gikk på tid. Jeg fokuserte på at jeg skulle ha det kjekt. Til tross for sprengt smerteterskel mesteparten av veien holdt jeg det gående, bet tenna sammen og karret meg over målstreken mens jeg så stjerner og tredobbelt av alt! Man kan med andre ord fint komme helt sist i et motbakkeløp og være strålende fornøyd! Jeg ligger likevel allerede i hardtrening til neste års løp. Da har jeg planer om å hente inn pris for beste forbedring ;)

Opp dit ja.. selvfølgelig!

Resten av kvelden gikk smertefritt med god mat og hyggelig selskap og ekstremt god underholdning. Til og med litt fyrverkeri fikk vi se. Når man blir best i test i sin bransje fire år på rad må det selvsagt feires på skikkelig vis!

Litt etter midnatt tok vi farvel med Modalen i denne omgang og etter to timers kjøring kunne jeg endelig krype til sengs. Sliten både med tanke på tidspunkt og den fysiske anstrengelsen jeg hadde gjennomført, men akk så fornøyd! Jeg har i alle fall lært at man ikke skal nøle når man blir utfordret, men bare hoppe i det!

Litt av vakre Modalen

God helg alle sammen! :)