Et nytt liv

Mannen har utfordret meg til å begynne et nytt og bedre liv. Nå har jeg jo for så vidt forsøkt på dette i lengre tid, men i det siste må jeg gjerne innrømme at det har sklidd litt ut. Jeg har også følt meg litt alene om dette prosjektet hjemme så når mannen nå vil hive seg på tar jeg selvsagt utfordringen. Nå må jeg bare få lov til å advare sånn tidlig i dette innlegget om at dette blir et innlegg utenom min komfortsone og det er fare for at det kan dukke opp ubehagelige bilder i form av både innhold og kvalitet. Hvordan tar man egentlig selfies?? Jeg føler jeg har for korte armer til sånt i alle fall.

Men altså. Here we go. Jeg er i grunn ikke så opptatt av vekt eller hvordan jeg ser ut. I hovedsak anser jeg det som viktigst hva som er på innsiden. Nå må jeg likevel innse at jeg kanskje har latt det skure og gå litt for lenge og når det dukker opp bilder av meg så blir jeg så sjokkert at jeg holder på å falle om. Personen på bildet ser nemlig slett ikke ut som den personen jeg hilser på i speilet hver morgen. Virkeligheten slår meg i ansiktet med et realt smekk med andre ord. Visst er det bra å være snill og grei og god på innsiden liksom, men helsen er faktisk litt viktig den også. Så når fettprosent, bmi og alle andre mål blinker rødt mot meg så tenker jeg at det bør gjøres noe før det er for sent.  Jeg har besteforeldre på begge sider som har fått diabetes 2 og hjerteproblemer så jeg vil anse at jeg ligger i en høyrisikosone akkurat der. I tillegg så kan jeg skryte så mye jeg vil over at jeg ikke bryr meg det minste om utseende, men jeg har en liten ting som faktisk plager meg litt- og det er denne:

Beklager igjen for elendig kvalitet!

Okei.. det der føltes ikke bra. Ingen komfortsone i sikte. Når man ser det forfra ser det ikke like ille ut...

 Jeg er vanligvis ikke så skjev heller.. ;)

... men med en gang jeg kommer i profil blir folk usikker på om de skal gratulere meg med nummer fire eller om jeg rett og slett bare er godt satt om man kan si det slik. Det må jeg innrømme at kjennes litt ubehagelig. Så nå har jeg bestemt meg for å legge meg litt i selen en måneds tid. Greit å ha litt grunnlag før julefeiringen tar til tenker jeg. Alt dette deler jeg selvsagt på bloggen. Bloggen var jo i utgangspunktet ment som en treningsblogg, men jeg ser innleggene mine om familie og det å være mamma til tider er mer populære så for dere som foretrekker disse innleggene;  det er ikke slutt på dem! J Jeg skal forsøke å gjøre treningen underholdende så kanskje dere får lyst til å henge dere på etter hvert?

Jeg tok en kickstart i går med to treningsøkter.
1. HIIT ( High Intensity Interval Training) på kjøkkengulvet. Jeg har oppdaget noe som heter Nordic HIIT. Her blir det lagt ut en ny video med HIIT hver dag. Hver økt er på rundt 12 minutter og i de 12 minuttene jobber man så dette er god trening! Har en plan om å få fulgt så mange som mulig av disse øktene denne måneden. Husk at 15 minutters trening er ca 1,5 % av dagen din.. ;)
2. Løpeøkt. Jeg klarer ikke de helt lange strekkene, men fant meg en rute på ca tre km i går. De første 2,3 løp jeg så godt som sammenhengende og det er jeg fornøyd med. Jeg klarte til og med å pushe meg selv litt. Litt til nå. Bare bort til det gjerdet. Neida! Du klarer å løpe til enden av gjerdet! Mestring i form av trening er en god følelse! J Den siste kilometeren gikk jeg fordi jeg måtte innom butikken for å handle brød.

Nå håper jeg bare dere ikke gir meg opp selv om det er mye fram og tilbake med meg her, men at dere blir med og heier meg framover!