Så var det gjort

Tipper dere er rimelig lei av dette maset mitt nå så jeg lover dere at siste ord om Bergen- Voss er sagt. I alle fall i denne omgang. Men jeg gjorde det og jeg fullførte! Jeg følte meg riktig nok litt usikker da jeg våknet. Hadde vært litt for sein i seng og våknet med hodepine. Ahrg! Gikk heldigvis raskt over og 15 minutter før start klokken 10:00 var jeg på plass!

Ute var det typisk Bergensvær og det var for så vidt greit. Inne i salen var det derimot sol og flust med sommerfugler i spente mager. Minuttene før start husker jeg faktisk ikke, plutselig var vi bare i gang! Ruten skulle være tilpasset intensiteten på det vanlige rittet og tunge bakker var omgjort til tunge intervaller. Mannen sa til meg før jeg gikk at jeg fikk bare bite tennene sammen når det ble som verst og tenke at dette klarer jeg. Det skjedde nok noen ganger, ja! Ene instruktøren sa også at vi burde tvinge på oss et smil når vi trengte litt ekstra endorfiner så jeg hadde en periode der jeg desperat lette etter gode tanker som fikk meg til å smile hele tiden! ;-) Etter to og en halv time på setet kom vi til første matstasjon og vi fikk ti minutter pause.

Stemningen var god og bedre ble den da vi oppdaget at det lå deilige boller og ventet. De var veldige gode så skuffelsen ble stor da jeg var så sliten at jeg nesten ikke orket spise! Det var faktisk det største problemet mitt. Jeg slet med å få i meg mat. På andre matstasjon en time senere fikk vi horn og rundstykker som jeg heller klarte å presse i meg, men heldigvis klarte jeg å få i meg litt kjeks og ikke minst, seigmenn! Den siste kraftanstrengelsen før målgang er det fryktede Skjervet. En lang, lang motbakke. Her var det ingen intervaller, bare beinhard jobbing med blytunge bein og lår som tryglet om nåde. På et merkelig vis fikk jeg likevel bena rundt og klokken 14:20 kunne vi slippe jubelen løs i det vi seilte i mål. Slitne, men lykkelige.

I går hadde jeg rimelig vondt i lårene, men i dag har formen vært overraskende fin. Litt stivere enn normalt, men merkelig nok så er det i brystet jeg har mest gangsperr så glemte nok den gode holdningen innimellom. Vi hadde fem forskjellige instruktører underveis og alle gjorde en fantastisk jobb. Det var tungt, men også veldig mye latter. Jeg er i alle fall veldig fornøyd med egen innsats. Aldri før har jeg utfordret meg selv på en sånn måte og at jeg fullførte viser at jeg er på god vei i den retningen jeg vil. Jeg fikk også tilbud i går om å sykle det ekte Bergen- Voss sammen med et annet team. Det blir nok ikke i år selv om jeg må innrømme at det frister... I dag har jeg surfet på god følelsen og den ekstra energien som tydeligvis er en bieffekt av en slik kraftanstrengelse. Dette var første gang jeg utfordret meg selv stort, men definitivt ikke siste! :-)