Rosablogg fra Gdansk

Nå tenker dere sikkert at jeg har skrevet feil. At det skulle vært reiseblogg og ikke rosablogg, men nei. Under oppholdet i Gdansk var det noen kloke sjeler i reisefølget mitt som kunne konkludere med at jeg skriver rosablogg. Javel da. Så blir det rosablogg. Ja, i alle fall sånn ca for jeg aner jo ikke hvordan man skriver en rosablogg!

Så tilbake til reisen.Vi skulle dra tidlig torsdag så ungene ble levert til svigermor for overnatting onsdags kveld slik at mannen kunne få meg trygt avgårde til flyplassen. Med sånn et lite snev av skepsis til å fly må jeg innrømme at et lite, sånn halvveis ukjent flyselskap ikke akkurat fikk meg til å føle meg tryggere, men det rosa flyet ( passet jo bra i forhold til rosa blogg!) fraktet oss med presisjon til Gdansk. Heldigvis.

Utsikten fra hotellrommet mitt. Rett mot gamlebyen.

Gdansk er absolutt et sted jeg kan anbefale. Vi bodde etter det jeg har forstått relativt rimelig, men hotellet var det slett ingenting å si på. Det var moderne, nyoppusset og rent. Byen er ikke så stor så det er relativt lett å orientere seg gjennom den. Personlig fulgte jeg hovedsaklig strømmen siden vi for det meste gikk i flokk, men da hadde vi med oss en som hadde vært der før og en som orienterte seg via gps. Det var riktig nok ikke alltid disse to var synkroniserte, men det viktigste var nå uansett at vi fant fram. Den ene dagen hadde vi en guidet gåtur gjennom gamlebyen med norsktalende guide. Jeg elsker gammel historie og lærte nok en hel del ting om Gdansk som jeg aldri hadde gjort om det ikke var for den guiden. Så om du er som meg så bør du ta denne turen!

Noe av det viktigste for oss på turen ble likevel å få være litt sosiale med kolleger. Vi er ikke så mange, men vi jobber på tre ulike steder. Vi har kanskje daglig kontakt på en eller annen måte, men det er sjelden vi fysisk treffer de som jobber på de andre lokasjonene så det var helt topp å få en slik samling hvor vi var sammen over flere dager. Jeg tror ikke jeg noen gang har jobbet et sted hvor ansattprofilene matcher så godt. Det er ingen som kjører sitt eget løp og man føler virkelig at man er en del av samme teamet. Lattermusklene fikk kjørt seg gjennom hele turen og jeg tror faktisk jeg hadde gangsperr i dem i noen dager etter hjemkomsten også. Selv klokken 03:30 natt til lørdag klarte vi å holde humøret oppe. Da oppdaget vi at det hadde vært en kommunikasjonssvikt som gjorde at de færreste av oss hadde fått beskjed om at vi ikke ble hentet før klokken 04:00! En halvtime fra eller til er faktisk ganske mye på den tiden av døgnet.

Ølsmaking

Det rosa flyet fikk oss trygt tilbake til Bergen igjen også. Siden ankomsttiden var umenneskelig tidlig hadde jeg avtalt med mannen at jeg skulle klare å komme meg hjem ved hjelp av kollektivtransporten. Buss og tog. Dette ble faktisk den lengste reisen på turen da flybussen plutselig hadde ukurrant avgangstid som selvfølgelig ikke korresponderte med toget, men vi kom oss da hjem. Mann og barn var overlykkelige. Guttene hadde gave til meg og tusen millioner ting de skulle fortelle. Mor derimot var så trøtt at hun måtte sove noen timer før mannen og Bonusen forsvant avgårde på en eller annen cup. Bekymringene mine for at de ikke skulle klare seg alene hjemme ble også gjort til skamme. Dette hadde de selvsagt gjort. Alt så ut som da jeg dro om torsdagen. Klærne jeg hadde hengt til tørk hang fortsatt til tørk og jeg kunne fortsatt bare så vidt skimte gulvet i gangen. Det passet bra for da hadde jeg i alle fall noe som holdt meg våken resten av dagen!

Siden enhver rosablogg med respekt for seg selv inneholder et outfitbilde kan jeg selvsagt ikke annet enn å avslutte med et slikt! :)

Ja, det er litt dumt at mobilen ikke matcher jakken...