Bøker på øret

Jeg er en Buzzador. Det vil si at jeg er en slags tester hvor jeg får prøve og vurdere ulike produkter. Denne gangen har jeg fått lov til å teste Storytel.

Storytel er en streamingtjeneste for bøker. Hovedsakelig lydbøker, men de har også e-bøker. Jeg har lenge tenkt at jeg burde teste lydbøker så dette passet i grunn perfekt. Grunnen til at jeg har utsatt det er at jeg har vært skeptisk. Lesing er noe jeg elsker og jeg brukte lang tid før jeg våget meg ut på e-bøker. Bøker kommer i papirform. Basta! Nå derimot er jeg hekta.

Med lydbøker er det likevel litt flere faktorer som spiller inn. Blant annet den som leser. Jeg kunne heller ikke se for meg at jeg kunne leve meg like godt inn i historien som når jeg leser selv. I begynnelsen var det litt rart. Det virket så bortkastet at jeg skulle "lese" bok uten å ha noe å bla i, men så fant jeg ut at det var det geniale! Jeg kunne faktisk gjøre noe samtidig som jeg fikk med meg en bok. Bake, vaske og rydde med bok på øret. Helt topp! Merker likevel at jeg sliter litt med konsentrasjon til tider og får ikke helt med meg historien. Jeg savner litt følelsen av å være inne i historien, for det merker jeg at jeg ikke klarer på samme måte med en lydbok.

Storytel kan lastes ned som en app på telefon eller nettbrett, men det kan også streames fra pc. Det er med andre ord veldig lettvint. Jeg syns likevel ikke utvalget av bøker er spesielt godt. I alle fall ikke på norsk. Til 169 kroner måneden burde det vært bedre utvalg mener jeg. Utvalget på barnebøker var jeg derimot fornøyd med. Ungene liker godt å høre på lydbøker når de legger seg, nå kunne de endelig høre på nye! Jeg vurderer sterkt Storytel til ferien når vi skal på bilferie til Danmark :-)

Dersom du har lyst til å teste Storytel så kan jeg gi bort en gratis bok til deg. Det er helt uten forpliktelser og du binder deg ikke til noe. Send meg en e- post på drommelykke (at) gmail.com eller legg igjen et spor i kommentarfeltet her innen lørdag. Sjekk ut Storytel og se om du finner en bok du vil teste.

Meld deg gjerne som Buzzador du også!

Så var det gjort

Tipper dere er rimelig lei av dette maset mitt nå så jeg lover dere at siste ord om Bergen- Voss er sagt. I alle fall i denne omgang. Men jeg gjorde det og jeg fullførte! Jeg følte meg riktig nok litt usikker da jeg våknet. Hadde vært litt for sein i seng og våknet med hodepine. Ahrg! Gikk heldigvis raskt over og 15 minutter før start klokken 10:00 var jeg på plass!

Ute var det typisk Bergensvær og det var for så vidt greit. Inne i salen var det derimot sol og flust med sommerfugler i spente mager. Minuttene før start husker jeg faktisk ikke, plutselig var vi bare i gang! Ruten skulle være tilpasset intensiteten på det vanlige rittet og tunge bakker var omgjort til tunge intervaller. Mannen sa til meg før jeg gikk at jeg fikk bare bite tennene sammen når det ble som verst og tenke at dette klarer jeg. Det skjedde nok noen ganger, ja! Ene instruktøren sa også at vi burde tvinge på oss et smil når vi trengte litt ekstra endorfiner så jeg hadde en periode der jeg desperat lette etter gode tanker som fikk meg til å smile hele tiden! ;-) Etter to og en halv time på setet kom vi til første matstasjon og vi fikk ti minutter pause.

Stemningen var god og bedre ble den da vi oppdaget at det lå deilige boller og ventet. De var veldige gode så skuffelsen ble stor da jeg var så sliten at jeg nesten ikke orket spise! Det var faktisk det største problemet mitt. Jeg slet med å få i meg mat. På andre matstasjon en time senere fikk vi horn og rundstykker som jeg heller klarte å presse i meg, men heldigvis klarte jeg å få i meg litt kjeks og ikke minst, seigmenn! Den siste kraftanstrengelsen før målgang er det fryktede Skjervet. En lang, lang motbakke. Her var det ingen intervaller, bare beinhard jobbing med blytunge bein og lår som tryglet om nåde. På et merkelig vis fikk jeg likevel bena rundt og klokken 14:20 kunne vi slippe jubelen løs i det vi seilte i mål. Slitne, men lykkelige.

I går hadde jeg rimelig vondt i lårene, men i dag har formen vært overraskende fin. Litt stivere enn normalt, men merkelig nok så er det i brystet jeg har mest gangsperr så glemte nok den gode holdningen innimellom. Vi hadde fem forskjellige instruktører underveis og alle gjorde en fantastisk jobb. Det var tungt, men også veldig mye latter. Jeg er i alle fall veldig fornøyd med egen innsats. Aldri før har jeg utfordret meg selv på en sånn måte og at jeg fullførte viser at jeg er på god vei i den retningen jeg vil. Jeg fikk også tilbud i går om å sykle det ekte Bergen- Voss sammen med et annet team. Det blir nok ikke i år selv om jeg må innrømme at det frister... I dag har jeg surfet på god følelsen og den ekstra energien som tydeligvis er en bieffekt av en slik kraftanstrengelse. Dette var første gang jeg utfordret meg selv stort, men definitivt ikke siste! :-)

Ukens sunne snacks og en rekord

Dere husker kanskje at jeg snakket om svigermor som forsøkte å lokke meg med på en lengre løpetur? Vel, jeg kan si så mye at hun klarte det. Jeg hadde ingen unnskyldning i ermet og jeg kunne jo selvsagt ikke innrømme at jeg egentlig var livredd for at jeg aldri skulle klare å holde følge med henne. Med hjertet i halsen og en djevel i bakhodet gjorde jeg meg derfor klar. Snipp hadde også veldig lyst til å være med så siden våren er kommet til Bergen ble vi enige om at han kunne sykle ved siden av. I mitt stille sinn tenkte jeg: YES! Da hadde jeg liksom en unnskyldning dersom jeg måtte løpe litt senere og kanskje gå litt innimellom. Jada.. man skulle nesten tro jeg ikke visste hvordan en sykkel fungerte! Snipp holdt seg i betryggende avstand langt foran oss og svigermor var supersnill og holdt følge med meg hele veien. Resultatet ble at jeg som tidligere bare hadde klart å løpe litt over en kilometer sammenhengende løp nesten 3,5 kilometer sammenhengende! Jeg var så lykkelig at jeg hadde lyst til å hoppe, men hoftene mine var totalt ødelagt så det var egentlig bare å strekke litt på bena for så og løpe hjem igjen før en stivnet helt. På veien hjem klarte Snipp å sykle fra oss så jeg ble så stresset fordi vi ikke så ham igjen at jeg helt glemte hvor sliten jeg var. Derfor kan jeg tipse om framgangsmåten dersom man ønsker ny løperekord:

1) Send arvingen på sykkel foran deg

2) Ta med deg svigermor

Resten av kvelden ble tilbragt på sofaen. Jeg klarte akkurat å krøke meg i seng. Det må også innrømmes at det var noen sure, motvillige bein som nå i kveld gjennomførte halvannen times spinningøkt, men det er absolutt verdt det! På grunn av ovennevnte hendelser kommer derfor ukens sunne snacks litt sein. Bedre seint enn aldri, eller?

Vaniljepudding med jordbærdekke

2 porsjoner

Bunn:

1 ss smeltet smør/margarin

1 ss havregryn

1 dl gresk yogurt/yogurt naturell

1 dl vaniljekesam/ vanlig kesam

1 skvis sitronsaft

Vaniljepulver eller vaniljeessens etter ønske

2 plater gelantin

Lokk:

Ca 5 frosne jordbær ( litt flere om de er ferske)

2 ss vann

1 ss sitron

1 plate gelantin

5 dråper stevia berries eller 1 ss honning/annen sirup

Framgangsmåte:

Bland havregryn med smøret og trykk det ned i en form. Legg gelantinen i bløt og bland sammen de andre ingrediensene før du smelter 2 plater av gelantinen i ca en teskje med vann og sitronsaften. Bland det med yogurt- kesam blandingen og hell det over havregrynene. Sett kjølig mens du lager lokket. Ha jordbær i en kjele sammen med vann og sitronsaft. Kok til bærene er myke og kjør det så noen runder med stavmikser eller lignende. Sett kjelen tilbake på platen og ha i gelantinen. Rør til denne er smeltet. Tilsett ønsket søtning.

Dette hadde vi som preworkout måltid i går. Smaker godt samtidig som det er veldig mettende. Smaksmessig kan slike sunnere desserter eller snacks selvsagt aldri måle seg med the real thing, men på en vanlig hverdag er det kjekt å kunne unne seg en en slik så klarer en seg kanskje å holde seg til en dag i uken med alt det andre? :)

Ønsker dere en fin kveld!

  

Endorfinrus

Jeg tok jo som kjent mine første famlende steg inn i en joggers verden i høst. Så kom snøen. Nå har jeg derimot blomstret på nytt og hatt tre løpetreninger på en uke. I går var det som om alt løsnet og kroppen kjentes fin. Endorfinene formelig raste gjennom kroppen. Sjelden eller aldri har jeg hatt en slik økt hvor jeg formelig boblet over av glede under selve økten! Etterpå, ja, men under, nei! Ny rekord i km ble det også!

Selv om jeg ikke har de helt store resultatene å vise til så er det stort for meg. For to år siden hadde det å løpe vært helt utenkelig. Jeg hadde lyst til å trene, men hadde fortsatt ikke funnet min vei. Nå derimot har jeg en helt annen følelse! I begynnelsen var det ikke noe mål å bli slank, fit eller whatever. Jeg skulle bare begynne å like trening. Det har jeg klart! Det rareste var i grunn å oppdage at jeg liker allsidig trening. Jeg liker rett og slett å bruke kroppen. I fjor jaktet jeg fjelltopper og gjennomførte mitt første motbakkeløp. Jeg har utfordret meg selv på flere områder enn det jeg i utgangspunktet hadde tenkt. Når jeg ser meg tilbake kjenner jeg at jeg er ørlitegranne stolt over det jeg har oppnådd. Selv om det ikke var vektnedgang som har vært målet så tror jeg kroppen har forandret seg litt også...

T.v august 2012 og t.h august 2013

Nå er det på tide å utfordre seg igjen. Siden jeg befant meg i en slags rus i går løp jeg like godt innom treningssenteret og meldte meg på "Bergen-Voss". Det betyr at jeg må delta på minst 15 spinningtimer fram til 5. april hvor det hele da avsluttes med en 5 timers spinningøkt. Dette er altså ikke den ekte utgaven, men jeg tenker det blir spennende å se om jeg klarer å gjennomføre :) Jeg tenker Mr. B er stolt av rekrutten sin nå! Mens alle andre fniste av mine hårete mål så stod han på sidelinjen og heiet meg i gang! Hadde det ikke vært for han hadde jeg sikkert gitt opp i første motbakke :)

Så ønsk meg lykke til da! :)

Motbakkeløp

I går befant jeg meg i den vakre Modalen hvor jobben min har hovedkontor. En av dagens begivenheter var motbakkeløpet Nestavatnet Opp! Det var slett ikke en selvfølge at jeg var påmeldt for jeg trodde egentlig jeg skulle delta i en mosjonsklasse uten tidtaking og konkurransepress. Der tok jeg feil. Mosjonsklassen var nemlig ikke- eksisterende! Så da hadde jeg altså min debut i et motbakkeløp.

Vant loddtrekningen og fikk første startnummer i jenteklassen!

Jeg mener det er viktig å sette seg realistiske mål så målene mine var først ut og sist opp og forhåpentligvis en tid under 30 minutter. Jeg klarte begge med glans! Det hevdes at jeg hadde en tid på 27 minutter. Vinneren var 12 minutter før meg, men jeg er storfornøyd meg en innsats. Jeg fullførte og jeg deltok. For ett år siden hadde jeg ikke tenkt på det en gang og raskt trukket meg om jeg oppdaget at det gikk på tid. Jeg fokuserte på at jeg skulle ha det kjekt. Til tross for sprengt smerteterskel mesteparten av veien holdt jeg det gående, bet tenna sammen og karret meg over målstreken mens jeg så stjerner og tredobbelt av alt! Man kan med andre ord fint komme helt sist i et motbakkeløp og være strålende fornøyd! Jeg ligger likevel allerede i hardtrening til neste års løp. Da har jeg planer om å hente inn pris for beste forbedring ;)

Opp dit ja.. selvfølgelig!

Resten av kvelden gikk smertefritt med god mat og hyggelig selskap og ekstremt god underholdning. Til og med litt fyrverkeri fikk vi se. Når man blir best i test i sin bransje fire år på rad må det selvsagt feires på skikkelig vis!

Litt etter midnatt tok vi farvel med Modalen i denne omgang og etter to timers kjøring kunne jeg endelig krype til sengs. Sliten både med tanke på tidspunkt og den fysiske anstrengelsen jeg hadde gjennomført, men akk så fornøyd! Jeg har i alle fall lært at man ikke skal nøle når man blir utfordret, men bare hoppe i det!

Litt av vakre Modalen

God helg alle sammen! :)

Første fjelltopp er besteget

Dette innlegget skulle egentlig vært publisert i går, men det var tydeligvis noe feil med bildetjenestene til google og man kan jo ikke publisere et slikt innlegg uten bilder!

Det var jeg, svigermor, en venninne av henne og selvfølgelig Snipp som sammen skulle kjempe mot fjellets utfordringer og sammen stå seirende på toppen. Været var nydelig og jeg var litt bekymret for om det ble for varmt, men i og med at vi kom raskt høyt opp ble det også helt passe varmt. Det var ganske bratt opp, men veldig fin sti så gikk helt fint. Fjellgeiten min løp som vanlig fremst og svigermor løp etter. Man må jo bare være glad for at man kjenner slike sprekinger! :) Bakerst gikk vi to andre. Vi løste verdensproblemer og små mysterier i hverdagen. Viktig oppgave det også!

Her har vi ikke gått så langt, men wow for et syn!

Fjellet vi gikk på i dag var Skåldalsfjellet og utsikten bergtar deg ganske tidlig. På grunn av formen til fjellet er dette et yndet sted å drive hanggliding (tror jeg det heter..) og de fleste har som mål å gå til Skåldalsnipa hvor rampen ligger. Jeg lot meg slett ikke friste til å hoppe utfor, men utsikten var flott! Fra nipa er det ca 200 høydemetere til før en er på den endelige toppen. Toppen befinner seg 719 meter over havet.

Pause på Skåldalsnipa med utsikt fra rampen.

 

Utsikt fra toppen.

 

Spreke som vi er bestemte vi oss for å gå over fjellet og ned igjen et annet sted. Der var det litt dårligere sti og mer ulendt terreng, men vi kom oss ned og da var vi voksne så slitne at vi slett ikke kunne stoppe. Hadde vi stoppet hadde vi kollapset. Snipp derimot hoppet og danset som om vi var i starten på turen. Både før og etter turen hadde han seg i tillegg noen runder på trampolinen. Etter fem og en halv time var vi endelig hjemme igjen! Solen hadde behandlet oss godt og soleksemet blomstret i ren ekstase! Ser ut som om jeg er kraftig solbrent, men heldigvis er det "bare" soleksem som klør noe voldsomt! Jeg var faktisk så rosa at jeg måtte skifte ut den rosa toppen jeg hadde på meg til en hvit før mannen la merke til at jeg var kommet hjem...

Kløøøøøør...

Turen var helt fantastisk og vi har allerede planlagt neste tur som jeg gleder meg til. Alltid kjekt å gå på tur med kjekke mennesker!

Stressmestring // del 2

Gikk du glipp av del 1 så finner du den her.

Oslo Psykologene skriver mye bra om stress. Jeg siterer de viktigste punktene for meg. Er man mer interessert i temaet kan man selvfølgelig klikke seg inn på nettsidene deres for å lese resten her:

• Langvarig stress kan øke risikoen for livstruende sykdom som feks kreft, diabetes og benskjørhet.
• Hvis man har selvtillitt til en selv og i ens evner til å påvirke hendelser, samt være utholdende gjennom utfordringer, blir det lettere å kontinuerlig mestre stressende situasjoner og perioder.
• Mennesker med en større ro i kropp og sjel har en mer optimistisk holdning og stresser mindre. De har en tendens til å like nye utfordringer, ha en god humoristisk sans, akseptere at endring er en del av livet, samt at de tror på en høyere makt eller at de har et høyere mål eller mening med livet.
• Man er veldig utsatt hvis man ikke vet hvordan man skal roe seg selv ned eller trøste seg selv når en føler seg trist, sint eller redd. Ens evne til å få sine emosjoner tilbake i balanse er en stor hjelp i motgang.
• Forskning har vist at dess mer ensomme og alene vi er og føler oss, dess mer sårbare er vi ovenfor stress.

Dette syns jeg er veldig interessant. Dette betyr at ved å vite mer om hvordan man er som person så kan man fakisk forebygge stress. Jeg har en tendens til å ha alt for mange planer og baller i luften samtidig. Istedenfor å ta en bit om gangen så gafler jeg i meg hele kaken og går på en kjempesmell. Sammen med smellen kommer stresset for nå har jeg mistet all kontroll. Når kontrollen er tapt får jeg panikk og klarer ikke tenke eller handle fornuftig. For eksempel når jeg oppdager at klokken er blitt alt for mye om morgenen og vi skal ut av huset.. Da går rullegardinen ned og tingene jeg vanligvis gjør som en rutine går helt i surr. Løsningen? Jeg må slutte å se på klokken og stole på at dette klarer vi! Vanligvis går det nemlig helt fint! Det er de dagene jeg stresser alt går skeis. Ungene merker stresset og reagerer med en gå-sakte-aksjon..

Det føles noen ganger som om jeg står på utsiden av meg selv, rister på hodet og tenker: herregud, hun har ikke mye kontroll på livet sitt! Jeg vet jeg reagerer feil, men klarer ikke stoppe det.
Jeg tenkte derfor at jeg må finne de gode egenskapene i meg selv. Både for å se at det faktisk er noe jeg duger til og for å kunne huske hva som er min styrke når det stormer som verst! Jeg lagde to lister. Hva jeg selv mener jeg er god på og hva jeg bør bli bedre på. 5 punkt på hver. Dette måtte jo være mulig?? Jeg brukte fem minutter på ting jeg burde bli bedre på og FEM dager på å finne ut hva jeg er god på. Jeg er ikke flink til å skryte av meg selv, nei...

Det paradokse er at i jobben min stresser jeg aldri. Jeg fant derfor ut at jeg må ta med meg litt av dette hjem. På jobb får jeg mye skryt fordi jeg er tålmodig og flink med kundene. På det området har jeg innarbeidet gode teknikker. Disse teknikkene må jeg ta i bruk på hjemmebane! Etter denne omvendte tankegangen kom jeg fram til den endelige listen:

Dette er jo ikke akkurat de verste egenskapene en kan ha? De to siste punktene har jeg fått gode tilbakemeldinger på i forbindelse med jobb, men når jeg tenkte over det så praktiseres dette mye i hverdagen også! Jeg kan bable i vei uten å tenke meg om, men jeg er også god på å lytte. Jeg har ofte opplevd at både venner og ukjente betror seg til meg på en helt spesiell måte og det føles fint å kunne være et sånt menneske!

Liste nummer to er nok den som kommer til å kreve mest jobb av meg, men det å være den bevisst tror jeg kan hjelpe mye.

Spesielt første punkt her må jeg jobbe med. Jeg må la de andre få slippe til. Jeg er ikke best. Faktisk er mannen mye flinkere til husarbeid enn meg, men jeg har bare stjålet hele showet og gjort det til min oppgave. Selv om jeg liker å tro det så er jeg ikke uunnværlig. Hjulene går rundt til tross for at jeg ikke er hjemme. Tid til meg selv bør jeg også bli flinkere til å både gjennomføre og verdsette uten dårlig samvittighet! Mannen oppfordrer meg til det, men igjen tror jeg at jeg er uunnværlig.

Konklusjonen for meg selv blir at jeg må roe ned tempo, ta en ting om gangen og ikke ta alle sorger på forskudd. Det er faktisk sjelden at ting er så viktig at det står om liv eller død. Det eneste jeg risikerer er dårlig helse! Så lev i nuet og ta ting som det kommer blir mitt nye motto. I tillegg skal jeg bli flinkere til å bruke planleggingsegenskapen min på en mer effektiv måte! Jeg har lært mye om meg selv gjennom dette prosjektet.

Jeg er sterkere enn jeg først trodde! :)

( Bilde lånt fra Google)

Drømmelykke gjør nye ting // stressmestring

Det å være mamma til tre ( fire) er ikke alltid en dans på roser.  All ære til de som syns det er det! Men altså.... i det siste har jeg kjent veldig på dette med stress. Stress er egentlig en helt normal reaksjon og kroppens overlevelsesinnstinkt. Om vi står overfor en farlig situasjon vil det være stresset som redder oss. Stresset gir signaler til hjernen at: Hey! Nå må du enten kjempe eller løpe for å redde livet ditt. Stress er med andre ord med på å skjerpe hjernen din. Du tenker klarere.

Sååå... hvorfor dette maset dersom stress er bra? Vel... i små mengder er det bra! Er man stresset over lengre tid kan dette bli helsefarlig blant annet fordi det konstante adrenalinet virker negativt på hjertet. Når man får økt adrenalin så jobber jo også hjertet fortere, right? Tenk på hjertebanken man får ved forelskelse for eksempel. Adrenalin.

Faren ved stress over lengre tid er at man kommer inn en slags ond sirkel. Man føler man ikke rekker over alt, noe som gjør at en kanskje stresser enda mer. Sannheten er kanskje egentlig at det er alt stresset som gjør at en ikke orker å gjøre alt en hadde tenkt og har mest lyst til å sløve på sofaen. Stress tapper en rett og slett for energi. En energityv. Man skjønner kanskje ikke nødvendigvis at en er stresset for dette skjer gradvis og man venner seg til å leve på et slags høygir og man har tusen unnskyldninger for at man er sliten: Helt normalt å være sliten med små barn, barna har mange aktiviteter, ingen hjelper meg med husarbeid, mye å gjøre på jobb og så videre.

Jeg kan kun ta meg selv som eksempel her for jeg er en som typisk stresser. Jeg har i perioder vært så sliten at jeg nesten gråter når klokken ringer eller ungene våkner alt for tidlig. Et av mine problemer er at jeg tar stresset med meg når jeg sover. Da sover jeg dårlig. Jeg våkner gjerne flere ganger i løpet av natten og sover veldig urolig. Dette er ikke noe godt tegn! God søvn er nemlig en ypperlig måte å bekjempe stress på. Igjen denne onde sirkelen. En annen ting jeg merker når jeg stresser er at jeg har veldig mye vondt. Naturlig nok i nakke med påfølgende hodepine for de fleste, men jeg kjenner også dette i ledd, skuldre og bryst. Da Snipp var baby stresset jeg mye med amming i tillegg til at han var et veldig urolig barn. Jeg pustet med skuldrene og brystet mitt låste seg. Til slutt måtte det en kiropraktor til. Det å stresse kan også føre til bekkenproblemer og mageproblemer fordi stress virker inn på pusten som igjen henger sammen med andre ting. Kroppen er et intrikat system, ikke sant? :) For å lese mer om stresspust kan dere ta en kikk her.

Som dere sikkert har skjønt er utfordringen min å stresse mindre. Eller helst forebygge. En ting som har veldig god effekt er trening. Problemet mitt er at jeg sliter med å motivere meg til trening da alt kjennes som et ork. Akkurat for øyeblikket ser jeg litt svart på ting.. Som en slags depresjon på en måte. Jeg må derfor drive litt mental trening og kanskje litt alternative metoder for å finne tilbake til meg selv. Prosjektet deler jeg selvsagt med dere!

Mitt første forsøk gjorde jeg i går kveld. Før jeg la meg lå jeg fem minutter på spikermatte. Helt fantastisk! Jeg kunne formelig føle stresset forlate kroppen og energien fant veien tilbake! Så det skal jeg nok få inn som en vane. Vel anvendte penger med andre ord. Jeg kan jo også legge til at jeg sov som et barn i natt, uten 100 oppvåkninger. Da jeg våknet, faktisk litt for seint, men uthvilt. Akkurat det kan jeg ikke huske sist jeg opplevde. Morgenstell og kaos gikk på skinner. Ingen var sure og til tross for dårlig tid var det ikke noe stress. Både mor og barn kom tidsnok til både jobb og barnehage.

Vil også legge til at dersom du føler at noe ikke stemmer med kroppen din bør du alltid søke råd hos lege før du prøver å fikse det på egen hånd! :)

Dette var del 1, del 2 finner dere her!

( bilder lånt fra google)

Drømmelykke gjør nye ting: Utfordring 1

Ja, da er vi kommet til første utfordring! Jeg skal bestige 21 av Bergens vakre fjell i løpet av 2013! Tidligere hadde jeg sagt: Nei, dette klarer jeg ikke! Men nå tenkte jeg *stygt ord* heller, dette vil jeg være med på! :) Listen ser slik ut:
1. Gullfjellstoppen * 987m
2. Sveningen * 842m 519m
3. Austefjellet (Austerinden) 808m
4. Hausdalshorga 783m
5. Skåldalsfjellet 719m
6. Livarden 683m 205m
7. Haugavarden / Ulriken 674m
8. Rundemanen 568m
9. Veten 486m
10. Løvstakken 477m
11. Høgstefjellet 464m
12. Solbakkafjellet 461m
13. Skardalsfjellet 421m
14. Lyderhorn 396m
15. Raudlifjellet 396m
16. Olsokfjellet 353m
17. Gravdalsfjellet 351m
18. Orretuva / Vardafjellet 336m
19. Hetlebakksåta 334m 231m
20. Lyseskarfjellet / Fanafjell 313m
21. Geitanuken 305m

Så om noen av mine lesere har lyst til å være med meg på tur er det bare å skrike ut! :) Satser på dette kan bli fine turer sammen med familie og venner. Selvfølgelig kom det mer snø i natt så oppstart er litt utsatt foreløpig..

På sikt blir det mest sannsynlig mer slike bilder her på bloggen! Toppene må jo selvfølgelig dokumenteres ;)

God helg!