Stressmestring // del 2

Gikk du glipp av del 1 så finner du den her.

Oslo Psykologene skriver mye bra om stress. Jeg siterer de viktigste punktene for meg. Er man mer interessert i temaet kan man selvfølgelig klikke seg inn på nettsidene deres for å lese resten her:

• Langvarig stress kan øke risikoen for livstruende sykdom som feks kreft, diabetes og benskjørhet.
• Hvis man har selvtillitt til en selv og i ens evner til å påvirke hendelser, samt være utholdende gjennom utfordringer, blir det lettere å kontinuerlig mestre stressende situasjoner og perioder.
• Mennesker med en større ro i kropp og sjel har en mer optimistisk holdning og stresser mindre. De har en tendens til å like nye utfordringer, ha en god humoristisk sans, akseptere at endring er en del av livet, samt at de tror på en høyere makt eller at de har et høyere mål eller mening med livet.
• Man er veldig utsatt hvis man ikke vet hvordan man skal roe seg selv ned eller trøste seg selv når en føler seg trist, sint eller redd. Ens evne til å få sine emosjoner tilbake i balanse er en stor hjelp i motgang.
• Forskning har vist at dess mer ensomme og alene vi er og føler oss, dess mer sårbare er vi ovenfor stress.

Dette syns jeg er veldig interessant. Dette betyr at ved å vite mer om hvordan man er som person så kan man fakisk forebygge stress. Jeg har en tendens til å ha alt for mange planer og baller i luften samtidig. Istedenfor å ta en bit om gangen så gafler jeg i meg hele kaken og går på en kjempesmell. Sammen med smellen kommer stresset for nå har jeg mistet all kontroll. Når kontrollen er tapt får jeg panikk og klarer ikke tenke eller handle fornuftig. For eksempel når jeg oppdager at klokken er blitt alt for mye om morgenen og vi skal ut av huset.. Da går rullegardinen ned og tingene jeg vanligvis gjør som en rutine går helt i surr. Løsningen? Jeg må slutte å se på klokken og stole på at dette klarer vi! Vanligvis går det nemlig helt fint! Det er de dagene jeg stresser alt går skeis. Ungene merker stresset og reagerer med en gå-sakte-aksjon..

Det føles noen ganger som om jeg står på utsiden av meg selv, rister på hodet og tenker: herregud, hun har ikke mye kontroll på livet sitt! Jeg vet jeg reagerer feil, men klarer ikke stoppe det.
Jeg tenkte derfor at jeg må finne de gode egenskapene i meg selv. Både for å se at det faktisk er noe jeg duger til og for å kunne huske hva som er min styrke når det stormer som verst! Jeg lagde to lister. Hva jeg selv mener jeg er god på og hva jeg bør bli bedre på. 5 punkt på hver. Dette måtte jo være mulig?? Jeg brukte fem minutter på ting jeg burde bli bedre på og FEM dager på å finne ut hva jeg er god på. Jeg er ikke flink til å skryte av meg selv, nei...

Det paradokse er at i jobben min stresser jeg aldri. Jeg fant derfor ut at jeg må ta med meg litt av dette hjem. På jobb får jeg mye skryt fordi jeg er tålmodig og flink med kundene. På det området har jeg innarbeidet gode teknikker. Disse teknikkene må jeg ta i bruk på hjemmebane! Etter denne omvendte tankegangen kom jeg fram til den endelige listen:

Dette er jo ikke akkurat de verste egenskapene en kan ha? De to siste punktene har jeg fått gode tilbakemeldinger på i forbindelse med jobb, men når jeg tenkte over det så praktiseres dette mye i hverdagen også! Jeg kan bable i vei uten å tenke meg om, men jeg er også god på å lytte. Jeg har ofte opplevd at både venner og ukjente betror seg til meg på en helt spesiell måte og det føles fint å kunne være et sånt menneske!

Liste nummer to er nok den som kommer til å kreve mest jobb av meg, men det å være den bevisst tror jeg kan hjelpe mye.

Spesielt første punkt her må jeg jobbe med. Jeg må la de andre få slippe til. Jeg er ikke best. Faktisk er mannen mye flinkere til husarbeid enn meg, men jeg har bare stjålet hele showet og gjort det til min oppgave. Selv om jeg liker å tro det så er jeg ikke uunnværlig. Hjulene går rundt til tross for at jeg ikke er hjemme. Tid til meg selv bør jeg også bli flinkere til å både gjennomføre og verdsette uten dårlig samvittighet! Mannen oppfordrer meg til det, men igjen tror jeg at jeg er uunnværlig.

Konklusjonen for meg selv blir at jeg må roe ned tempo, ta en ting om gangen og ikke ta alle sorger på forskudd. Det er faktisk sjelden at ting er så viktig at det står om liv eller død. Det eneste jeg risikerer er dårlig helse! Så lev i nuet og ta ting som det kommer blir mitt nye motto. I tillegg skal jeg bli flinkere til å bruke planleggingsegenskapen min på en mer effektiv måte! Jeg har lært mye om meg selv gjennom dette prosjektet.

Jeg er sterkere enn jeg først trodde! :)

( Bilde lånt fra Google)