Kjærleik

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal begynne dette innlegget. Eller slutte det for den saks skyld. Dette er en slags oppdatering av bloggerlivet mitt så langt. Det begynte mest som en spøk. En god tidligere kollega av meg, nå venn, mente jeg burde starte blogg. Jeg lo litt. Hva hadde jeg å fortelle verden liksom?

Jeg har alltid vært glad i å skrive så ideen vokste litt i magen. Det var også denne kollegaen, nå venn, som satte meg på den ville ideen om å delta i Jernmannen. Fortsatt langt fram i tid. Så da vi innså at jeg skulle begynne i ny jobb ble vi enige om at jeg skulle starte denne bloggen slik at han kunne følge meg videre. Ideen var altså en slags elektronisk treningsdagbok. Veeeel.. det har blitt lite trening og mye fjas. Som nevnt tidligere har janteloven vært fryktet hos meg og jeg tenkte mye på hva andre ville tenke om det jeg skrev. Vet dere.. jeg har kun fått positive tilbakemeldinger! Og det er så gøy! :) Ting jeg har skrevet som jeg har tenkt at ingen ville ha noen interesse av har folk blitt glad av å lese. Noen syns det er bra jeg skriver om angst, noen ler av det jeg skriver ( en god latter håper jeg) og noen blir til og med inspirert av meg! Og jeg.. jeg blir å så hoppende glad av slike tilbakemeldinger!

Det er faktisk noen som leser det jeg skriver. Det ser jeg på statistikken og flere ganger har jeg gapt over lesertallene. Det er til og med noen som søker etter bloggen min. Mest sannsynlig noen jeg kjenner og en del av seertallene er nok dessverre spam som slike småbloggere har, men likevel.. Jeg er utrolig takknemlig for hver eneste en av dere. Takket være dere har selvtilliten min gått noen hakk opp og åpnet dører for nye drømmer. Forfatteren som har bodd i meg i alle år har vokst seg litt større. Jeg har til og med snust litt på muligheter som frilansskribent. Om jeg våger ta steget vil tiden vise, men slikt noe hadde jeg ikke en gang tenkt på uten dere. Så tusen takk! Dette innlegget skal ikke være et skryteinnlegg, men til dere alle som leser, kommenterer og gir meg feedback. En spesiell takk til Mr. B som sparket meg i gang. Uten deg hadde det ikke vært noen blogg i det hele tatt! På sikt deler kanskje forfatteren i meg noe litterært som jeg har skrevet, men jeg må tygge litt på om jeg våger. Enkelte som jeg vet leser her har også sett disse ferdighetene mine tidligere og gitt meg positiv feedback. Men våger jeg gjøre det offentlig? Time will show... :)

Lik gjerne siden min på facebook om du ikke allerede gjøre det.. og siden jeg tøffer meg i dag så oppfordrer jeg dere gjerne til å dele siden min dersom dere liker det jeg skriver..

Dette er mitt farvel til Janteloven! :)

(bilder fra Google for tegne, det kan jeg IKKE! )