Stressmestring i praksis

I det siste har jeg havnet i en del situasjoner hvor jeg har fått praktisert mine nyervervede kunnskaper om stressmestring.

Jeg nevner noen:
- Når man ikke stresser så tenker man ikke på tid og tror derfor at man kan komme i bursdag klokken fire når den egentlig begynte klokken to.
- Man har en på to år som fortsatt bruker bleier, men tar likevel ikke med bleier når man drar på fotballkamp.
- Når uhellet er ute så skifter man bleie og lar toåringen gå uten bleie i den tro at dette går fint.
- Når det ikke går fint er man takknemlig for at det er 25 grader og god tørketemperatur.
- Man tror at man skal få følge med på Bonusen som spiller fotball når man drar med seg tre barn som ikke eier tålmodighet.

Som dere sikkert skjønner var vi på fotballkamp i går. Jeg endte opp som keepertrener for mine tre små håpefulle. Kampen fikk jeg ikke sett noe særlig til og det viste seg at de visst nok tapte 7-0! Jeg tipper dog at det var ganske underholdende å se meg skyte ball mot mål. Jeg kom nemlig rett fra jobb og var fortsatt iført kontoroutfit. Vedder på at det ikke er mange keepertrenere som har skjorte og perleøredobber! Heldigvis hadde jeg ikke høyhælte sko.

Når ungene hadde pause fra keepertreningen var det ekstra gøy å rulle seg rundt i en haug med slike plastknotter som brukes på kunstgress. Mor syns også dette var kjempegøy. Jeg fikk nemlig med meg tre helt svarte barn hjem. Så da måtte de dusjes alle som en. Snute kunne gjerne styre sin begeistring for slikt noe tull! Han er nemlig ikke spesielt dusjfrelst- enda. Spør meg igjen om noen år!

Men når ungene koser seg så koser mor seg. Fælt å si det, men dette var min sjanse i livet til å score mål. Man må jo gi alt for at de skal bli gode, eller? Det må være noe sant i det at skitne barn er lykkelige barn for mine tre var i alle fall både lykkelige og unormalt gode venner i går! Mor fikk jo også lagt inn en aldri så liten treningsøkt med all denne fotballspillingen. Vinn- vinn med andre ord.

Merker at ungene trives med en mindre stresset mor. Vi har gått fra det komplette kaos på morgenen til harmoni. De eldste springer ikke rundt som gale, men hjelper gjerne til med å kle på minsten, pakke sekken og noen ganger med å smøre mat. De syns det er topp å få være litt store. Selv om de selvsagt helst vil være små i de fleste tilfeller. I morgen skal vi avslutning i barnehagen med førskolegruppen til Snipp. Jeg gruer meg litt til han skal begynne på skolen. Da er han plutselig blitt så stor og livet hans med ett litt mer alvorlig, men tøffingen min klarer seg nok helt fint :)

Ps. Gikk du glipp av mine tidligere innlegg om stressmestring? Her er del 1 og her er del 2