Bootcamp @ VG- lista

I går var det duket for VG- lista i Bergen. Jeg og en venninne tok turen sammen med noen av våre håpefulle. Jeg hadde med meg Snipp.

Guttene var spente og i forkant var det god underholdning i området. De ble riktig nok litt skuffet over en fotballkonkurranse. Her var det ingen køkultur, bare førstemann til mølle, men da hjalp det på at VG spanderte gratis is uansett om lykkehjulet stoppet her eller der.

Med mine 159 cm vet jeg alt om å ikke se noe som helst på en konsert. Det er i grunn ganske så typisk det der. Noen ganger får jeg nesten inntrykk av at jeg er så liten at de ikke ser meg i det hele tatt.

Mannen på 193 cm: Oi her var det romslig og fint gitt. Her stiller vi oss.

Meg: Hrmf.. gidder du stå på storetåen min i stedet for lilletåen min kanskje??  

Derfor ville jeg gi Snipp de beste muligheter for utsikt når han først var for konsert. Det ble selvsagt på skuldrene mine. Selv har jeg aldri fått en slik mulighet som jeg kan huske da jeg har tatt igjen det jeg mangler i høyden i bredden.

Om han ikke kom kjempe høyt så kunne han konstatere at han så mye bedre fra toppen av skuldrene mine. Vi var selvsagt ikke de eneste som løste utsikten på denne måten og det hele ble nærmest en bootcamp for voksne. Bort igjennom rekkene kunne man se flere mammaer og pappaer som utførte både knebøy, spensthopp og små dansetrinn med 10- 30 kg ekstra vekt på skuldrene. Kjenner lett antydning til gangsperr i nakke og lår i dag, ja :)

Konserten i seg selv var helt grei. Personlig var jeg litt skuffet over artistene, men ungene hadde mange favoritter på scenen. Det var en periode der vi nesten trodde vi hadde havnet på nachspiel. Heldigvis tok det seg opp igjen. Min favoritt var Astrid S. så jeg danset litt ekstra da hun kom på scenen.

Jeg håper virkelig ikke det er mitt hode Snipp har fått med på bildet her. Jeg kan umulig ha så mange grå hår! 

Bergen viste seg jo også fra sin nestbeste side, ingen regn! I utgangspunktet var prognosene dårlig og mange avlyste turen da det var meldt storm og skikkelig uvær. Det falt ikke en dråpe under hele tiden vi var der. Om en ser bort fra den duen eller måken som klarte å sikte seg rett inn på regnjakken min. Sukk. Alt i alt var det en svært vellykket kveld. Veldig trangt på toget hjem siden NSB ikke hadde personale til ekstra togsett, men pytt. Det står vi i etter en sånn kveld :)

Hjemmelaget playdough

Det er den 7. juni. Sola skinner og barna leker ute hele dagen. Kjøkkenet er overfylt med skitne kjørler. Vi har det så travelt med å komme oss ut i det deilige været at vi ikke rekker rydde. Vaskerommet derimot er nesten tomt. Takket være kombinasjonen god klestørk og behovet for minimalt med klær! Livet er godt dere!

Neida, jeg tuller selvsagt. Ikke med at livet er godt, men resten! For her i Bergen drukner vi. Det finnes ikke regntøy som har sjanse til å holde ute de mengdene vann som faller fra himmelen. Hver eneste dag kommer det derfor inn nye doser søkkvåte klær. Vaskerommet drukner faktisk snart også. Her om dagen måtte vi til og med hente frem ullen! Og det er ikke på grunn av lyset vi ikke får sove om natten. Neida, mørke skyer skjuler lyset godt, men regnet faller så tungt til bakken at det høres ut som støy! Tapp, tapp, tapp, tapp... AHRG! Til og med katten er blitt deprimert, og mor selv lider visst nok av d-vitamin mangel. Så rart! :)

Ungene er møkk lei av å være inne og vi har spilt samtlige spill vi eier minst fire ganger. De krangler så støvdottene fyker og neste gang jeg hører " det var ... som gjorde det", tror jeg at jeg tar til tårene! Fytti katta altså. Jeg har ALDRI vært værsjuk, men nå røyner det på her!

Så i dag måtte jeg være litt kreativ. Minstemann elsker playdough, men for en tid tilbake kastet jeg siste rest med uttørket leire. Heldigvis er dette noe som helt fint kan lages selv. Det har jeg også gjort før. Basen er som vanlig trolldeig hvor en tilsetter litt sitronsyre før en koker massen til den blir seig og gummiaktig. Nytt denne gangen var at vi laget fargen selv. Spesielt kjekt for litt eldre barn om de får være med i prosessen :) Vi laget fire farger. Rød, gul, oransje og blå. Den oransje ble ikke så bra da gulrøttene mine hadde litt blek farge tydeligvis. Om du vil lage fargene selv så følger oppskriften her:

Basen er alltid 250 ml vann. Tilsett så:

1. Rød: Skall av 2-3 rødløk. Jeg hadde også i noen frosne bringebær og litt rød paprika.
2. Gul: 3/4 ss gurkemeie
3. Oransj: En grovraspet gulrot.
4. Blå: 2 ss blåbær. Ved å tilsette litt natron kan en få blåfargen mer blå enn lilla, men vær forsiktig. Jeg ble litt ivrig og fascinert over eksperimentet så min blå ble nesten svart! 

Når fargene er laget er du klar til å lage playdough. Finn en kjele og tilsett:

1 dl mel
1 dl farget vann
0,5 dl salt
1 ts olje
1 ts sitronsyre

Kok på svak varme så det ikke svir seg. Bruk en slikkepott eller sleiv og dra massene innover mot midten rundt hele veien. Tilslutt vil det klumpe seg sammen og bli til en ball. Da er den ferdig. Avkjøl den litt før du knar den lett sammen.
Litt arbeid, men egentlig veldig enkelt og ungene kommer til å være opptatt i timesvis. I alle fall var minsten her i huset det :) Om du ikke gidder lage fargen selv funker det helt fint å bruke vanlig konditorfarge til å farge vannet med.

Ønsker alle en fin ny uke!

//inspirasjon er hentet hos MommyPotamus

Årets første

Våren har virkelig kommet til Bergen så på søndag var det endelig tid for årets første fjelltur! Jeg, Snapp og Snute fikk med oss Gasellen og la i vei oppover.

Helgen var travel for oss da Bonusen hadde tre fotballkamper lørdag og tre håndballkamper søndag så da ble det lokale fjellet som fikk æren av et besøk, Arnanipa. Vi valgte å gå opp på motsatt side av der vi pleier. Det er fint og flott at de har laget fin grusvei nesten helt til topps, men det er og så ufattelig kjedelig å gå der! På andre siden var det akkurat passe stigning og flott terreng for guttene som lekte seg gjennom trollskog og labyrinter av slim (gjørme). Jeg hadde med bæremeis til Snute, men han klarte helt fint å komme seg oppover på egen hånd. Noen steder måtte han riktig nok ha noen vennlige dytt for å komme seg videre, noe man gjerne må forvente av en treåring.

Vi kom oss da til topps. Brukte riktig nok litt lenger tid enn om vi hadde gått alene, men det kan vi leve med. Selv om jeg kjente at det gikk litt for sent for min del så er det veldig kjekt at de frivillig vil være med mamma på tur. Det kjennes også godt at formen på første fjelltur i år er sånn ca tusen ganger bedre enn i fjor. Jeg har visst gjort noe riktig det siste året. 

Vi valgte grusveien ned igjen. Snute begynte å bli litt trøtt så jeg bar han i bæremeis over den lille vidden og ned til grusveien. En stund trodde vi han hadde sovnet for det ble veldig stille bak på ryggen. Siden han hadde pratet i ett siden vi startet måtte vi innrømme at stillheten var deilig. Han sov derimot ikke. Det var bare en ladepause, men da kvelden kom sovnet han som en stein! ;-) Sesongen er herved åpnet! :-)

Den motsatte mammaen

Noen ganger så føler jeg det faktisk slik. At jeg er en vanskelig mamma. Eller en motsatt mamma som får alt til å bli motsatt av det jeg hadde tenkt.

På onsdag for eksempel så skulle mannen holde kurs på jobben på kvelden. Snipp skulle selvfølgelig i et besøk akkurat den dagen, men jeg vinket alle fire avgårde om morgenen sammen med bilen. Snipp skulle hentes klokken halv syv. Det var riktig nok litt i seneste laget for Snute å være ute da siden vi måtte gå, men dette skulle selvsagt gå helt fint! Vi skulle ha en kjempe koselig spasertur hvor vi bare skulle kose oss. Kikke på stjernehimmelen, balansere på muren og kanskje fant vi noe spennende på veien?

Protestene startet allerede på vei hjem fra barnehagen. Likevel hadde jeg klokketro på prosjektet. Jeg laget det spennende med lovnad om lommelykter med på turen og underleppene nærmet seg heldigvis et smil. Mens jeg laget middag skulle de lete etter lommelyktene sine. Dette glemte de riktig nok i det de fant fjernkontrollen til TV og det var glemt helt til jeg annonserte at vi skulle gå.
"Men lommelykter da, mamma?" Så ble det leting. Den eneste lommelykten vi fant virket selvsagt ikke selv om vi byttet batteri. Tilslutt fant Snapp et kamera han ville ta med og med svette i pannen sa jeg ja med et lettet sukk.

20 minutter brukte vi på å kle på oss. Jeg hadde planlagt 5. I tillegg måtte vi innom butikken for det var helt tomt for toalettpapir. I det vi rundet hushjørnet gikk kamera tomt for batteri og turen virket brått endeløs. Vi subbet langsomt nedover og klokken tikket ekstra fort. Den koselige turen vi skulle ha ble erstattet av mas, mas, mas fra meg. Jeg brukte alle de fineste måter og toneleier jeg kjenner til å forklare at vi hadde SKREKKELIG dårlig tid. Jeg hater folk som er sent ute og jeg hater å ha dårlig tid. Da mister jeg hodet helt og fullstendig. Jeg klarer visst ikke å bli venner med denne planlegging og forståelsen av at ting tar lenger tid med barn og da dukker motsatt mammaen opp og ødelegger hele kosen. Irriterende nok. Jeg tror jeg har litt å øve på der.

Snipp ble hentet anstendige 15 minutter for seint, men alle var nesten like blid. Vi hadde fått i oss nok sjokolade til at vi surfet på blodsukkeret hjem. I alle fall til Snute fikk gnagsår på lårene (!?) og gråt salte tårer halve veien hjem. Nå har jeg derimot stengt motsatt mammaen inne på loftet og der håper jeg hun blir!

The long way home...

God helg! Jeg håper den ikke blir motsatt :)

Storm

Denne romjulen har det stormet både utendørs og innendørs! Ungene klarte aldri å lande skikkelig etter all spenningen og forventningen som oppstod før julaften. Ei heller har det vært spesielt godt vær til å løpe det fra seg ute. Så da har vi vekslet mellom fin lek, familiekos, brettspill og krangling innendørs.

Jeg følger Jason Vale på facebook og det føltes som om han visste hvordan julen hadde vært da han i går la ut en juiceoppskrift med overskriften: Feeling stressed and just want to sleep? Svaret mitt var JA! Og ved et nok et lykketreff viste det seg at kjøleskapet inneholdt akkurat de rette ingrediensene. Så jeg juicet meg en energioppkvikker!

Om det var juicen som funket vites ikke med sikkerhet, men vi la i alle fall ut på langtur opp i skogen. Det var jo endelig opphold slik at man kunne bevege seg utendørs uten å være redd for at en enten skulle blåse bort eller bli truffet av et eller annet flyvende objekt!

Det ble en deilig tur. Selv om landskapet ikke akkurat hadde julepreg. Det var mer høst.. Snute gikk for egen maskin og bare det i seg selv fører jo med seg en ekstra treningsøkt. For en på to (snart tre!) må løftes, dyttes og til tider bæres over små hindre.. alle muskelgrupper er i bruk med andre ord! På slutten var jeg nesten sikker på at albuen var ute av ledd etter alle støttebevegelsene nedover den bratte, våte skogsbunnen. En stund var Snute riktig så bekymret for meg og lurte på om han skulle hjelpe meg! Men vi kom oss da ned :) Alle hadde fått ut litt energi så ettermiddagen ble heldigvis langt roligere i går!

Håper du har hatt en fin og rolig romjul! :)

Kakemenn på agendaen

Da jeg var liten var 7 sorter standard vare. Var det ikke bakt 7 sorter så var det heller ikke jul på orn'tlig. På kakemenn og pepperkaker var alltid vi barna med og dette er et kjært barndomsminne. Selvfølgelig skal jeg videreføre denne gleden til mine barn så i dag var dagen for kakemenn baking!

Det er faktisk andre gang vi lager kakemenn i år. Aller helst skulle jeg ha skrevet at første porsjon var så god at den er spist opp, men sannheten er at den gikk i bosset! Noe gikk galt i prosessen, deigen ble for klissete og da jeg åpnet ovnen for å ta de ut luktet det så sterk salmiakk at jeg fikk tårer i øynene. Først prøvde ungene å si at de smakte som lakris, men så kom grimasene og da forstod jeg at dette ikke var noe å samle på. I dag prøvde jeg derimot å være litt mer nøye. Deigen ble fortsatt litt mer klissete enn jeg likte og jeg var litt småstresset. Skulle det ikke gå denne gangen heller???

Snute prøvde så godt han kunne med å hjelpe til. Han kjevlet og kjevlet til deigen var limt fast i kjevle. Når jeg så skulle bruke det hang selvfølgelig deigen min seg fast i hans. Da vi endelig kunne trykke ut figurer satt figurene fast i bordet og kakemennene fikk enten unormalt lang hals eller enormt lange bein. Pokker! Jeg så svart på det, men bet tenna sammen. Det var mel over alt og forkle er feigt!

Dette er altså låret mitt om det skulle være uklart.

Tilslutt var første brett ferdig. Spent åpnet jeg ovnsdøren og lettet kunne jeg konstatere at både samiakklukt og tårer var fullstendig fraværende. En hurtig kontrollsjekk av smaken måtte også til. Denne porsjonen var helt klart av et annet kaliber enn første. Og når Snipp sa "Mamma, disse er mye godere enn de i butikken," kunne jeg fornøyd slippe ut pusten og tildele meg selv noen husmorpoeng. Det ble kakemenn i år også!

Nå får vi se hvor lenge de varer. Små fingre er stadig vekk på jakt etter nye kakemenn så mor må vokte skatten godt. Den aller minste hjelperen ble fryktelig sliten av bakingen så han tok seg en velfortjent lur etter innsatsen.

Vi ønsker alle en god 1. søndag i advent!

Høst i fjellet

Etter en travel start på høsten har det blitt alt for lite turer i fjellet. Utfordringen på jobb med 21 fjell ble også avlyst. Jeg har fortsatt tenkt å forsere alle fjellene, men nå blir det uten tidspress. De siste dagene har likevel vært perfekte for turer i fjellet og i dag ble det endelig anledning. Med oss på laget fikk vi svigermor og siden hun frivillig tilbød seg å bære Snute i bæremeis fikk han også være med. Mine skuldre er ikke spesielt egnet for bæring i bæremeis om dagen. Jeg gjorde et forsøk på fredag, men det var ikke i oppoverbakker. Målet for turen var Austerinden som er et av fjellene på listen min, men med barn på turen må det skje på deres premisser så vi var åpen for at det kanskje ikke ble en så lang tur.

Vi startet oppstigning ved Osevatn. Svigermor er godt kjent i området her så hun guidet oss trygt av sted. Dessverre så var det ganske undersolt i det området hvor vi gikk opp. I tillegg var det myrete, sleipt og glatt. Vi ble derfor tidlig våte på bena til tross for gore-tex sko. For min egen del gikk det bra, men jeg var bekymret for om ungene skulle bli veldig kalde. Heldigvis hadde jeg tatt ullsokker på dem så de virket rimelig uberørt av det hele. De beklaget seg i alle fall ikke, men gikk på med friskt mot. Snipp var mest opptatt av å komme opp, Snapp var overlykkelig for hvert eneste blåbær han fant og Snute kunne helst tenkt seg å gå selv, men da hadde vi vel fortsatt ikke vært oppe.

Noen som vet hvilke bær dette er?

Stien var hovedsaklig godt synlig så det var lett å finne veien. Etter hvert som vi kom opp i høyden kunne vi følge varderekken. Etter første oppstigning tok vi oss en matbit for å hente nye krefter og den hemmelige sjokoladen som svigermor hadde i sekken skal jeg si hadde god effekt! Nå var det også tid for at Snute skulle få gå selv og det gikk riktig så fint. Han stabbet i vei, pratet og hilste på alle vi møtte på vår vei. Den gutten har i alle fall snakketøyet i orden! Ved veiskillet hvor vi enten kunne gå til Austerinden eller ned igjen til Osen bestemte vi oss for det siste. Ungene var trøtte og våte så det var ikke noe poeng i å dra det lenger enn nødvendig. Den eneste som protesterte var Snute for det betydde at han måtte opp i meisen igjen. 

Om veien opp var myrete og sleip så var det ingenting mot stien ned igjen. Dette var nok en mye mer travel sti så her var det blitt godt opptråkket! Stien var bratt og veldig gjørmete i enkelte partier, jeg var også så heldig at jeg trakket rett ut i et gjørmehull og fikk dermed gjørme langt oppover leggen.. Herlig! 

Men ingenting av dette kunne legge noen demper på turen. Både store og små hadde en flott tur sammen. Snute gliste fra øre til øre hele veien. Snipp trosset vondt i halsen og var i kjent stil både først opp og først ned. Snapp syntes kanskje det hadde vært en litt lang tur og lurte på når vi skulle gå på et lite fjell, men noe klaging var det ikke! Jeg er heldig som har barn som trives ute i naturen og håper jeg klarer å ivareta denne interessen fremover! :)

Håper alle har hatt en fin avslutning på helgen/ høstferien!

Jakten på skogens gull

Det sies at man lærer så lenge man lever. Jeg har i dag lært at det slett ikke er spesielt lurt å ha hjemmekontor når det er planleggingsdag i både skole og barnehage! Dagen startet med at jeg hoppet ut av sengen etter å ha overhørt en samtale mellom de to minste på badet. Jeg oppfattet så vidt bruddstykker om smokk, do og tiss. SHIT! Da jeg ankom åstedet var det riktig nok en som hadde forært smokken sin til dotrollet og det var vått på hele gulvet. Kunne jo ikke risikere å treffe smokken så gulvet var et MYE tryggere sted. Jada.. Siden gikk dagen i ett med interessante leker som:  "Hvem tar kniven først? - mamma eller Snute?", "Hvem løper raskest opp trappen UTEN å snuble?" eller min favoritt "Hvem kan hoppe gjennom hele sofaen uten at en faller på gulvet?". Så etter en lang innedag, selvfølgelig med et lite avbrekk innom valglokalet, tok vi oss en tur til skogs.

Jeg har oppdaget en sånn fin blogg og her om dagen skrev Tine om hjemmelaget kreklinglikør og jeg oppdaget at de bærene jeg vanligvis freser forbi når jeg jakter på blåbær faktisk kan brukes til noe. Så inspirert av henne dro jeg med meg Snapp og Snute ( de var de eneste som meldte seg frivillig) til skogs. Helt typisk så fant jeg ikke en eneste krekling, vanligvis er jo det det eneste jeg finner, men jeg har aldri tenkt at jeg kan spise dem. Det vi fant denne gangen var faktisk blåbær. Så da vi hadde funnet dem var egentlig ungene fornøyd og klar for å dra hjem. Omvendt taktikk fungerer tydeligvis i naturen også...

Det er tydelig at høsten er på vei og det liker jeg. Jeg er helt klart et høstmenneske. Jeg syns det er deilig når det blir kaldere ut, men fortsatt ikke iskaldt. Jeg er nemlig ikke spesielt glad i skrape is av bilen. Bilen vår er ikke spesielt begeistret for det heller så den pleier å reagere med full stans når du endelig er ferdig med å skrape den, men det er en annen historie. Det er fint å gå i fjellet om sommeren, men jammen er det fint i fjellet om høsten også. Når fargene kommer fram er det helt perfekt så det blir nok noen fjellturer framover til tross for at sommeren er forbi. I alle fall om vi ser på kalenderinndelingen. Erfaringsmessig kan det komme mange fine og varme dager i september også!

Ungene var veldig fascinert av all soppen vi fant. Jeg er ingen soppekspert og lever etter regelen om at ALL sopp som ikke er kjøpt i butikk er giftig. Jeg kunne godt tenkt meg å lære mer om sopp og bli tøff nok til å jakte på dette, men det er ingen som vil ta meg med på tur og i alle fall ikke fortelle meg hvor jeg finner sopp! Kan ha noe med at jeg alltid spør etter kantarell. Rart. Så enn så lenge nøyer jeg meg med å ta bilder av det. Kanskje noen vet hvilken type sopp det er?

Nå er det tid for å benke seg foran tven for å få med seg valgresultatet. Jeg krysser fingrene for at det blir et godt valgresultat etter mitt ønske ;-)

Hjemmelaget

I helgen var jeg og de tre små bukkende Bruse hjemme alene mens pappaen og Bonusen var på fotballcup. Vi sparket helgen i gang med en spontan shoppingtur. Vi måtte jo ha nye klær til 1. klassingen vår. For å gjøre det litt ekstra spennende skulle vi ta både tog og bybane ( bergenser utgaven av trikk). Den som var mest spent var nok mor, men det gikk over all forventning så jeg var overbevist om at helgen kom til å bli super.

Søndagen ble vi derimot litt utålmodig alle mann og underholdning måtte til. Jeg følte meg brått litt kreativ så jeg gikk i gang med å lage play-doh. Hjemmelaget altså. Jeg forsøkte først en oppskrift jeg fant på nettet, men den inneholdt så mye olje at den bare ble fet. Jeg oppdaget at oppskriften stort sett var det samme som trolldeig så jeg tok utgangspunkt i det og resultatet ble veldig bra om jeg skal si det selv!

Konsistensen ble så og si helt lik vanlig play- doh. Utfordringen ble å få fargen jevn. Jeg brukte gelefarger, men det kan være det er bedre å bruke flytende konditorfarge. Ikke hadde jeg så stort utvalg heller, men ungene brydde seg ikke. De koste seg lenge med å lage pølser, pepperkaker og hamburgere. I mellomtiden kunne jeg drikke en kopp kaffe mens den fortsatt var varm. Luksus! Fargene jevnet seg også ut etter hvert som de knadde og kjevlet deigen noen hundre ganger så egentlig hadde jeg ikke trengt å bruke så mye tid på akkurat det.

Dersom du har lyst til å prøve er oppskriften enkel:

2 dl mel

2 dl kokende vann

1 dl salt

En ss olje

En ss sitronsyre

Bland det tørre og bland inn olje og vann. Rør det sammen til en jevn deig og avkjøl. Bland med ønsket farge. Anbefaler ikke å gjøre dette om du har planer om en fest i nær framtid. Ja, med mindre det er snakk om Halloween fest...

Jeg er fortsatt grønn/gul/brun rundt neglene etter prosessen tre dager etterpå, men det forsvinner vel snart og det var absolutt verdt det!

Lykke til! :)

Mikkelparken

I går gjennomførte vi det som Snapp har gledet seg til i hele sommer, vi dro til Mikkelparken. Mikkelparken ligger i Kinsarvik, ca 2,5 timers reise ( inkl. ferje) fra oss. Vi gjorde dette derfor til en dagstur. Man kan parkere i Kvanndal og ta ferje direkte til Kinsarvik, men siden denne går sjelden valgte vi å reise Bruravik- Brimnes og heller ta 15 minutters kjøring på andre siden. Vi hadde bestilt fint vær og Yr.no var heldigvis enig med oss. Det vil si helt til fem minutter før vi ankom Kinsarvik. Da kom regnet. Vi voksne sukket litt, men ungene brydde seg ikke.

Heldigvis varte det ikke mer enn en time. Jeg visste at Mikkelparken var liten, men visste ikke at den var så liten. De hadde et innendørs lekeanlegg som var veldig greit når det regnet. Ellers var det litt trøbåter, kræsjbåter og småbiler. Et lite område med dyr var det også.

Ikke noe å si på utsikten i alle fall!

De hadde jo selvfølgelig også et badeanlegg der som måtte testest. Siden solen kom ble det heldigvis mulig å gjennomføre. Snute var da begynt å bli trøtt så han klarte ikke helt å bestemme seg for om han skulle være i bassenget eller ikke, men de andre koste seg masse. Vi valgte å gjøre dette til slutt og så spiste vi litt før vi dro hjem igjen.

Dette var helt supert for de minste. Bonusen på 12 syns nok alt uten om badingen var relativt kjedelig. Utenom badingen var det mineralelven som falt mest i smak. Her kunne vi kjøpe sandsekker som skjulte "diamanter" og når vi vasket den i vann dukket de på magisk vis opp! Selve parken var greit oversiktlig, tidvis litt dårlig skiltet. Veiene kan de med fordel oppgradere. Noen steder var det vanskelig å komme fram med vogn. Jeg syns også at innsjøene var også litt dårlig sikret så i natt har jeg hatt mareritt om at Snute falt uti en av disse. Ekstra stor pluss får de gullgraver premie. En gullstein for en hardangerbestikk skje! Super park for de minste. Jeg tenker been there done that, men ser ikke bort fra at ungene kan tenke seg en tur til! :)

( IKKE sponset innlegg om noen skulle tro det.)

Sommer i Bergen

Nå har vi hatt ferie i fire dager og i de fire dagene har det så og si regnet sammenhengende til tross for at jeg hadde bestilt sol og minst 20 grader. Det er tydelig at ikke alle ønsker går i oppfyllelse. Har likevel bestemt at dårlig vær ikke skal få ødelegge sommerferien. Vi kan sove lenge ( i alle fall til Snapp og Snute mener vi har sovet lenge nok) og gjøre akkurat det vi vil hele dagen. At mannen surfer restplass.no og alle andre reisenettsteder dagen lang er en annen sak. Det er likevel sånn at ungene kjeder seg litt. Spesielt Snipp. Han er litt for stor til å leke med de minste, litt for liten til å få være med Bonusen og alle vennene hans er på ferie. Da går det ei kule varmt her i huset innimellom. Så i dag skulle jeg gjøre noe lurt. Bilen skal på verksted i morgen så da tenkte jeg at vi kunne gå tilbake via en skogsvei så fikk han luftet seg litt. Snapp ville gjerne være med og mammahjertet kan jo ikke si nei til disse øynene her:

Så til tross for at jeg visste det ville bli klaging, han er ikke så glad i å gå, fikk han være med. Jeg fant ut at jeg fikk bare bite tenna sammen. Jeg vil jo at han skal bli like glad i naturen som Snipp så da må jeg bare smi når han melder seg frivillig. Bilen ble kjørt ut og det hele var kjempe spennende. Verkstedet var jo stengt så hvordan i all verden skulle vi få levert nøklene?? Snipp engasjerte seg veldig i luken hvor nøkkelen skulle leveres og var godt fornøyd da nøkkelen endelig gikk igjennom. Akkurat da så jeg det. Jeg hadde glemt å låse bilen! Søren! Litt krise der og da og vurderte ulike løsninger for å få låst den uten nøkkel. Var til og med innom tanken på å klatre ut vinduet! Heldigvis fikk jeg overtalt mannen til å ta turen ut for å låse den med nøkkel nummer to.

Da vi ankom skogsveien økte spenningen igjen. Vi måtte nemlig passere et jorde hvor det var kyr. Ja, der jeg kommer fra sier vi kyr. I Bergen derimot sier de kuer. To par øyne stirret uforstående på meg da jeg forklarte at vi kanskje kom til å se kyr på beite og at de ikke måtte skremme dem. " Mamma, hva er kyr??" Fail. Pappa kommer til å riste oppgitt på hodet når han leser dette. Han syns allerede det er ille nok at de sier TÅG og ikke TOG. Jeg har med andre ord feilet når det gjelder videreføring av dialekten min. Om dere vil ha en innføring i den kan dere ta en kikk innom Bratte Bakka. Hun skriver på min flotte dialekt! I tillegg tar hun nydelige bilder.

Ser du noen kuer Snipp?

En liten avsporing der. Da vi begynte turen var det duskregn, men det hadde ikke tenkt å stoppe med det. Det økte til ekte Bergensvær og vi ble riktig så våte. Selv ikke de store trærne ga oss ly for regnet. Vi var selvfølgelig like blide og fant mye spennende vi kunne studere underveis.

Aner ikke hva dette er, men i følge Snipp var det en belg som sikkert kom til å eksplodere så vi gikk raskt videre!

Ikke lett for biene i dette været.

Disse var det nok av!

Grått og trist i dag

Var ikke så mye utsikt å skryte av så vi måtte nøye oss med det vi fant på bakken. Ungene var i ekstase over alle de fine bladene de fant. Jeg var mest bekymret for om høsten var kommet allerede i juli.

Etter halvannen time kom vi endelig til turens høydepunkt. En stor bekk som vi kunne kaste stein i. Snapp hadde holdt seg i skinnet lenge, men nå var han skikkelig lei. Da var det godt med en pause slik at vi kunne hvile beina litt. Heldigvis var det ikke så langt igjen heller. Siden vi alle hadde rukket å bli veldig våte nå passet det bra.

Tipper de kommer til å sove godt i natt. Jeg kjenner i alle fall at jeg er litt sliten i beina etter denne turen! :)

Ikke dårlig vær

Når man bor i Bergen så kan man ikke la seg stoppe av litt regn. Så i dag har jeg hatt meg en graveøkt i hagen til tross for kraftig regn. Kan nok skylde litt på at husholdningen bestod av to ekstra barn i dag da to av mine skjønne tantebarn var på besøk. Fem barn i alderen 2- 6 år trenger nemlig litt luftings. De syns det var surt og kaldt, men i det jeg satte spaden i jorden var alt glemt. Da åpenbarte det seg en hel jaktmark av snegler og mark.

Ungene var i ekstase mens jeg forbannet nettverket av røtter som lå gjemt dypt nede i jorden! Jeg trenger vel ikke si at der ble en grisete opplevelse? Våt jord og unger som kryper gjennom den på sin leting etter eksotiske husdyr.. ehm..

En haug med skittent regntøy! Man kan så vidt skimte mine fine rosa cherroxer som jeg fikk i gave fra mannen da jeg ønsket meg Ihlse Jakobsen støvler... ( lå gavekort inne i cherroxene da!). Så da var det bare å sette vaskemaskinen i gang. Noe som er en prosess i seg selv om dagen da det er noe galt med vannet så det stinker. Vi vasker med andre ord bare det som er helt nødvendig og krysser fingrene for at Bergen Kommune får løst problemet snart! Mens vi var ute hadde mannen laget vafler til oss og det falt i smak hos slitne gravere! :)

Ellers har jeg brukt kvelden på å lese siste boken i Nattmannens datter. Herregud for en slutt! Jeg dør sakte mens jeg venter på neste bok som kommer langt ute i august! Elsker den serien, noe av det beste jeg har lest på lenge! Eneste negative er venting mellom bøkene. I tillegg sliter jeg litt med å finne bøkene da jeg leser serien som e-bok. Fikk hjelp av forfatteren til å finne den i dag.

Nå er det Hunted på tv som gjelder! :D I tillegg er endelig familien komplett igjen da Bonusen kom hjem nå i kveld. Ferien kan endelig starte! Fin-fin søndag med andre ord.

Geitanuken

Så var det atter en gang på tide å bekjempe en fjelltopp. Utgangspunktet var i grunn dårlig. Ingen jeg hadde spurt hadde anledning til å være med og på grunn av mannens rygg burde jeg ta alle barna med. Tre barn og en mor med dårlig retningssans på vei mot en ukjent fjelltopp. Eh..det sa seg selv at jeg burde ha med anstand. Lykken var derfor stor da jeg midt i surmulingen fikk en telefon fra Gasellen. Hun hadde ombestemt seg og hadde anledning likevel! En time senere var vi på vei.

I begynnelsen var vi litt lost ( bombe med meg som turleder..). Vi klarte ikke finne stien og vi veivet vilt med hver vår gps som enten viste hver sin retning eller ikke oppdaterte seg. Heldigvis tok Gasellen saken i egne hender og spurte noen om veien. Med min stolthet hadde jeg nok aldri innrømmet at jeg var lost. Det viste seg at vi faktisk var på rett vei og omsider var vi på vei opp i fjellet. Gasellen spurte noen om hvor langt det var til toppen og vi fikk hakeslepp da de sa ti minutter.

Første utsiktspunkt

De tullet ikke. Terrenget var perfekt for små barn. Litt bløtt noen steder, men ikke de store utfordringene. Jeg var glad jeg hadde Snute på ryggen for da fikk jeg litt trening ut av turen. Skjønt. Snute som er vant til å bli båret av en sterk pappa utbrøt til stadighet med panikk i stemmen: Du falle ikke no mamma! Neida, mamma faller aldri.

På toppen kunne vi nyte flott utsikt. Det var egentlig litt fantastisk siden vi jo slett ikke hadde gått langt.

Utsikt mot Askøy, Øygarden og storhavet.

Eidsvågneset og åpningen til byfjorden.

Det blåste litt på toppen så vi spiste bare nisten vår før vi tok turen ned igjen. Jeg har tenkt jeg skal teste ulike energibarer på disse turen. Hjemmelaget selvfølgelig! Først ut i testen er Jonas energibarer. Gasellen, Snipp og Snute mente at disse absolutt kunne lages igjen. Jeg og mannen syns smaken var veldig god, men konsistensen var litt rar. Det har nok mest med at jeg slet med å få de flate nok. De mettet godt etter en fjelltur og smakte tusen ganger bedre enn kjeks kjøpt i butikken. De hadde en naturlig smak og kommer absolutt til å bli laget igjen! :) Noen lurer sikkert på hva Snapp mente. Han likte de ikke, men det teller ikke siden han liker svært få matvarer.

Veien ned igjen gikk fint. Helt til vi hørte et brøl nede i skogen og jeg var sikker på at Snapp hadde ramlet utfor et stup. Gasellen løp avgårde og ble møtt av en hylende Snapp som riktig nok hadde ramlet, men på stien, og fått et mikroskopisk kutt i hånden. Takk og lov for litt drama. Jeg klarte også å falle på veien ned, med Snute på ryggen. Ingen av oss slo oss, men etter dette bedyrte han høyt og hellig at han faktisk kunne gå selv.

Jeg legger ved dette bildet for å vise at jeg nå har lært hvordan man sladder bilder. Kom tydeligvis bort i en knapp da jeg leverte kamera til Gasellen og da ble bildene sånn. En klossmajor uten retningssans med andre ord! :)

Så litt fakta. Vi besteg altså Geitanuken i dag og den ligger 305 moh.

Minner også om at dere kan like meg på facebook. Veldig praktisk siden man da blir oppdatert på nye innlegg med en gang! Stikk innom meg her da vel! :)

Stressmestring i praksis

I det siste har jeg havnet i en del situasjoner hvor jeg har fått praktisert mine nyervervede kunnskaper om stressmestring.

Jeg nevner noen:
- Når man ikke stresser så tenker man ikke på tid og tror derfor at man kan komme i bursdag klokken fire når den egentlig begynte klokken to.
- Man har en på to år som fortsatt bruker bleier, men tar likevel ikke med bleier når man drar på fotballkamp.
- Når uhellet er ute så skifter man bleie og lar toåringen gå uten bleie i den tro at dette går fint.
- Når det ikke går fint er man takknemlig for at det er 25 grader og god tørketemperatur.
- Man tror at man skal få følge med på Bonusen som spiller fotball når man drar med seg tre barn som ikke eier tålmodighet.

Som dere sikkert skjønner var vi på fotballkamp i går. Jeg endte opp som keepertrener for mine tre små håpefulle. Kampen fikk jeg ikke sett noe særlig til og det viste seg at de visst nok tapte 7-0! Jeg tipper dog at det var ganske underholdende å se meg skyte ball mot mål. Jeg kom nemlig rett fra jobb og var fortsatt iført kontoroutfit. Vedder på at det ikke er mange keepertrenere som har skjorte og perleøredobber! Heldigvis hadde jeg ikke høyhælte sko.

Når ungene hadde pause fra keepertreningen var det ekstra gøy å rulle seg rundt i en haug med slike plastknotter som brukes på kunstgress. Mor syns også dette var kjempegøy. Jeg fikk nemlig med meg tre helt svarte barn hjem. Så da måtte de dusjes alle som en. Snute kunne gjerne styre sin begeistring for slikt noe tull! Han er nemlig ikke spesielt dusjfrelst- enda. Spør meg igjen om noen år!

Men når ungene koser seg så koser mor seg. Fælt å si det, men dette var min sjanse i livet til å score mål. Man må jo gi alt for at de skal bli gode, eller? Det må være noe sant i det at skitne barn er lykkelige barn for mine tre var i alle fall både lykkelige og unormalt gode venner i går! Mor fikk jo også lagt inn en aldri så liten treningsøkt med all denne fotballspillingen. Vinn- vinn med andre ord.

Merker at ungene trives med en mindre stresset mor. Vi har gått fra det komplette kaos på morgenen til harmoni. De eldste springer ikke rundt som gale, men hjelper gjerne til med å kle på minsten, pakke sekken og noen ganger med å smøre mat. De syns det er topp å få være litt store. Selv om de selvsagt helst vil være små i de fleste tilfeller. I morgen skal vi avslutning i barnehagen med førskolegruppen til Snipp. Jeg gruer meg litt til han skal begynne på skolen. Da er han plutselig blitt så stor og livet hans med ett litt mer alvorlig, men tøffingen min klarer seg nok helt fint :)

Ps. Gikk du glipp av mine tidligere innlegg om stressmestring? Her er del 1 og her er del 2