Geitanuken

Så var det atter en gang på tide å bekjempe en fjelltopp. Utgangspunktet var i grunn dårlig. Ingen jeg hadde spurt hadde anledning til å være med og på grunn av mannens rygg burde jeg ta alle barna med. Tre barn og en mor med dårlig retningssans på vei mot en ukjent fjelltopp. Eh..det sa seg selv at jeg burde ha med anstand. Lykken var derfor stor da jeg midt i surmulingen fikk en telefon fra Gasellen. Hun hadde ombestemt seg og hadde anledning likevel! En time senere var vi på vei.

I begynnelsen var vi litt lost ( bombe med meg som turleder..). Vi klarte ikke finne stien og vi veivet vilt med hver vår gps som enten viste hver sin retning eller ikke oppdaterte seg. Heldigvis tok Gasellen saken i egne hender og spurte noen om veien. Med min stolthet hadde jeg nok aldri innrømmet at jeg var lost. Det viste seg at vi faktisk var på rett vei og omsider var vi på vei opp i fjellet. Gasellen spurte noen om hvor langt det var til toppen og vi fikk hakeslepp da de sa ti minutter.

Første utsiktspunkt

De tullet ikke. Terrenget var perfekt for små barn. Litt bløtt noen steder, men ikke de store utfordringene. Jeg var glad jeg hadde Snute på ryggen for da fikk jeg litt trening ut av turen. Skjønt. Snute som er vant til å bli båret av en sterk pappa utbrøt til stadighet med panikk i stemmen: Du falle ikke no mamma! Neida, mamma faller aldri.

På toppen kunne vi nyte flott utsikt. Det var egentlig litt fantastisk siden vi jo slett ikke hadde gått langt.

Utsikt mot Askøy, Øygarden og storhavet.

Eidsvågneset og åpningen til byfjorden.

Det blåste litt på toppen så vi spiste bare nisten vår før vi tok turen ned igjen. Jeg har tenkt jeg skal teste ulike energibarer på disse turen. Hjemmelaget selvfølgelig! Først ut i testen er Jonas energibarer. Gasellen, Snipp og Snute mente at disse absolutt kunne lages igjen. Jeg og mannen syns smaken var veldig god, men konsistensen var litt rar. Det har nok mest med at jeg slet med å få de flate nok. De mettet godt etter en fjelltur og smakte tusen ganger bedre enn kjeks kjøpt i butikken. De hadde en naturlig smak og kommer absolutt til å bli laget igjen! :) Noen lurer sikkert på hva Snapp mente. Han likte de ikke, men det teller ikke siden han liker svært få matvarer.

Veien ned igjen gikk fint. Helt til vi hørte et brøl nede i skogen og jeg var sikker på at Snapp hadde ramlet utfor et stup. Gasellen løp avgårde og ble møtt av en hylende Snapp som riktig nok hadde ramlet, men på stien, og fått et mikroskopisk kutt i hånden. Takk og lov for litt drama. Jeg klarte også å falle på veien ned, med Snute på ryggen. Ingen av oss slo oss, men etter dette bedyrte han høyt og hellig at han faktisk kunne gå selv.

Jeg legger ved dette bildet for å vise at jeg nå har lært hvordan man sladder bilder. Kom tydeligvis bort i en knapp da jeg leverte kamera til Gasellen og da ble bildene sånn. En klossmajor uten retningssans med andre ord! :)

Så litt fakta. Vi besteg altså Geitanuken i dag og den ligger 305 moh.

Minner også om at dere kan like meg på facebook. Veldig praktisk siden man da blir oppdatert på nye innlegg med en gang! Stikk innom meg her da vel! :)