Jeg har oppdaget en sånn fin blogg og her om dagen skrev Tine om hjemmelaget kreklinglikør og jeg oppdaget at de bærene jeg vanligvis freser forbi når jeg jakter på blåbær faktisk kan brukes til noe. Så inspirert av henne dro jeg med meg Snapp og Snute ( de var de eneste som meldte seg frivillig) til skogs. Helt typisk så fant jeg ikke en eneste krekling, vanligvis er jo det det eneste jeg finner, men jeg har aldri tenkt at jeg kan spise dem. Det vi fant denne gangen var faktisk blåbær. Så da vi hadde funnet dem var egentlig ungene fornøyd og klar for å dra hjem. Omvendt taktikk fungerer tydeligvis i naturen også...
Det er tydelig at høsten er på vei og det liker jeg. Jeg er helt klart et høstmenneske. Jeg syns det er deilig når det blir kaldere ut, men fortsatt ikke iskaldt. Jeg er nemlig ikke spesielt glad i skrape is av bilen. Bilen vår er ikke spesielt begeistret for det heller så den pleier å reagere med full stans når du endelig er ferdig med å skrape den, men det er en annen historie. Det er fint å gå i fjellet om sommeren, men jammen er det fint i fjellet om høsten også. Når fargene kommer fram er det helt perfekt så det blir nok noen fjellturer framover til tross for at sommeren er forbi. I alle fall om vi ser på kalenderinndelingen. Erfaringsmessig kan det komme mange fine og varme dager i september også!
Nå er det tid for å benke seg foran tven for å få med seg valgresultatet. Jeg krysser fingrene for at det blir et godt valgresultat etter mitt ønske ;-)
;D Herleg. Strengt tatt er det bra du ikkje åt nokre av dei der :D
SvarSlettKantarellen er so spesiell so når den er lært kan ein nesten ikke ta feil :D
Klem!
Var det å finne den kantarellen då... Kanskje eg finn den på fredag? ;)
SlettKlem!