lørdag 21. september 2013

Motbakkeløp

I går befant jeg meg i den vakre Modalen hvor jobben min har hovedkontor. En av dagens begivenheter var motbakkeløpet Nestavatnet Opp! Det var slett ikke en selvfølge at jeg var påmeldt for jeg trodde egentlig jeg skulle delta i en mosjonsklasse uten tidtaking og konkurransepress. Der tok jeg feil. Mosjonsklassen var nemlig ikke- eksisterende! Så da hadde jeg altså min debut i et motbakkeløp.

Vant loddtrekningen og fikk første startnummer i jenteklassen!

Jeg mener det er viktig å sette seg realistiske mål så målene mine var først ut og sist opp og forhåpentligvis en tid under 30 minutter. Jeg klarte begge med glans! Det hevdes at jeg hadde en tid på 27 minutter. Vinneren var 12 minutter før meg, men jeg er storfornøyd meg en innsats. Jeg fullførte og jeg deltok. For ett år siden hadde jeg ikke tenkt på det en gang og raskt trukket meg om jeg oppdaget at det gikk på tid. Jeg fokuserte på at jeg skulle ha det kjekt. Til tross for sprengt smerteterskel mesteparten av veien holdt jeg det gående, bet tenna sammen og karret meg over målstreken mens jeg så stjerner og tredobbelt av alt! Man kan med andre ord fint komme helt sist i et motbakkeløp og være strålende fornøyd! Jeg ligger likevel allerede i hardtrening til neste års løp. Da har jeg planer om å hente inn pris for beste forbedring ;)
Opp dit ja.. selvfølgelig!

Resten av kvelden gikk smertefritt med god mat og hyggelig selskap og ekstremt god underholdning. Til og med litt fyrverkeri fikk vi se. Når man blir best i test i sin bransje fire år på rad må det selvsagt feires på skikkelig vis!

Litt etter midnatt tok vi farvel med Modalen i denne omgang og etter to timers kjøring kunne jeg endelig krype til sengs. Sliten både med tanke på tidspunkt og den fysiske anstrengelsen jeg hadde gjennomført, men akk så fornøyd! Jeg har i alle fall lært at man ikke skal nøle når man blir utfordret, men bare hoppe i det!

Litt av vakre Modalen


God helg alle sammen! :)



2 kommentarer:

  1. Gratulerer med din første deltagelse i motbakkeløp. Jeg vet hva det koster av smerte og sammenbiting av tenner, så jeg føler med deg. Håper det ga mersmak, og du vil delta igjen :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Det ga absolutt mersmak. Har hatt lyst lenge, men det har vært en sperre der. Nå har jeg skjønt at den verste konkurrenten er en selv. Det føles jo som en seier på toppen uansett. Nå krever derimot knærne mine hvile. Tror også de trenger litt vektavlastning til neste løp så må nok ta en kikk i oppskriftsarkivet ditt! :)

      Slett