Høst i fjellet

Etter en travel start på høsten har det blitt alt for lite turer i fjellet. Utfordringen på jobb med 21 fjell ble også avlyst. Jeg har fortsatt tenkt å forsere alle fjellene, men nå blir det uten tidspress. De siste dagene har likevel vært perfekte for turer i fjellet og i dag ble det endelig anledning. Med oss på laget fikk vi svigermor og siden hun frivillig tilbød seg å bære Snute i bæremeis fikk han også være med. Mine skuldre er ikke spesielt egnet for bæring i bæremeis om dagen. Jeg gjorde et forsøk på fredag, men det var ikke i oppoverbakker. Målet for turen var Austerinden som er et av fjellene på listen min, men med barn på turen må det skje på deres premisser så vi var åpen for at det kanskje ikke ble en så lang tur.

Vi startet oppstigning ved Osevatn. Svigermor er godt kjent i området her så hun guidet oss trygt av sted. Dessverre så var det ganske undersolt i det området hvor vi gikk opp. I tillegg var det myrete, sleipt og glatt. Vi ble derfor tidlig våte på bena til tross for gore-tex sko. For min egen del gikk det bra, men jeg var bekymret for om ungene skulle bli veldig kalde. Heldigvis hadde jeg tatt ullsokker på dem så de virket rimelig uberørt av det hele. De beklaget seg i alle fall ikke, men gikk på med friskt mot. Snipp var mest opptatt av å komme opp, Snapp var overlykkelig for hvert eneste blåbær han fant og Snute kunne helst tenkt seg å gå selv, men da hadde vi vel fortsatt ikke vært oppe.

Noen som vet hvilke bær dette er?

Stien var hovedsaklig godt synlig så det var lett å finne veien. Etter hvert som vi kom opp i høyden kunne vi følge varderekken. Etter første oppstigning tok vi oss en matbit for å hente nye krefter og den hemmelige sjokoladen som svigermor hadde i sekken skal jeg si hadde god effekt! Nå var det også tid for at Snute skulle få gå selv og det gikk riktig så fint. Han stabbet i vei, pratet og hilste på alle vi møtte på vår vei. Den gutten har i alle fall snakketøyet i orden! Ved veiskillet hvor vi enten kunne gå til Austerinden eller ned igjen til Osen bestemte vi oss for det siste. Ungene var trøtte og våte så det var ikke noe poeng i å dra det lenger enn nødvendig. Den eneste som protesterte var Snute for det betydde at han måtte opp i meisen igjen. 

Om veien opp var myrete og sleip så var det ingenting mot stien ned igjen. Dette var nok en mye mer travel sti så her var det blitt godt opptråkket! Stien var bratt og veldig gjørmete i enkelte partier, jeg var også så heldig at jeg trakket rett ut i et gjørmehull og fikk dermed gjørme langt oppover leggen.. Herlig! 

Men ingenting av dette kunne legge noen demper på turen. Både store og små hadde en flott tur sammen. Snute gliste fra øre til øre hele veien. Snipp trosset vondt i halsen og var i kjent stil både først opp og først ned. Snapp syntes kanskje det hadde vært en litt lang tur og lurte på når vi skulle gå på et lite fjell, men noe klaging var det ikke! Jeg er heldig som har barn som trives ute i naturen og håper jeg klarer å ivareta denne interessen fremover! :)

Håper alle har hatt en fin avslutning på helgen/ høstferien!