Hurra for meg

For noen dager siden hadde jeg bursdag. Ungene var nok de som var mest giret og de fortalte alle i barnehagen at jeg hadde bursdag. Å ha bursdag gjør meg ikke noe, men jeg er ikke like glad i all oppmerksomheten som følger med. Jeg har for eksemplet fjernet bursdagen min fra facebook. De som kjenner meg godt trenger ingen påminnelse der for å huske på meg tenker jeg. Feiring ble det jo selvsagt. Jeg laget egenkomponert eplekake med hjemmelaget vaniljekrem og hjemmelaget karamellsaus. Karamellsausen er for øvrig FARLIG god ;) Snapp og Snute kom hjem med gaver fra barnehagen og jeg må jo bare innrømme at slike gaver er det fineste man kan!

Snapp hadde tegnet hele familien og satt på alder. Han var litt fortvilet da han hadde bommet på alderen min, men jeg sa det gikk helt fint. Han hadde skrevet 31 og jeg ble 32, det er jo helt greit! Far i huset var ikke like fornøyd med at han var blitt 35 når han er 33... Alt i alt var det en fin feiring. Alder er bare et tall, men det kan ikke si noe om hvordan vi føler oss på innsiden! :)

Som dere ser var det fortsatt litt kake igjen når festen var over. Jeg kom jo selvsagt ikke på å ta bilde før...

Ellers må jeg bare beklage laber blogging om dagen. Disse skuldrene samarbeider ikke helt og skriveenergien blir brukt på skriveprosjektet mitt. Nå er det bare tre deler til som etter planen skal publiseres så får vi se hva som skjer videre....