Medisin mot irritasjon

Kjente at jeg var litt irritert,

men været var jo så fint.

Tok på meg shorts og bikini og 

la i vei opp hjorteløypen.

Fikk ny rekord!

Juhu!

På toppen plasket det ned.

Digre regndråper 

og jeg var jo for dårlig kledd, 

men humøret var i alle fall på topp igjen :-)

Endelig varmt nok for shorts!

Deler min sommerlåt nummer 1 i år med dere. Får ikke nok av denne :-)

I denne søte førjulstid

I hele desember har jeg jaktet på julestemning og perfekte julegaver. Ja, for hva ønsker egentlig tante Olga seg? Eller bestefar? Eller alle de andre som du alltid har dårlig samvittighet for når desember dukker opp. Hadde du bare fulgt de bedre opp i løpet av året så hadde du kanskje visst hva de ønsket seg også! Jeg føler meg som en desperat jeger i butikkene. Svetten siler. Tusenvis av andre desperate jegere jakter sammen med meg og presser seg nådeløst meg i det de endelig har oppdaget akkurat det som stod oppført på ønskelisten. Jaktsesongen er snart slutt og jeg bare MÅ bli ferdig med disse julegavene slik at jeg kan komme meg hjem for å vaske huset fra topp til bunn (har heldigvis ikke kjeller så sparer en etasje). Huset skal skinne må vite og Snapp har allerede ymtet frampå om at han ikke syns jeg er spesielt flink til å vaske... Sju sorter skal bakes ( jeg har bakt en runde med kakemenn, men de er tom + fått fem bokser med julekaker fra familie og de er også tom!), helst skulle jeg ha laget litt konfekt også, og så skulle jeg ha vært på kurs hos min mor for å lære meg å lage rullepølse og julesylte. Kanskje jeg skulle ha laget litt sild også for det er jo julemat! Til og med Stoltenberg spiser det til jul.

Mens jeg tenker på alt som må gjøres kommer jeg på at jeg har glemt å tenne det tredje lyset i adventsstaken. Jeg kapitulerer og må innrømme at selv om jeg langt fra er i rute så kommer nok julekvelden likevel. På denne kjerringa kommer den visst alltid som en overraskelse! En kollega av meg fortalte at hun litt før jul går med blomster til noen eldre på et aldershjem som hun vet har familien langt borte. For en fin gest! Det viktigste i julen handler jo nettopp om det. Om å ta vare på hverandre. Alt trenger nok ikke være perfekt for at julekvelden skal bli bra :) Ofte er det nok å være sammen. Neste år skal jeg likevel stille bedre forberedt og planen er å starte denne oppgaven allerede i januar med å bli flinkere til å besøke disse som jeg ser alt for sjelden!

Lykke til med siste innspurt! :)

Stressmestring i praksis

I det siste har jeg havnet i en del situasjoner hvor jeg har fått praktisert mine nyervervede kunnskaper om stressmestring.

Jeg nevner noen:
- Når man ikke stresser så tenker man ikke på tid og tror derfor at man kan komme i bursdag klokken fire når den egentlig begynte klokken to.
- Man har en på to år som fortsatt bruker bleier, men tar likevel ikke med bleier når man drar på fotballkamp.
- Når uhellet er ute så skifter man bleie og lar toåringen gå uten bleie i den tro at dette går fint.
- Når det ikke går fint er man takknemlig for at det er 25 grader og god tørketemperatur.
- Man tror at man skal få følge med på Bonusen som spiller fotball når man drar med seg tre barn som ikke eier tålmodighet.

Som dere sikkert skjønner var vi på fotballkamp i går. Jeg endte opp som keepertrener for mine tre små håpefulle. Kampen fikk jeg ikke sett noe særlig til og det viste seg at de visst nok tapte 7-0! Jeg tipper dog at det var ganske underholdende å se meg skyte ball mot mål. Jeg kom nemlig rett fra jobb og var fortsatt iført kontoroutfit. Vedder på at det ikke er mange keepertrenere som har skjorte og perleøredobber! Heldigvis hadde jeg ikke høyhælte sko.

Når ungene hadde pause fra keepertreningen var det ekstra gøy å rulle seg rundt i en haug med slike plastknotter som brukes på kunstgress. Mor syns også dette var kjempegøy. Jeg fikk nemlig med meg tre helt svarte barn hjem. Så da måtte de dusjes alle som en. Snute kunne gjerne styre sin begeistring for slikt noe tull! Han er nemlig ikke spesielt dusjfrelst- enda. Spør meg igjen om noen år!

Men når ungene koser seg så koser mor seg. Fælt å si det, men dette var min sjanse i livet til å score mål. Man må jo gi alt for at de skal bli gode, eller? Det må være noe sant i det at skitne barn er lykkelige barn for mine tre var i alle fall både lykkelige og unormalt gode venner i går! Mor fikk jo også lagt inn en aldri så liten treningsøkt med all denne fotballspillingen. Vinn- vinn med andre ord.

Merker at ungene trives med en mindre stresset mor. Vi har gått fra det komplette kaos på morgenen til harmoni. De eldste springer ikke rundt som gale, men hjelper gjerne til med å kle på minsten, pakke sekken og noen ganger med å smøre mat. De syns det er topp å få være litt store. Selv om de selvsagt helst vil være små i de fleste tilfeller. I morgen skal vi avslutning i barnehagen med førskolegruppen til Snipp. Jeg gruer meg litt til han skal begynne på skolen. Da er han plutselig blitt så stor og livet hans med ett litt mer alvorlig, men tøffingen min klarer seg nok helt fint :)

Ps. Gikk du glipp av mine tidligere innlegg om stressmestring? Her er del 1 og her er del 2

Stressmestring // del 2

Gikk du glipp av del 1 så finner du den her.

Oslo Psykologene skriver mye bra om stress. Jeg siterer de viktigste punktene for meg. Er man mer interessert i temaet kan man selvfølgelig klikke seg inn på nettsidene deres for å lese resten her:

• Langvarig stress kan øke risikoen for livstruende sykdom som feks kreft, diabetes og benskjørhet.
• Hvis man har selvtillitt til en selv og i ens evner til å påvirke hendelser, samt være utholdende gjennom utfordringer, blir det lettere å kontinuerlig mestre stressende situasjoner og perioder.
• Mennesker med en større ro i kropp og sjel har en mer optimistisk holdning og stresser mindre. De har en tendens til å like nye utfordringer, ha en god humoristisk sans, akseptere at endring er en del av livet, samt at de tror på en høyere makt eller at de har et høyere mål eller mening med livet.
• Man er veldig utsatt hvis man ikke vet hvordan man skal roe seg selv ned eller trøste seg selv når en føler seg trist, sint eller redd. Ens evne til å få sine emosjoner tilbake i balanse er en stor hjelp i motgang.
• Forskning har vist at dess mer ensomme og alene vi er og føler oss, dess mer sårbare er vi ovenfor stress.

Dette syns jeg er veldig interessant. Dette betyr at ved å vite mer om hvordan man er som person så kan man fakisk forebygge stress. Jeg har en tendens til å ha alt for mange planer og baller i luften samtidig. Istedenfor å ta en bit om gangen så gafler jeg i meg hele kaken og går på en kjempesmell. Sammen med smellen kommer stresset for nå har jeg mistet all kontroll. Når kontrollen er tapt får jeg panikk og klarer ikke tenke eller handle fornuftig. For eksempel når jeg oppdager at klokken er blitt alt for mye om morgenen og vi skal ut av huset.. Da går rullegardinen ned og tingene jeg vanligvis gjør som en rutine går helt i surr. Løsningen? Jeg må slutte å se på klokken og stole på at dette klarer vi! Vanligvis går det nemlig helt fint! Det er de dagene jeg stresser alt går skeis. Ungene merker stresset og reagerer med en gå-sakte-aksjon..

Det føles noen ganger som om jeg står på utsiden av meg selv, rister på hodet og tenker: herregud, hun har ikke mye kontroll på livet sitt! Jeg vet jeg reagerer feil, men klarer ikke stoppe det.
Jeg tenkte derfor at jeg må finne de gode egenskapene i meg selv. Både for å se at det faktisk er noe jeg duger til og for å kunne huske hva som er min styrke når det stormer som verst! Jeg lagde to lister. Hva jeg selv mener jeg er god på og hva jeg bør bli bedre på. 5 punkt på hver. Dette måtte jo være mulig?? Jeg brukte fem minutter på ting jeg burde bli bedre på og FEM dager på å finne ut hva jeg er god på. Jeg er ikke flink til å skryte av meg selv, nei...

Det paradokse er at i jobben min stresser jeg aldri. Jeg fant derfor ut at jeg må ta med meg litt av dette hjem. På jobb får jeg mye skryt fordi jeg er tålmodig og flink med kundene. På det området har jeg innarbeidet gode teknikker. Disse teknikkene må jeg ta i bruk på hjemmebane! Etter denne omvendte tankegangen kom jeg fram til den endelige listen:

Dette er jo ikke akkurat de verste egenskapene en kan ha? De to siste punktene har jeg fått gode tilbakemeldinger på i forbindelse med jobb, men når jeg tenkte over det så praktiseres dette mye i hverdagen også! Jeg kan bable i vei uten å tenke meg om, men jeg er også god på å lytte. Jeg har ofte opplevd at både venner og ukjente betror seg til meg på en helt spesiell måte og det føles fint å kunne være et sånt menneske!

Liste nummer to er nok den som kommer til å kreve mest jobb av meg, men det å være den bevisst tror jeg kan hjelpe mye.

Spesielt første punkt her må jeg jobbe med. Jeg må la de andre få slippe til. Jeg er ikke best. Faktisk er mannen mye flinkere til husarbeid enn meg, men jeg har bare stjålet hele showet og gjort det til min oppgave. Selv om jeg liker å tro det så er jeg ikke uunnværlig. Hjulene går rundt til tross for at jeg ikke er hjemme. Tid til meg selv bør jeg også bli flinkere til å både gjennomføre og verdsette uten dårlig samvittighet! Mannen oppfordrer meg til det, men igjen tror jeg at jeg er uunnværlig.

Konklusjonen for meg selv blir at jeg må roe ned tempo, ta en ting om gangen og ikke ta alle sorger på forskudd. Det er faktisk sjelden at ting er så viktig at det står om liv eller død. Det eneste jeg risikerer er dårlig helse! Så lev i nuet og ta ting som det kommer blir mitt nye motto. I tillegg skal jeg bli flinkere til å bruke planleggingsegenskapen min på en mer effektiv måte! Jeg har lært mye om meg selv gjennom dette prosjektet.

Jeg er sterkere enn jeg først trodde! :)

( Bilde lånt fra Google)

Home alone

På fredag dro mannen på en etterlengtet guttetur. Han har ventet på denne turen nesten et helt år og hadde det ikke vært for ørene så hadde smilet gått helt rundt da han dro. Han var heldigvis veldig glad for å være hjemme igjen i går kveld også da! :)

Jeg fikk derfor testet ut mine nyervervede stressmestringskunnskaper i løpet av helgen. Kommer et nytt innlegg om det senere i dag eller i morgen! Det har faktisk gått over all forventning og jeg har virkelig kost meg hjemme sammen med mine små. Fredag hentet vi bilen og dro rett hjem til mine foreldre hvor vi ble oppvartet etter alle kunstens regler ( jeg fikk til og med sove leeeeenge på lørdag!). Min mamma er super kreativ, evner jeg dessverre heller ikke har arvet, så hun hadde handlet inn noen prosjekter til de små. Nøkkelringdyr i perler! Dette falt selvfølgelig i smak selv om det var vi voksne som måtte gjøre mesteparten av jobben. Jeg må innrømme at jeg også syns det var veldig artig så jeg produserte litt ekstra. Det som overrasket meg var at jeg klarte å beholde roen selv om perler fløy alle veier og små fingre gjerne ikke alltid gjorde det jeg ville!

En krokodille tar form..

Lørdag dro jeg min far med på det lokale Byggeriet og fikk handlet inn litt material til helgens hovedprosjekt! Jeg skulle nemlig pusse opp soverommet og hadde i den forbindelse tenkt å lage en sengegavl. I den forbindelse måtte jeg ha med meg en ekspert som kunne hjelpe meg å plukke ut riktig material. Jeg er nemlig ikke spesielt praktisk av meg, men veldig god på dirigering og teori. Da vi skulle kjøre hjem tidlig for at jeg skulle rekke å bli ferdig ville selvfølgelig ikke bilen starte.. grrrrr! Den historien skal jeg ikke ta her. Vi kom oss hjem til slutt, med det resultat at jeg bare klarte å male ferdig en vegg! Med innleid hjelp fra svigerinne og svoger kom sengegavlen på plass og jeg er veldig fornøyd! Mannen var også fornøyd med at jeg hadde fått hjelp til å sette opp sengegavlen. Før han visste at jeg hadde fått hjelp hadde han nemlig kontrollsjekket at den var skikkelig skrudd fast i veggen! Damn! Ingen tillit til mine snekkerikunnskaper med andre ord.. og det forstår jeg i grunn siden jeg ikke klarer å skru sammen en IKEA krakk en gang!

Før

Etter

 

 

Søndag var jeg så fornøyd med at jeg hadde taklet resten av helgen på en slik utmerket måte så jeg la til et ekstra barn + svigermor og dro til Vilvite ( vitensenteret for barn i Bergen). I kjent stil løp alle fire i hver sin retning og herjet vilt på alle knapper og spaker som fantes. Tidligere ville jeg ha svettet, kjeftet og løpt etter som en vill okse. Denne gangen hipset jeg litt på skulderen mens jeg tenkte: pytt sann.. de kommer seg ikke så langt og det er jo et sted for barn så hva kan gå galt? Ingenting. Og det gjorde det ikke heller. De hadde en maskin man kunne sjekke pulsen sin på og den lå på 68. Helt perfekt! Vi fikk med oss 3 stykk passe slitne barn og en stykk dødssliten kar hjem.

 

Såååååå sliten blir man av å herje på Vilvite!

 

Vi toppet helgen med at Snapp fikk en kamerat på besøk søndag ettermiddag, jeg fikk besøk av en venninne som jeg ser alt for sjelden og mandag hadde vi middagsgjester! Jeg overlevde og kan bare smile av hele helgen som er et veldig godt minne! :) 

 

Følelse av mestring kan være like kjekk på hjemmebane som i treningssammenheng! Det at følelsen av stress så og si har vært fraværende hele helgen er en veldig ny følelse for meg i alle fall. :)

Drømmelykke gjør nye ting // stressmestring

Det å være mamma til tre ( fire) er ikke alltid en dans på roser.  All ære til de som syns det er det! Men altså.... i det siste har jeg kjent veldig på dette med stress. Stress er egentlig en helt normal reaksjon og kroppens overlevelsesinnstinkt. Om vi står overfor en farlig situasjon vil det være stresset som redder oss. Stresset gir signaler til hjernen at: Hey! Nå må du enten kjempe eller løpe for å redde livet ditt. Stress er med andre ord med på å skjerpe hjernen din. Du tenker klarere.

Sååå... hvorfor dette maset dersom stress er bra? Vel... i små mengder er det bra! Er man stresset over lengre tid kan dette bli helsefarlig blant annet fordi det konstante adrenalinet virker negativt på hjertet. Når man får økt adrenalin så jobber jo også hjertet fortere, right? Tenk på hjertebanken man får ved forelskelse for eksempel. Adrenalin.

Faren ved stress over lengre tid er at man kommer inn en slags ond sirkel. Man føler man ikke rekker over alt, noe som gjør at en kanskje stresser enda mer. Sannheten er kanskje egentlig at det er alt stresset som gjør at en ikke orker å gjøre alt en hadde tenkt og har mest lyst til å sløve på sofaen. Stress tapper en rett og slett for energi. En energityv. Man skjønner kanskje ikke nødvendigvis at en er stresset for dette skjer gradvis og man venner seg til å leve på et slags høygir og man har tusen unnskyldninger for at man er sliten: Helt normalt å være sliten med små barn, barna har mange aktiviteter, ingen hjelper meg med husarbeid, mye å gjøre på jobb og så videre.

Jeg kan kun ta meg selv som eksempel her for jeg er en som typisk stresser. Jeg har i perioder vært så sliten at jeg nesten gråter når klokken ringer eller ungene våkner alt for tidlig. Et av mine problemer er at jeg tar stresset med meg når jeg sover. Da sover jeg dårlig. Jeg våkner gjerne flere ganger i løpet av natten og sover veldig urolig. Dette er ikke noe godt tegn! God søvn er nemlig en ypperlig måte å bekjempe stress på. Igjen denne onde sirkelen. En annen ting jeg merker når jeg stresser er at jeg har veldig mye vondt. Naturlig nok i nakke med påfølgende hodepine for de fleste, men jeg kjenner også dette i ledd, skuldre og bryst. Da Snipp var baby stresset jeg mye med amming i tillegg til at han var et veldig urolig barn. Jeg pustet med skuldrene og brystet mitt låste seg. Til slutt måtte det en kiropraktor til. Det å stresse kan også føre til bekkenproblemer og mageproblemer fordi stress virker inn på pusten som igjen henger sammen med andre ting. Kroppen er et intrikat system, ikke sant? :) For å lese mer om stresspust kan dere ta en kikk her.

Som dere sikkert har skjønt er utfordringen min å stresse mindre. Eller helst forebygge. En ting som har veldig god effekt er trening. Problemet mitt er at jeg sliter med å motivere meg til trening da alt kjennes som et ork. Akkurat for øyeblikket ser jeg litt svart på ting.. Som en slags depresjon på en måte. Jeg må derfor drive litt mental trening og kanskje litt alternative metoder for å finne tilbake til meg selv. Prosjektet deler jeg selvsagt med dere!

Mitt første forsøk gjorde jeg i går kveld. Før jeg la meg lå jeg fem minutter på spikermatte. Helt fantastisk! Jeg kunne formelig føle stresset forlate kroppen og energien fant veien tilbake! Så det skal jeg nok få inn som en vane. Vel anvendte penger med andre ord. Jeg kan jo også legge til at jeg sov som et barn i natt, uten 100 oppvåkninger. Da jeg våknet, faktisk litt for seint, men uthvilt. Akkurat det kan jeg ikke huske sist jeg opplevde. Morgenstell og kaos gikk på skinner. Ingen var sure og til tross for dårlig tid var det ikke noe stress. Både mor og barn kom tidsnok til både jobb og barnehage.

Vil også legge til at dersom du føler at noe ikke stemmer med kroppen din bør du alltid søke råd hos lege før du prøver å fikse det på egen hånd! :)

Dette var del 1, del 2 finner dere her!

( bilder lånt fra google)

1. januar

Ja, så var første dagen i 2013 snart passert. Nytt år og nye muligheter- og hva har så jeg gjort i dag? Tatt det helt rolig og stappet i meg siste rest av julen! Vel... Jeg har faktisk gjort alt klart til take- off i morgen. Å pakke klær til tre barnehagebarn er jammen ikke bare-bare! Det er som om det er et helt flyttelass som skal leveres hver mandag for så å flyttes tilbake igjen fredag. På dager med dårlig vær flyttes det gjerne hjem igjen oftere! I tråd med min misjon om mindre stress i 2013 har jeg derfor gjort dette klart på kvelden. Alternativet er å løpe rundt etter alt som skal være med i morgen tidlig og da har jeg mest sannsynlig alt for dårlig tid som vanlig! Matpakkene er også klar *klapper meg selv på skulderen* MEN... at jeg nå sitter her og blogger betyr at jeg er på overtid med å komme meg i seng! Målet mitt er klokken elleve... Skylder på at mannen skrur garderoben på soverommet og om jeg heller vil ha klærne mine inn igjen i skapet enn spredt rundt på soverommet så får jeg være tålmodig litt til... Garderobeskruing og tre små barn løpende rundt passer nemlig ikke sammen- vi har prøvd!

I morgen derimot starter 2013 for alvor for mitt vedkommende. Ny jobb og forhåpentligvis en god treningsøkt og et bedre kosthold enn det jeg har bedrevet i dag! Vanligvis blir jeg litt deppa i januar ( til tross for at alle fire barna har bursdag på denne tiden), men i år gleder jeg meg virkelig til å ta fatt på et nytt år!

Mens jeg har slækket på sofaen i kveld så har jeg surfet litt på nettet og fant et bilde som jeg vil dele med dere. Kroppen trenger kanskje ny boost og en liten oppvask etter julens gleder? Bildet er lånt fra blender-girl på pinterest. Opprinnelig opphav er ukjent... Personlig liker jeg å ta en kopp med te hvor jeg blander i litt kajennepepper og gurkemeie. Gurkemeier er betennelseshemmende og kajennepepper styrker immunforsvaret. Jeg er ikke flink til dette hver dag, men de dagene jeg gjør merker jeg at noen prosesser starter og det er helt tydelig vanndrivende for jeg løper på do i ett sett! :)

Snakkes!