Fjellturen fra helvete

Dette innlegget skulle egentlig ha overskriften: Første fjelltopp besteget! Men ut fra overskriften skjønner dere kanskje at det ikke ble helt sånn...

Alt begynte vel og bra. Turen skulle ta ca to timer og utfra beskrivelsen så dette ut som en lett tur. Jeg tok derfor med meg Snipp som elsker å gå i fjellet. Turen var i gang 17:30 ( etter at vi endelig fant fram...) og begynte med en laaaaang grusvei. Ganske tidlig syns Snipp at dette var slitsomt. Jeg hadde med energi på innerlommen i form av jelly beans så med jevne mellomrom stakk jeg til han noen slike. Vi kom oss opp til stien og gikk i gang med stigningen. Da skal jeg si det ble fart i min lille fjellgeit. Han tok igjen alle foran oss og lå en stund an til å bli førstemann på toppen. Bakerst kom mor pesende ( på randen av hyperventilering faktisk!) og hadde samme farge i ansiktet som den knallrosa genseren! Blogginnlegget hadde nå overskriften: Da Snipp løp fra mor. Jeg kunne ikke huske at denne stigningen stod beskrevet i turbeskrivelsen, men opp skulle jeg. Det måtte jeg jo for så vidt med tanke på at Snipp var langt foran meg. Tiden tikket og gikk. Hjemme satt far og trippet for han skulle avgårde på fotballkamp med bonusen klokken halv åtte.

Det ble det ikke noe av for hans del kan du si...

Klokken halv åtte var vi ikke kommet til toppen en gang! To timer liksom.... Vi hadde tråkket gjennom flere partier med snø og vann, skoene mine var klissvåte og jeg var iskald. Vi hadde endelig tatt igjen ledertroppen med Snipp og jeg bestemte meg for at vi bare måtte ta turen ned igjen. Klokken var passert leggetid og jeg ante at det tok like lang tid ned igjen.. Så vi gikk og vi snublet og vi datt og vi frøs!

Klokken er 20:15 og det er fortsatt langt ned...

 

Klokken halv ti var vi endelig ved bilen. Snipp hadde vært litt uheldig, jeg skal ikke gå i detaljer her, men vi måtte av med alle klær og gjennomføre en grundig vask før vi kunne kjøre hjem! Det var nå den endelige overskriften tok form...  For å toppe det hele så ble vi stående i kø på vei hjem på grunn av en trailer som hadde sølt ut hele dieseltanken sin. Hjem kom vi da og det skal være sagt at alt ikke var helt svart/ hvitt. Jeg visste jeg hadde fantastisk kjekke kollegaer, men i dag fant jeg ut hvor veldig fantastiske de er. Turen i seg selv var fin og jeg skal nok gå der en gang senere, men da tror jeg jeg skal sette av en hel dag.

 

Det ble dessverre ikke noen del 2 av stressmestringen i dag for nå er jeg helt død!

 

I'm signing out....zzzzz