Om snart 12 timer setter jeg meg på et fly og drar til Gdansk. Uten mann og barn. Jeg drar ikke helt alene, men sammen med noen av de aller beste kolleger du kan tenke deg. Siden sjefen ble litt overbegeistret på forrige samling ble det lovet samling i utlandet dersom vi klarte salgsmålene våre. Den ekstra motivasjonen førte selvsagt til at vi klarte det. Det hele virket som en kjempe idé da, men nå som det nærmer seg er jeg slett ikke like sikker. For hvordan skal det gå med de hjemme når jeg er borte? Selvsagt kommer det til å gå helt fint, men hjernen min krisemaksimerer alt. I det skjulte har jeg passet på at alle har nok rene klær ( jeg blir jo borte helt til klokken 0800 lørdags morgen!), forsøkt å rydde litt og gitt ikke fullt så skjulte formaninger om både det ene og andre. Da jeg var i ferd med å glemme pakkingen på grunn av den evig lange listen min med alt som måtte gjøres før jeg skulle dra måtte jeg bare stoppe meg selv litt. Jeg tok en pust i bakken, spiste litt sjokolade og fikk senket pulsen og økt blodsukkeret, og det hjalp! Nå er jeg pakket og klar. Passet med bildet av meg hvor jeg ser ut som en øksemorder er lagt fram og kamera er satt på lading. Nå er det far som skal styre hjemme og jeg skal ha meg en (velfortjent?) husmorferie. Mens jeg nyter en prosecco skal far blåse på skrubbsår.
Jeg kommer selvsagt ikke til å tenke på de hjemme, men bare slappe av og nyte livet. Eller neida... Heldigvis har vi Skype og etter det jeg har hørt finnes det gode muligheter til å handle masse klær til de små i Gdansk. Joda, jeg gleder meg litt. Samtidig som jeg deler bekymringene til Snipp om at et fly jo faktisk kan styrte. Heldigvis så skjer ikke det i morgen og på lørdag er jeg trygt hjemme igjen til de jeg er aller mest glad i! :-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar