... jeg har bare et problem.. Jeg er livredd for janteloven! " Du skal ikke tro du er noe..." osv. Dette er ligger som en nedarvet bygdementalitet i meg, men sannheten er vel egentlig at det ikke oppstod før jeg begynte på videregående. Fram til da var jeg normal ungdom med et normalt selvbilde. Jeg gikk fra å være en normal ungdom med et normalt selvbilde til å utvikle angst for andre mennesker og hva de måtte mene om meg. Det var en spesiell hendelse som utløste denne angsten, men den skal jeg ikke gå nærmere i detaljer om. Det tok nesten ti år før jeg våget å gå alene på butikken i hjembygda- for hvem hadde hørt ryktene og hvem trodde de var sanne? Ryktene ble satt ut av en som var sjalu på meg. Jeg trodde ikke jeg var noe bedre enn andre, snarere så jeg på meg som vanlig, men jeg var utadvent og fikk lett kontakt med andre, kanskje det var derfor jeg ble oppfattet som om jeg trodde jeg var bedre enn noen?
 |
| Funnet her |
Uansett.. dette sitter litt i meg og jeg foretrekker å være anonym på bloggen. Det blir derfor i utgangspunktet ikke noen bilder av meg her, og jeg skal gjøre mitt beste for at det ikke gjør bloggen noe dårligere! Om du kjenner meg igjen blir jeg veldig glad om du gir meg et ord på e-post slik at jeg vet du leser her inne. Redselen for å stikke nesen fram er der nemlig fortsatt, redselen for å gi inntrykk av at jeg tror jeg er bedre enn andre!
Jeg har derfor bestemt at denne bloggen også blir min terapi. Slik at jeg etter hvert kan gi slipp på angsten for janteloven og få tilbake troen på meg selv! For dette hemmer meg ofte i å våge å prøve nye ting. Angsten har slått ut i en perfeksjonisme. Skal jeg prøve noe nytt må det bli perfekt, eller jeg må vite at jeg mestrer det før jeg har forsøkt det! For eksempel.. da jeg skulle starte denne bloggen var jeg veldig opptatt av hvor mange som ville lese den, ville noen ta seg bryet med å kommentere? At noen måtte kommentere var det viktigste for meg når jeg startet. Men nå er det to måneder siden jeg startet bloggen og til tross for så og si ingen markedsføring er det faktisk noen som leser bloggen min og det er jeg UTROLIG takknemlig for! :) Det er ikke lenger viktigst med antall treff eller kommentarer, men gleden av at noen andre enn meg selv tar seg tid til å lese det jeg skriver.
 |
| Funnet her |
Jeg har alltid vært misunnelig på de som våger å satse på drømmene sine, ta steget fullt ut og gjøre det til virkelighet! For å tøffe meg opp har jeg derfor som mål å gjøre ting jeg ikke har prøvd tidligere og som jeg kanskje hadde sagt nei til i redsel for å bli en failure.. noen av disse vil bli publisert under en egen spalte her: Drømmelykke prøver noe nytt! Det skjer kanskje ikke hver uke, kanskje ikke hver måned, men innimellom... I tilknytning til bloggens misjon vil det som publiseres her i hovedsak være treningsrelatert. Har du noen forslag så kom gjerne med de og hjelp meg i gang! :)
 |
| Funnet her |
I perfeksjonismens ånd har dette innlegget vært planlagt lenge, men innser at det er vanskelig å gjøre det perfekt og velger derfor å publisere det før jeg ombestemmer meg! :) Innlegget virker kanskje ikke vanskelig, men det er vanskelig å komme fram i lyset når man helst foretrekker å være i skyggen..Jeg støtter meg til de fine ordene jeg fikk fra en kollega da jeg skiftet jobb. Han sa jeg var tøff som stod for mine egne meninger! Det tror jeg er det fineste noen utenfor familien noen gang har sagt til meg!
