Det mørke huset

Huset står der mørklagt og stille. 

Det ventar på nokon som aldri kjem. 

Lydar som før fylte huset er no berre eit ekko i tid. 

Lukkeleg latter då huset var nytt. 

Glede og forventning etter kvart som små barneføtter trippa over golvet. 

Barneføtter som dansa i grøne enger og barnerumper som sklei nedover kvitkledde bakkar. 

La igjen gras, mold og snø i gongen. Skitne barnehender som satte spor over alt. 

Og ei som vaska det vekk.

Den velkjente ringeklokka som stadig vekk kimte, stega som gjekk over dørstokken. 

For ingen venta på at døra vart åpna, her var alle velkomen! 

Ungdommelig moro som fekk finkoppana og glasa i veggseksjonen til å riste. 

Før barneføtene igjen tok over. 

Kaffi og kaker. Skjever med egg og te i koppen. 

Aldri skulle ein reise heim att svolten. 

Ei god bestefarhand å holde i. Så stor at barneneven nesten forsvann. 

På natta vart huset fylt av fredelige snork, så uendelig trygt og godt.

 Julemat, nyttårsfest, bursdager, men flest kvardagar. 

Solskinnsdager i hagen med kaffikoppen i den eine handa og vafler i den andre.

Dei var to som gjorde dette huset til ein heim. 

Først reiste den eine, og det vart stillare. 

Så reiste den andre. 

Ein siste gong var barneneven i bestefarhanda. 

No var det min tur til å vere der for deg.

Treningspreik: Komme i gang

Dette blir nærmest en slags dobbel betydning siden jeg er en relativt elendig blogger for tiden. Mer korrekt: ikke-blogger. Jeg håper likevel at det snart skal bli bedre og åpner derfor bloggåret 2015 med litt treningspreik.

Ja, for tror dere ikke at et eller annet mystisk har foregått inne i skapet mitt i løpet av høsten? Klærne mine har krympet!

Hmmmm... T-skjorten rekker ikke ned jo!

Det kan selvfølgelig ha noe med at jeg startet julefeiring sånn ca i begynnelsen av november. Så som 80 % av alle andre har jeg nå startet året med forsetter om å nå målet om sommerkroppen 2015. Det blir trening og sunn mat. Selvfølgelig.

For å kickstarte det hele begynte jeg å følge opplegget til Fitfocuse "Fit på 30 dager". Easy! Spesielt fornøyd med at det er fullt utstyrt med en meny som inneholder normale matvarer som en til og med finner på en dårlig utstyrt butikk. Øvelsene så også greie ut så dette skulle gå fint. Det gjorde første økt- og andre økt. På 3. økt derimot innså jeg at den lange juleferien hadde satt sine spor.

På forhånd hadde jeg oppdaget at noen hadde krympet t- skjorten min og om det tok motet fra meg eller ga meg pågangsmot er jeg usikker på. I alle fall hadde jeg med min egen personlige trener på økten. Meg selv i et speilbilde. Mellom hver runde av sirkeltrening møtte jeg meg selv i speilet. I begynnelsen var det tommel opp og heiarop, men etter hvert som ansiktet fikk tilnærmet samme farge som den rosa skjorten min dalte motet. Og da jeg tok meg selv i å jukse på tellingen på ene øvelsen var det bare å skjerpe seg. Aner dere forresten hvor vanskelig det er å ta en korrekt knebøy med en mage som er i veien? Nei, det er bare å innse at dette trenger jeg og det er bare å jobba på! :-) I dag tok jeg derfor noen runder på løpebanen sammen med svigermor og Gasellen.

Om du sliter med motivasjonen slik som meg så har jeg noen tips:

1. Allier deg med en venn. Det er mye lettere om dere er to.
2. Prøv noe nytt og utfordre gjerne deg selv!
3. Bare gjør det! Uansett hvor kort økten er så slår du den personen som ligger på sofaen.

Jeg ser i alle fall fram til å møte sommerkroppen i speilet om noen måneder. Blir du med? :-)

En slik fungerer fint som treningsmanual. Praktisk siden man får tørket støv av den samtidig :-)

21. desember: Det synkende skip

I dag hadde jeg tenkt å skrive et innlegg om tradisjoner. Om hvor koselig det er å skape nye tradisjoner med barna. Gode minner som de kan fortelle videre til sine barn når de blir store. I dag hadde jeg nemlig bestemt at vi skulle skape en sånn tradisjon. Fjerde søndag i advent. Bakedagen!

Vi begynte jo 1.søndag med å bake pepperkaker, men de var spist opp neste dag. I år skal vi også ha gjester på julaften så da er det klart vi må ha julekjeks! Søster var invitert på besøk for å bistå. Deigen ble laget i går og det eneste som manglet var snø og bjelleklang. Sååå koselig dette skulle bli! Lykkelig kjevlet jeg ut deigen. Dessverre hadde vi bare et kjevle og fire stykker som ville kjevle. Nummer fem turnet rundt på gulvet og beklaget seg over at han var sliten. Mild overtalelse til deltagelse hjalp ikke så jeg lot han være.

Det hele gikk så og si smertefritt. Fortsatt høy på lykkerusen over at vi var i ferd med å skape tradisjoner surfet jeg meg inn på instagram og pinterest på jakt etter flere tips til tradisjoner før jeg gikk i gang med neste sort.

Da skjer det. Jeg blir røsket ut av mitt lykkelige jeg. Plutselig befinner jeg meg i en situasjon hvor jeg i ene øyeblikket er fredsmegler og i det neste en hærfører i en verdenskrig bestående av lite pedagogiske gloser. Sakte, men sikkert innser jeg årsaken til at vi ikke har klart å skape de store tradisjonene enda.

Ungenes er mest opptatt av å glede seg til jul. Spenningen river og sliter i dem. Julaften kan bare ikke komme fort nok. De har ikke tid til å skape tradisjoner. I alle fall ikke enda. Og i alle fall ikke tre dager før julaften! Men jeg gir ikke opp. Neste år prøver jeg igjen. Så håper jeg at kjeksene fylt med smørkrem ble spisende til tross for litt svismak på kremen da jeg måtte ta en fyll utrykning til en betent situasjon på et soverom i andre etasje!

Heldigvis er julaften her snart!....

.... Og mor håper mannens julegave i år er en tur på spa ;-)

20. desember: Vennejulebord

Beklager svikt i innleggene jeg har lovet på bloggen i desember, men noen ganger skjer det ting som gjør at planlagte ting blir satt på vent. Det har skjedd med oss nå. Jeg kommer ikke til å utdype det nærmere med annet enn at alt er bra med oss, det er rundt oss det har skjedd ting som nå gjør at vi har mange tanker i hodet :-)

Det skjer likevel artige ting som jeg heller vil snakke om! For første gang ble det arrangert vennejulebord i fjor og i år gjentok vi suksessen så nå kan vi si det er blitt tradisjon! :-) I år som i fjor hadde vi det utrolig kjekt til langt ut i de små nattetimer. Det var god mat, engasjerende underholdning, jamming og allsang. Til og med litt dans ble det! Så må man ikke glemme de fine menneskene vi var sammen med. Festen hadde jo ikke blitt den samme uten dem! <3

De tre yngste er fortsatt plassert hos besteforeldrene så da tar vi med oss ungdommen på kino for å se Hobbiten i kveld. Det er godt å kunne bruke litt tid sammen med han også. Han klarer seg så fint selv at det er veldig lett å glemme at han går gjennom en fase nå hvor mye skjer med han. Nå trenger han at vi er tilstede på en helt annen måte enn før. Siste fase til voksenlivet og selvstendighet! Grøss.. hvor ble årene av??

Ønsker dere en fin kveld! :-)

15. desember: Det snør!

Det snør, det snør! Hurra! Dette var utsikten fra kontorvinduet mitt i dag. Riktig nok var det blitt mer slaps enn snø da jeg gikk fra jobb, men... I tillegg var det som vanlig kaos i trafikken på første snøværs dag. Bergensere er nemlig overbevist om at det regner hele året så derfor trenger man ikke skifte til vinterdekk. Ja, i alle fall ikke før det faktisk begynner å snø! For meg ble resultatet at etter 30 minutters venting på en buss som aldri kom gjennomførte jeg dagens treningsøkt med en lett spasertur hjem. I slaps. Et skritt fram og tre tilbake. Ekstra god rumpetrening i oppoverbakke. Akkurat nå regner det igjen, men jeg har fått nytt håp om at det i år kan bli hvit jul! *krysser-fingrene*

14. desember: Bursdag og kaker

Tre av mine herlige tantebarn er desemberbarn og i dag var det feiring for en av dem. Det var kaker i lange baner og veldig kjekt med tid til nær familie. Jeg må innrømme at det absolutt er en kilde til dårlig samvittighet det at vi ikke ser nok til familien. Selv er jeg oppvokst med tette bånd til mine tanter, onkler og søskenbarn. Familie er noe jeg verdsetter høyt og i utgangspunktet er opptatt av å ta vare på. Dessverre er jeg flinkere i tankene enn i handling og jeg håper virkelig det er noe jeg kan bli bedre på. Kanskje det kan bli et nyttårsforsett.. i år også? ;-)

Litt av familien min <3

13. desember: Santa Lucia

I dag har vi ikke gjort noe som minnet om Lucia. Alt det gjorde vi i går. Da var det Lucia frokost i barnehagen og tradisjon tro gikk Snapp Lucia sammen med de andre førskolebarna. Jeg skjønner ikke hvor tiden har blitt av, men til høsten har vi altså TRE skolebarn! Det blir rart og spesielt, men Snapp er veldig klar for skole så det blir garantert verst for mor :-)

I dag har vi vært hos svigermor på pepperkakebaking. De siste årene har hun gjort dette til tradisjon. Da koser vi oss masse med julegrøt og kjevling av deig. I år tror jeg det var første gang ungene faktisk satt i ro og jobbet entusiastisk. Fremgang!

Etter bakingen dro jeg og Snipp til Bergen for å handle litt julegaver sammen med en venninne. Det var et kort møte, men veldig kjekk måte å treffes på! På Torgalmenningen lot vi oss begeistre av en kunstner som malte et bilde med spraylakk på sånn ca ti minutter! Snipp ble helt i hundre da han oppdaget at det var et bilde med planeter. Han elsker nemlig alt som har med verdensrommet å gjøre.

Etter en liten intern diskusjon ble vi enige om at han kunne få det til jul i steden for en leke. Dette er jo faktisk noe han kan ha glede av lenge i motsetning til en leke som han raskt blir lei. På vei til togstasjonen viste Bergen seg fra sin vakreste side og jeg kan ikke si annet enn at jeg absolutt syns vi bor i verdens vakreste by! :-)

Ønsker dere fortsatt en fin Lucia!