Vi begynte jo 1.søndag med å bake pepperkaker, men de var spist opp neste dag. I år skal vi også ha gjester på julaften så da er det klart vi må ha julekjeks! Søster var invitert på besøk for å bistå. Deigen ble laget i går og det eneste som manglet var snø og bjelleklang. Sååå koselig dette skulle bli! Lykkelig kjevlet jeg ut deigen. Dessverre hadde vi bare et kjevle og fire stykker som ville kjevle. Nummer fem turnet rundt på gulvet og beklaget seg over at han var sliten. Mild overtalelse til deltagelse hjalp ikke så jeg lot han være.
Det hele gikk så og si smertefritt. Fortsatt høy på lykkerusen over at vi var i ferd med å skape tradisjoner surfet jeg meg inn på instagram og pinterest på jakt etter flere tips til tradisjoner før jeg gikk i gang med neste sort.
Da skjer det. Jeg blir røsket ut av mitt lykkelige jeg. Plutselig befinner jeg meg i en situasjon hvor jeg i ene øyeblikket er fredsmegler og i det neste en hærfører i en verdenskrig bestående av lite pedagogiske gloser. Sakte, men sikkert innser jeg årsaken til at vi ikke har klart å skape de store tradisjonene enda.
Ungenes er mest opptatt av å glede seg til jul. Spenningen river og sliter i dem. Julaften kan bare ikke komme fort nok. De har ikke tid til å skape tradisjoner. I alle fall ikke enda. Og i alle fall ikke tre dager før julaften! Men jeg gir ikke opp. Neste år prøver jeg igjen. Så håper jeg at kjeksene fylt med smørkrem ble spisende til tross for litt svismak på kremen da jeg måtte ta en fyll utrykning til en betent situasjon på et soverom i andre etasje!
Heldigvis er julaften her snart!....
.... Og mor håper mannens julegave i år er en tur på spa ;-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar