I går hadde vi 6 års bryllupsdag og still going strong! Det til tross for at vi gjorde alt feil. Vi sov i samme hus natten før og vi var til fotografen før vi var gift. Likevel slo hjertet kollbøtter av glede, stolthet og forventning da pappa fulgte meg opp kirkegulvet til han som skulle bli mannen min. Det ble en helt fantastisk dag. Alt var perfekt! Bortsett fra krøllene i håret mitt. Hele livet mitt har jeg hatt korketrekkere i håret, tidvis til både glede og besvær, men av en eller annen grunn blir håret helt stritt når jeg er gravid! Og på bryllupsdagen vår var jeg 8 måneder på vei med Snapp og uansett hva vi gjorde hang ikke krøllene i! Jeg tror stylisten gråt en skvett på grunn av det i kirken...
Det er også en litt vemodig dag for denne dagen for 6 år siden var den siste dagen jeg snakket med min bestemor. Fire måneder tidligere hadde vi fått beskjed om at hun hadde kreft og mest sannsynlig ikke ville leve mer enn 6-12 måneder, maks to år! Så selv om vi egentlig hadde utsatt bryllupet da jeg ble gravid så bestemte vi oss for å fremskynde det. I løpet av fire dager ble alt booket og ordnet. Invitasjoner laget og sendt ut. Til tross for kort varsel og tett opp mot jul kunne alle komme! Bestemoren min skulle egentlig hjem tidlig, men koste seg så mye at hun faktisk var den siste som gikk! Det siste hun sa var at jeg måtte ta med meg Snipp og komme på besøk. Det rakk jeg ikke. To uker senere fikk hun hjerteinfarkt og dagen etter sovnet hun stille inn. Jeg savner henne fortsatt. Det er enda dager jeg skulle ønske jeg kunne ringe henne for å spørre om råd. Selv om det er vondt så må jeg likevel bare glede meg over at hun fikk oppleve bryllupet, og at hun fikk sovne stille inn uten de store smertene hun fryktet ville komme med kreften :-) Vi må bare verne om de gode minnene!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar