2.desember: Om å senke skuldrene

Her om dagen var det en tanke som slo meg. Det var egentlig en helt normal uff-og-puff dag. Unger som ikke ville stå opp og som i alle fall ikke skulle ha på seg de klærne jeg hadde funnet frem."Mamma!! Jeg må ha fotballbukse, fotballsokker og fotballskjorte." Oh my.. gutten er bare nesten fire...Videre var det en travel dag på jobb som igjen endte hjemme med unger som skulle loses gjennom lekser, klær som skulle vaskes, tid for kveldsmat og ikke minst legging. Da leggingen var unnagjort og jeg sukket meg gjennom nistepreppen for neste dag tenkte jeg på hvor lett det er å tenke de negative tankene i stedenfor de positive. For visst er det krevende og slitsomt å være mamma, men det er jo mest godt. Det er så lett å skylde på at travle dager med ungene sliter en ut, men er den rollen egentlig mer slitsom enn andre deler av livet? Jeg kan med hånden på hjertet si at mammarollen har gjort meg til en bedre kjæreste, en bedre kollega og en bedre medarbeider fordi jeg er blitt flinkere til å ta ansvar, mer tålmodig og til å gi beskjed. Men jeg er nok kanskje blitt en dårligere venn, datter og søster fordi jeg ikke har tid.

Ikke fordi ungene tar så veldig mye tid, det er mest fordi jeg lar ungene ta mye tid. Jeg skal følge de opp på alle områder. Vi skal gjøre masse sammen. Hele tiden! De blir sikkert utrygge barn om ikke. Eller hva om de finner ut at de har hatt en kjip oppvekst når de blir voksne? Det er jeg som skaper tidspresset. Ikke ungene. Jeg må bli flinkere til å senke skuldrene. Jeg ville ikke ha byttet ut ungene for alt i verden. De er mine diamanter og edelstener som er mye mer verdt enn gull, men samtidig så må jeg kanskje skape mer rom for å være bare meg. Da kan jeg bli en enda bedre mamma. Jeg tror ikke de har vondt av å se at jeg ikke bare er en mamma, men også en voksen. Barn som tester grenser er kanskje ikke alltid like kjekt, men likevel så veldig viktig. Hvordan skal de ellers bli selvstendige voksne? Min jobb er å la de få lov til å øve på dette, men samtidig passe på at de lærer seg de rette grensene og verdiene.  Fremover skal jeg derfor øve meg på å senke skuldrene. Jeg skal tenke at de litt utfordrende sidene ved barna gir dem styrke og en positiv karakter. Så skal jeg bli flinkere til å legge til rette for den kreative leken ved å la de få lov til å kjede seg litt :) I romjulen derimot.. da skal vi bygge lego! Og jeg håper jeg får være med...

Er du en ambisiøs mamma? Kjenner du på høye skuldre eller har du roen på mammarollen?