Supermamma

Rett før jeg gikk på ferie var det en kollega ( og bloggleser) som sa til meg at jeg var en sånn supermamma som tok ungene med på tur og aktiviserte dem. Dette vil jeg påstå at kun er en bloggsannhet. Jeg sliter min andel i sofaen mens ungene må aktivisere seg selv for å si det sånn. Jeg syns likevel det var litt artig at hun nevnte det for jeg har nemlig lenge planlagt et innlegg om en annen supermamma jeg er så heldig at jeg kjenner. Det er litt skummelt å skrive slikt. Vinklingen må bli rett, kan ikke bare skrive fjas liksom! :)

Denne fantastiske supermammaen har jeg ikke kjent så lenge. Snart ett år faktisk. Jeg traff henne da vi ferierte i Tyrkia i fjor. Vi bodde på samme hotell. Datteren hennes hadde gått seg en tur på egenhånd så hun kom bort på bassengkanten til meg og lurte på om vi hadde sett henne. Det hadde jeg ikke, men hun var heldigvis ikke så langt unna så da de var gjenforent kom hun tilbake og vi ble sittende og prate. Hun hadde to barn som var så og si like gamle som Snipp og Snute. Jeg husker jeg først ble dritmisunnelig på hvor slank hun var ett år etter fødsel. Ved siden av satt jeg som en flodhest. Sjalusimonsteret var absolutt til stede et lite øyeblikk. Hun var så hyggelig og søt at jeg heldigvis raskt glemte å være sjalu. I tillegg syns jeg hun var tøff som reiste alene til syden. Minsten var av praktiske årsaker ikke med, men likevel. Jeg hadde aldri våget å reise helt alene til syden, men denne opplevelsen ville hun gi datteren.

Det er nemlig sånn at -A- ofte gjør ting for andre enn seg selv. Hun gjør det for barna sine og de rundt seg. Hun er alenemamma og alle kan nok forestille seg hvor tøft det kan være, men hun beklager seg ikke. Mens jeg ligger på sofaen og beklager meg til mannen over hvor sliten jeg er og orker ikke gå på den ene treningen i løpet av uken har -A- vært på fem. Ikke fordi hun MÅ eller vil ha en fin kropp, men fordi hun vil være et godt forbilde for barna og hun vil at barna skal ha en sunn mor. Kroppen jeg misunte henne var med andre ord et resultat av hardt arbeid.

Etter hvert som jeg har lært å kjenne -A- bedre så er hun også blitt et forbilde for meg. Hun ble mamma svært ung, men har fullført utdannelsen sin. Selv om hun er alene så er hun ikke for sliten til å engasjere barna eller komme seg på trening. Hun bruker de ressurser hun har og der er hun rik. Hun setter pris på å kunne glede andre og hvem sier vel nei til ferskt bakverk på døren? Hun kjemper for det hun tror på og jobber mot de mål hun setter seg. Hun gir mer enn hun tar og slike mennesker har jeg dyp respekt for.

Jeg sier ikke at -A- er perfekt. Hvem er vel det? Vi er nok ikke enige i alt. Dette er min personlige oppfatning av henne. Jeg vet at om jeg hadde vært i hennes sko hadde jeg mest sannsynlig gravd meg ned i medlidenhet og klaget til alle som ville høre, men jeg har aldri hørt henne klage. Jeg tror derfor mange har mye å lære av slike mennesker som -A-. Det er umulig å yte henne rettferdighet i et slikt innlegg, men hun har lært meg at jeg kan visst jeg vil. Jeg har også trøstet meg mange ganger med at de rikeste menneskene ikke nødvendigvis er de med mest penger, men de som er lykkelig for det de har. Det har -A- vist meg at stemmer.

Kjære -A-, takk for at du tok kontakt i Tyrkia og takk for at vi fikk beholde kontakten etter Tyrkia også. Du er et rikt menneske og dine søte små er heldige som har deg til mamma! Jeg vet du ikke alltid tror det selv, men du er tvers igjennom god! Skulle ønske vi hadde bodd litt nærmere hverandre for da tror jeg vi hadde fått mange fine samtaler over kjøkkenbordet! :)

Til opplysning er dette innlegget godkjent av -A-. Alle bilder er tatt av meg og kan ikke kopieres uten tillatelse.