Magiske Løvstakken

Det var dags for nok en fjelltur. Det var Gasellen som denne gangen bød opp til dans. Siden Løvstakken ligger et steinkast fra jobben min (om man er god på å kaste vel og merke) avtalte vi å møtes på min jobb og gå på direkten etter endt arbeidsdag.

For å komme på rett side av veien må vi krysse Fjøsangerveien som ikke akkurat er en liten bilvei. Det tegnet i grunn dårlig når vi fikk problemer allerede der. Vi fant nemlig ikke overgangsfeltet! Det viste seg til slutt at overgangsfeltet gikk UNDER veien og vi hadde rett og slett gått forbi. Etter dette gikk det faktisk veldig greit. Vi gikk rett på stedet hvor stien begynte og vi var skjønt enige om at det skyldes dyktighet og ikke flaks. Selvfølgelig.

Spot on!

Veien var godt synlig og det gikk raskt oppover. Første delen av stien var inne i skogen og jeg er ikke veldig fan av å gå i skog. Det blir litt klaustrofobisk og jeg har litt for god fantasi. Har aldri sett verken hulder eller troll, men hvem vet, kanskje en dag?? Det var derfor en lettelse å komme ut slik at vi kunne ha første drikkepause.

Hvem skulle tro dette var midt i Bergen?

Godt med litt utsikt igjen etter skogsturen!

Stien bar oss fint oppover og det var aldri noen fare for at vi skulle gå oss vill. Vi kom oss til topps. Løvstakken befinner seg 477 moh, men der oppe føles det som man er på verdens tak! Vi kunne se i alle retninger. Fra Folgefonna til langt ute i havet. Flyene som var på vei inn mot Flesland var nærmest i høyde med oss. Riktig nok på trygg avstand, men det var rett og slett magisk. Vi nøt utsikten både lenge og vel mens vi koste oss med appelsiner, sjokolade og nøtter. Vel fortjent syntes vi.

Veien ned igjen gikk like fint selv om vi faktisk klarte å gå en helt annen vei ned.
Jeg: Gikk vi forbi denne masten opp? ( Masten er gigantisk)
G: Hmmm.. ja, gjorde vi ikke det? Du sa det ikke var denne masten, men lenger oppe.
Jeg: Ja, jeg har vel mast så mye at jeg ikke la merke til den..
( tenker at nå har jeg fått Alzheimer, jeg legger da alltid merke til sånne landemerker!)

Ganske bratt nedstigning..

Heldigvis for meg hadde jeg rett. Vi hadde IKKE gått forbi den masten for nå kom vi ned på motsatt side av en bekk som vi ikke krysset på veien opp. Hadde vi gått den stien opp hadde vi spart oss for mye skog, men hei! Vi klager ikke! :)

Vi valgte rute opp fra Fredlundsvingen. Stien begynner mellom nummer 27 og 29. Det sies at stien er bratt og ja, det går stort sett rett opp, men helt overkommelig. En veldig fin tur, med flott utsikt det meste av veien. Legger man til godt selskap så blir turen komplett! :)