Kvelds?

I kveld har jeg lekt meg litt på kjøkkenet! Fant en oppskrift på Pinterest som jeg fikk lyst til å teste ut, men gjorde den litt om til min egen. Guttene mine og jeg får rimelig urolig mage når vi spiser vanlig brød. Jeg tror ikke det er glutenallergi da både jeg og Snipp er testet for dette, men mindre gluten i kosten funker fint så jeg gjorde et tappert forsøk i dag. Og tenk, det falt i smak hos far i huset som er kokk. ;) Dessverre så noterte jeg ikke mål da det meste går på slump hos meg, men sånn ca blir det:
4 dl glutenfrie havregryn, vanlig går også!
2 egg
2 dl melk etter ønske ( jeg brukte soya)
1/2 ts bakepulver (kan droppes)

Jeg malte havregrynene til mel så man kan selvfølgelig bruke havremel også, men vær obs på at det gjerne ikke er fri for gluten! Blandet så i resten. Røren skal se ut som en pannekakerøre så bruk så mye melk du trenger. Ønskes mer fiber kan en tilsette fiberhusk for eksempel. Ha røren i små smurte former. Nok til at bunnen er dekket. Jeg brukte creme brulè former, men harde muffinsformer går nok også fint. I papirformer er jeg redd det flyter utover. Stek i ovn på 200 grader i ca ti minutter. Sjekk med kakenål om de er ferdig. Man kan selvfølgelig steke de som pannekaker også! Vi fikk 12 små "brød".

Disse kan spises som vanlig brød med pålegg eller som vi gjorde med posjerte egg! :)

Ellers har jeg hatt meg en ny økt med bakkeintervall..Tungt, men deilig! Har tydeligvis løpt hardt de tre gangene jeg har brukt løpebroddene mine for den ene hadde rett og slett slitt seg! Jeg lukter en kommende reklamasjon...

Snusslutten går forøvrig bra! Jeg er nesten ikke sur eller hissig! De jeg bor sammen med har i alle fall ikke våget å nevne noe om det! Så jeg har belønningen min i sikte... Et medlemskap på et nytt og litt annerledes treningssenter: Fightlab

Men nå er det snart natta!

Innsats, baby!

I går stilte jeg som alltid opp på trening med innstillingen: klar til innsats! Som vanlig er i januar var det stappfullt og hjørnet "mitt" som jeg vanligvis har for meg selv var inntatt av ivrige (?) ungdommer... Jeg passet på å ikke presse meg inn, men kapret litt plass innimellom. Mens jeg holdt på med mine øvelser følte jeg blikk i nakken og da jeg kikket bak meg oppdaget jeg at en av disse tynne ungdommene regelrett stirret på meg med et blikk som tilsa at jeg IKKE burde være der! FREKT! Riktignok er jeg ingen sylfide ( been there, done that!) og ja, jeg har dessverre en mage som ikke viser seg fra sin beste side om du ser meg i profil, men jeg fortjener vel ikke storting likevel? Nettopp den magen burde vel være en god grunn til at jeg faktisk går og trener? Jeg hadde mest lyst til å si: "Hei, kan ikke huske å ha sett deg her før?". Sånn bare for å bevise at jeg hadde gått der en stund, men så tenkte jeg... Drit i det og kjør på! Og det gjorde jeg! Jeg svettet, skar grimaser og løftet tyngre enn jeg noen gang har gjort! Hurra for meg! :)

Etterpå bar det hjem til kvelds bestående av cottage cheese, kesam, mandler, vanilje, sukrin, kanel og eple! Det ser kanskje ikke godt ut, men jeg kan love at kroppen min elsket det etter treningsøkten! Jeg syns det smaker godt også da jeg er veldig glad i cottage cheese.

På vei hjemover lekte jeg meg med skyggen min. Misunnelig på skyggen min som tidvis ser bedre ut enn meg!

Økten min var som følger (rygg, biceps og mage):
Markløft
Stående roing
Sittende roing
Nedtrekk
Rygghev
Curls med stang
Hammercurls
Roll-outs
Tuck-ups

Har du noen gang følt du ikke passer inn på et treningssenter? :)

Mandag

Etter å ha levert et helt lite flyttelass en tidlig mandags morgen er det ganske godt å ha fem minutter for seg selv før uken endelig braker løs... Detoxte ( smaker drit, men gjør sikkert godt???) i bestekoppen som en av mine to kreative svigerinner har laget til meg og musikk på øret...

Jeg kjenner jeg snart er klar til å møte mandagen....

Mammarefleksjoner..

Nå er ikke denne bloggen kun om trening og kosthold, men helheten av et bedre liv og helse, med andre ord et harmonisk liv. Det inkluderer også mammarollen. Der ligger det mange grunner til bekymring, irritasjon og frustrasjon. Ingen av disse hører sammen med et harmonisk liv. Så i dag var jeg innom Jona, med den fine bloggen Tyskertøsa. Hun har skrevet et innlegg om "the idle parent" ( passive foreldre), det ga meg en liten vekker.
Passiv foreldre er i denne forståelsen positivt ment. I dag er gjerne fullbooket med aktiviteter fra de er ganske små. Er det ikke organisert så er det vi foreldre som setter i gang med aktiviteter. Tegne, male osv. Ofte er det vi som har styringen, vi trekker oss ikke unna og lar de få leke i fred. Meg for eksempel... Jeg blir en sinnamamma og nei-mamma! Ikke gjør ditt eller gjør datt og til slutt blir ungene sur og lei. Det som i mitt hode skulle bli perfekt og super koselig ender bare i en tragedie, tårer og frustrasjon.
Jeg er en sånn mamma som streber så hardt etter å være perfekt at jeg rett og slett sliter meg ut på det! Jeg skal være en perfekt mamma, kone, kollega, husmor, venninne- helst skulle jeg ha bakt, sydd, strikket, trent litt hver dag og på toppen av det hele skulle jeg hatt overskudd til mann og barn også. Det hele ender som oftest i katastrofe med meg som en slags sakkosekk på sofaen når ungene er lagt.
Perfeksjonismen min råder også over den stakkars mannen min- ingenting han gjør når opp til min standard- så nå har han bare gitt opp og der har jeg bare meg selv å takke for at all klesvask, rydding og husvask er blitt mitt ansvar! Livredd for rot og gris er jeg også så noen ganger må jeg ta meg selv i å unngå aktiviteter som kanskje nettopp kan føre til det..
Så i dag bestemte jeg meg for å være litt idle parent og se hvordan det gikk. Sjelden har jeg fått så mye hjelp og kos, sjelden har jeg hatt så fornøyde barn som helt tydelig har kjent mestringsfølelsen fordi neimammaen har holdt seg borte! Det hendte jeg måtte trekke pusten dypt noen ganger og bite tenna sammen, men alt i alt gikk det veldig bra! Oppvasken ble unnagjort av Snipp, lykkelige barnehender ble full av glassmaling og kjeksene jeg laget ble dynket i soyasaus... Men sintemammaen var heldigvis fraværende uansett! Og med tanke på snusslutten er det jammen imponerende! :)
Så fra nå av skal jeg bli en passiv tilstedeværende mamma! Så takk, Jona, for at du delte dette på bloggen din! :) Jeg håper dette kan hjelpe meg til å finne mitt indre harmoniske sted som jeg innbiller meg ser ut som under her :) Bilde er lånt fra google..

Farvel...

Jeg sier herved farvel til en gammel venn gjennom ti år ( minus noen svangerskap)! Jeg har bestemt meg for at jeg skal slutte å snuse! På tide vil noen kanskje si... Nå blir det i alle fall høy sutre faktor og kanskje litt hissig toneleie de neste dagene ( eller ukene??).. Jeg har allerede sett meg ut belønningen og den prisen har jeg planer om å sikre meg så motivasjonen er på plass!

I dag er altså siste dagen. Ungene er lagt, mannen er på julebord (hmm..ja.. det er januar!) så per nå slipper de i alle fall unna verden min! Nå skal jeg altså ha skikkelig hjemme-alene kveld! Lurer på hva jeg skal ta meg til??

Fikk forøvrig et kompliment av en annen mamma i barnehagen i dag. Hadde puttet minsten i bæremeis på ryggen og denne mammaen mente jeg måtte ha en utrolig sterk rygg for jeg hadde han jo ALLTID på ryggen! Det er ikke helt sant da. Faktisk ganske sjelden... I dag bar jeg han bare fra en avdeling til en annen og så ut i bilen mest fordi det var praktisk siden han da satt i ro, ikke noe kjempe utfordring med andre ord. Følte ikke helt jeg fortjente skrytet, men kjekt å bli lagt merke til da... Skal uansett sjekke i speilet i kveld om det ikke har dukket opp en muskel eller to sånn for å være på den sikre siden ;)

Happy fredag fra meg og katten!

Hverdagstrim



thechicitalian.tumblr.com

Jeg innleder dagens fortelling med noen kloke ord! Med friskt mot fant jeg ut at vi kunne ta akebrett til barnehagen. Det var jo snø! Jeg bestemte meg for at ungene ville elske ideen min, noe som igjen ville få de raskt avgårde og ergo ville mor pådra seg mindre stress. Jeg var veldig enig med meg selv så sånn ble det! Veeeeel.. Tanken vil jeg påstå var god, resultatet? Ikke helt i tråd med intensjonene! For det første var det MYE mindre snø enn jeg hadde planlagt så akebrettet hadde ikke noe gli. Det endte derfor med at jeg fikk kombinert litt trening da jeg måtte slepe akebrettet etter meg med to stykker bakpå. Eldstemann tok heldigvis sitt eget. Sekkene ( som forøvrig må ha vært fylt med stein) var det jo ikke plass til så de måtte jeg ha i andre hånden. Smått om senn kom vi oss i barnehagen og hadde brukte mye lenger tid enn om vi hadde gått. Mor var svett, men ungene var like blid. Så selv om mye gikk galt så ble det jo bra tilslutt. Ungene kom fram og syns det hadde vært en super tur, jeg rakk sjåføren min og kom meg tidsnok på jobb! I tillegg fikk jeg lurt inn litt hverdagstrim og hverdagstrimmen skal ikke undervurderes for småbarnsmødre! :)

I går for eksempel kom jeg meg litt for seint ut fra jobb og innså at jeg måtte raska på for å nå bybanen som passer inn med toget. For hva ville vel mannen si om jeg kom en halvtime for sent hjem?? Han driter selvfølgelig i det, han vet jo at jeg kommer hjem til slutt, men tankegangen var nok til at jeg hentet fram Speedy Gonzales i meg. Resultatet? Litt høyere puls og ny rekord opp til bybanestoppet! Da jeg var vel framme hadde jeg mest lyst til å hoppe opp og ned i ekstase over min nye rekord, men valgte å holde meg til et lite jubelrop inni meg. Små barn store gleder? Eventuelt litt krydder i travle småbarnsmødres hverdag. Trening i mitt hode krever faktisk ikke all verden. Noen ganger kan faktisk de små stegene i riktig retning være nok. Trappene i stedenfor heisen, gå av eller på bussen noen stopp lenger borte, haien kommer med barna og så videre. Alle kan fortelle deg hva du bør gjøre, men til slutt er det bare du som kan gjøre noe med! :)

Ha en fin torsdag- snart er helgen her!

Bakkeintervall

I dag var min treningsdag. Kjente  at jeg ikke var lysten på å kjempe om apparater på et januarfylt treningssenter så fant ut at jeg ville trene bakkeintervall. Aldri gjort det før, men kommer definitivt til å gjøre det igjen! Inviterte mannen med og til min overraskelse sa han ja! Så vi satte i gang med friskt mot...TUNGT! Med en liten tjuvstart vant jeg første runde, godt fornøyd med det ;) Må likevel innrømme at det føles ganske bra å løpe etter mannen i sitt liv også, definitivt en booster og motivasjonsfaktor!

Gelefølelse i beina og sånn passe svimmel bestemte vi oss for at det holdt med tre runder. Da lå vi bortimot langflat og det var nummeret før vi måtte krype hjem! Målet nå blir å klare fire runder og jeg håper jeg får mannen med flere ganger. Burde vært en obligatorisk paraktivitet! Høy adrenalinfaktor, stor dose frisk luft og i dag fikk vi et innslag nysnø også. Fantastisk! Kommer helt klart til å sove godt i natt :)

Et lite bilde av deler av bakken...