Husmor

I dag hadde jeg planer om å gi mine forsvinnende muskler litt pleie. Men som en ekte husmor og småbarnsmamma må man være åpen for endringer i planene. Barn, mann, hus og hjem kommer selvfølgelig alltid i første rekke. Ikke nødvendigvis alltid i nevnte rekkefølge. Så da mine små håpefulle stolt kom hjem med årets påskepynt kastet jeg et blikk rundt i stuen og fant ut at her var det behov for en real vask og opprydning. Så da ble det sånn!

Jeg er dessverre ikke noe ordensmenneske. Har aldri vært det, men jeg må innrømme at jeg med årene setter mer og mer pris på å ha det ryddig rundt meg. Synd at dette kom litt seint slik at jeg ikke hadde innarbeidet de gode vanene FØR jeg fikk barn. For med barn følger det rot. Snute for eksempel syns det er mye gøyere å kaste maten rundt seg enn å spise det. Genet for å legge på plass ting etter bruk eller henge opp ting har ingen utviklet enda ( gjør det det noen gang). Tolvåringen bruker fortsatt unnskyldningen om at han ikke når opp til å henge fra seg jakken. Det til tross for at han har få cm igjen før han er like høy som meg..

Nå kan jeg da i noen timer nyte et ryddig og nyvasket hus. I anledning påske har jeg til og med brukt grønnsåpe slik at når jeg kommer hjem i morgen kanskje husker at huset faktisk var ryddet og nyvasket i dag! :)

Og påskepynten? Den var fin i år også... Faktisk så fin at jeg har oppfordret ungene til å dele litt av den med besteforeldrene ;)

Alive

Jeg lever fortsatt og det var ikke så ille som forventet. Til sammenligning løp jeg tre runder ( ca 1,2 km) med behov for en lang pause mellom hver runde på 45 minutt for litt under ett år siden. I går ble det 2,1 km på under en halvtime med et par innlagte drikkepauser. Jeg har en del igjen før jeg klarer dette sammenhengene, men det er en ENORM forbedring! Frøken Fryd derimot løp som en gaselle så å få lov til å løpe bak henne er god motivasjon :) Nå jobber vi mot 5 km og til neste år blir det halv maraton på oss! Jeg elsker å sette meg mål. Det er jeg også god på, men dessverre ikke like god på å fullføre de. Det skal jeg selvfølgelig rette på nå.

Jeg lurer derimot på om jeg har en litt merkelig løpestil for den eneste plassen jeg har gangsperr i dag er i rumpa! Er det normalt? I tillegg kan jeg skryte på meg min første idrettsskade... Et enormt kuldeutslett på låret! Dette kan jeg selvfølgelig ikke vise på bloggen siden det er for høyt oppe til at det blir anstendig å vise fram, men tro meg når jeg sier at det ikke ser pent ut.. neste gang skal jeg huske stillongs :) Vel hjemme igjen gratulerte jeg meg selv i form av varm kakao ( av det sunne slaget selvfølgelig!).

Takk for turen Frøken Fryd! :)

(bilde lånt fra Google)

Utfordring!

Nå er jeg litt nervøs. Litt rappkjefta spurte jeg Frøken Fryd om hun ville være med meg å jogge en dag. Ryktet har fortalt meg at hun jogger en hel del og det trenger jeg også å begynne med. Innerst inne håpet jeg hun skulle si nei- eller i beste fall glemme at jeg hadde spurt! Men i går kom meldingen: Det er fint vær om dagen.. jogge i morgen? Da kunne jo ikke jeg være feig å si nei! Jeg jogget med Frøken Fryd i fjor vår også- da var vi begge i en annen form så blir spennende å se hvordan det blir i dag. Wish me luck :)

Uke 11- oppsummering

Forrige uke ble ikke helt som jeg hadde tenkt med tanke på trening. Det dukket stadig ting opp som stakk kjepper i hjulene for meg så samlet sett ble det vel ikke så mye mer enn to timer kondisjonstrening og fem minutter styrke ( som jeg forøvrig kjenner vannvittig godt i leggene!) Det ble derfor bare halvparten av det jeg hadde lovet meg selv så da må det bli skjerpings denne uken her!

Hadde store planer om en lang fjelltur i går, men piffen og gløden forsvant liksom ut av kroppen før jeg fikk sukk for meg. Jeg fikk meg da en fin liten tur sammen med Snipp og Snapp da. Snapp ble invitert på besøk til en venn så vi ( jeg) bestemte oss for å spasere til besøket. Det vil si, vi var så glade for at han ble invitert på besøk at vi danset nedover bakkene. Snipp har foreviget oss- se bare her:

 

Jeg hadde sett for meg et mer hopp og sprett bilde, men må nok innse at jeg har verken sprettrumpe eller sprett i beina! Snapp syns da at dette var ustyrtelig morsomt så vi har i alle fall forlenget livet noen meter bare med latter. Det viktigste er jo å ha det moro, ikke sant? :)

 

Da vi kom hjem igjen hadde jeg lovet Snipp ( i et meget svakt øyeblikk) at han skulle få lov til å være med meg å male en vegg. Vi ( mannen) har nemlig revet en vegg under trappen i gangen ( sånt skjer når mor jobber og far har vinterferie...) så da måtte jeg fram med pensel og maling.

 

Man skulle tro jeg hadde lært at dette er noe man gjør uten barn, spesielt etter at jeg i et annet svakt øyeblikk lot Snipp være med meg å male en kommode på rommet hans. Da var det maling helt fra gangen nede og opp trappen til rommet hans. Vinduskarmen på rommet hans er fortsatt litt oransje etter forsøket. Jeg kan med hånden på hjertet si at det ikke gikk noe bedre denne gangen, men jeg var ( syns jeg selv) fryktelig tålmodig og er glad jeg er blitt inspirert av Jona- mammalivet i Berlin til en mer passiv foreldrerolle som gir rom for at barna kan delta mer. Må likevel innrømme at jeg gråt litt på innsiden da jeg oppdaget gråmaling på de hvite dørkarmene mine, IKEA krakken min, under skoene mine og ikke minst på den nye delen av gulvet! Heldigvis var det vannmaling så det gikk kjapt å vaske bort. At det lå en halv liter maling der hvor vi skal legge nytt gulv gjorde derimot ikke så mye, men der var Snipp flink til å tørke opp etter seg!? Alt i alt- veggen ble malt! Må innrømme at jeg er veldig spent på hvordan det går når jeg skal i gang med å male trappen, der har jeg nemlig planer om å bruke en oljebasert grunning.. Tenker jeg skal gjøre det ETTER at barna er lagt, jeg..

 

God mandag!!

 

( ps. Om noen ikke ser bildene- gi meg da en lyd?? Sliter selv med at noen av bildene ikke viser på mobil, spesielt når jeg henter fra photobucket. Nå har jeg testet med picasa for å se om det hjelper?)

Søndagsfred

Etter en dårlig lørdag har helgefreden endelig senket seg i Drømmelykkehjemmet. I går var de små alt for tidlig oppe og de var trøtte fra klokken elleve igjen! Det førte til en hel del terging og krangling, men i dag har alle sovet godt så alt tegner til å bli en mye bedre dag heldigvis :) Vi fikk likevel utnyttet dagen godt og fikk lagt inn et innslag av husmortrim. Jeg snørte minstemann på ryggen og tok de to andre i hendene før vi spaserte til butikken for å handle. Vi valgte selvfølgelig butikken lengst borte og fikk en fin tur. Noen fnyser sikkert av at jeg kaller dette trening, men det er dette som er ekte husmorfit! Jeg har ikke samvittighet til å tilbringe timesvis på egentrening hver eneste uke, jeg har tre barn som skal følges opp ( for ikke å snakke om hus og klær som må vedlikeholdes!) så dersom jeg har anledning gjør jeg heller dette sammen med barna. Jeg håper de skal lære seg å sette pris på bevegelse av kroppen og jeg prøver å vise de at vi ikke nødvendigvis trenger bil for å komme oss fra a til å. Det å gå på tur med 12 kilo ekstra på ryggen er også faktisk effektivt med riktig bæreverktøy! Jeg bytter på å bruke bæremeis eller en Ergo bæresele og begge deler gjør at en bærer med beina og ikke skuldrene. Jeg må også innrømme at det er litt stas når folk kommer bort og kommenterer at jeg er sprek som går til butikken... Husmorfitvisjonen fullføres litt der! :)

Nå er det derimot barne-tv på barna ( minste er mest opptatt av å fargelegge gulvet da) mens mor skal kose seg med en e-bok! Love my kindle app!

Mens vi venter på våren har vi tatt en del av den inn i huset! God søndag! :)

Samtaler på bybanen

I dag var jeg så heldig å treffe på en bekjent på vei til jobb.

Løpetreningen har startet

Snøtirsdag ble etter hver en veldig fin tirsdag. Jeg skulle egentlig trene i går, men hadde glemt at det skulle være et foreldremøte. Lovet derfor på tro og ære at jeg skulle ta det igjen i dag. Ble nærmest kastet ut hjemmefra i det jeg hadde fortært middagen ( takk, kjære!) og slo to fluer i en smekk! Løp en ca 2 km og hentet med meg Snipp som var på besøk hos en kamerat. Er nok et langt stykke igjen til løpsformen som jeg aldri har hatt, men jeg er sikker på at det bare vil bli bedre! :) Å løpe ute er uansett undervurdert! Det gir en mye bedre opplevelse enn å stampe rundt på en tredemølle inne. På veien hjem tok vi oss til og med tid til å forevige litt naturkunst!

Årsaken til at mannen var så ivrig på å kaste meg ut tidlig var rett og slett at han hadde et ærend. Så nå er han ute og kjøper en Galaxy tab til meg (oss)! :) Du er tilgitt, kjære! Gleder meg til å teste den ut!

Har forresten meldt meg på motivasjonsbølgen hos fine Maren så nå er prosjekt sommerform i gang! Heia, heia meg selv! :)