Hjemmelaget playdough

Det er den 7. juni. Sola skinner og barna leker ute hele dagen. Kjøkkenet er overfylt med skitne kjørler. Vi har det så travelt med å komme oss ut i det deilige været at vi ikke rekker rydde. Vaskerommet derimot er nesten tomt. Takket være kombinasjonen god klestørk og behovet for minimalt med klær! Livet er godt dere!

Neida, jeg tuller selvsagt. Ikke med at livet er godt, men resten! For her i Bergen drukner vi. Det finnes ikke regntøy som har sjanse til å holde ute de mengdene vann som faller fra himmelen. Hver eneste dag kommer det derfor inn nye doser søkkvåte klær. Vaskerommet drukner faktisk snart også. Her om dagen måtte vi til og med hente frem ullen! Og det er ikke på grunn av lyset vi ikke får sove om natten. Neida, mørke skyer skjuler lyset godt, men regnet faller så tungt til bakken at det høres ut som støy! Tapp, tapp, tapp, tapp... AHRG! Til og med katten er blitt deprimert, og mor selv lider visst nok av d-vitamin mangel. Så rart! :)

Ungene er møkk lei av å være inne og vi har spilt samtlige spill vi eier minst fire ganger. De krangler så støvdottene fyker og neste gang jeg hører " det var ... som gjorde det", tror jeg at jeg tar til tårene! Fytti katta altså. Jeg har ALDRI vært værsjuk, men nå røyner det på her!

Så i dag måtte jeg være litt kreativ. Minstemann elsker playdough, men for en tid tilbake kastet jeg siste rest med uttørket leire. Heldigvis er dette noe som helt fint kan lages selv. Det har jeg også gjort før. Basen er som vanlig trolldeig hvor en tilsetter litt sitronsyre før en koker massen til den blir seig og gummiaktig. Nytt denne gangen var at vi laget fargen selv. Spesielt kjekt for litt eldre barn om de får være med i prosessen :) Vi laget fire farger. Rød, gul, oransje og blå. Den oransje ble ikke så bra da gulrøttene mine hadde litt blek farge tydeligvis. Om du vil lage fargene selv så følger oppskriften her:

Basen er alltid 250 ml vann. Tilsett så:

1. Rød: Skall av 2-3 rødløk. Jeg hadde også i noen frosne bringebær og litt rød paprika.
2. Gul: 3/4 ss gurkemeie
3. Oransj: En grovraspet gulrot.
4. Blå: 2 ss blåbær. Ved å tilsette litt natron kan en få blåfargen mer blå enn lilla, men vær forsiktig. Jeg ble litt ivrig og fascinert over eksperimentet så min blå ble nesten svart! 

Når fargene er laget er du klar til å lage playdough. Finn en kjele og tilsett:

1 dl mel
1 dl farget vann
0,5 dl salt
1 ts olje
1 ts sitronsyre

Kok på svak varme så det ikke svir seg. Bruk en slikkepott eller sleiv og dra massene innover mot midten rundt hele veien. Tilslutt vil det klumpe seg sammen og bli til en ball. Da er den ferdig. Avkjøl den litt før du knar den lett sammen.
Litt arbeid, men egentlig veldig enkelt og ungene kommer til å være opptatt i timesvis. I alle fall var minsten her i huset det :) Om du ikke gidder lage fargen selv funker det helt fint å bruke vanlig konditorfarge til å farge vannet med.

Ønsker alle en fin ny uke!

//inspirasjon er hentet hos MommyPotamus

Minner om musikk på kassett

Jeg er blitt oppfordret av en venninne til å høre mer på radio. Hun er ganske lei av at jeg ikke følger med. Hver eneste gang jeg deler mine fantastiske musikkfunn så får jeg til svar: "Fin ja, men drittlei den for fire måneder siden." Så nå hører jeg på radio. Spørs om hun syns det ble noe bedre da jeg forleden gjenoppdaget min desiderte ungdomskolefavoritt på radioen. O lykke!

Straks ble jeg kastet 20 år ( herregud, nå følte jeg meg sinnsykt gammel!) tilbake i tid . Hver fredag var det diskotek. Det var brus, slowdance og sinnsykt høy musikk. Utvalget var variert, men jeg hadde en sang jeg bare digget. Dessverre viste det seg å være vanskelig å få tak i denne sangen. Natt etter natt lå jeg klar med fingeren på rec på kassettspilleren i håp om at nattønsket skulle spille nettopp denne sangen. Noen ganger gjorde de det, men sangen ble ofte ødelagt fordi jeg trykket for seint eller for tidlig. Det var jo begrenset med plass på en kassett så en ville jo ikke ha med radiovertens snakking. Da var det bare å vente på nytt. Mest sannsynlig tok det uker før den ble spilt igjen. En stund var fetteren min  DJ på dette diskoteket og da var jeg så heldig at jeg fikk låne cden med meg hjem. Sangen ble tatt opp på kassett og spilt om igjen og om igjen. Endelig var den min! Hver gang jeg ville høre den var det bare til å finne rett kassett, sett inn side A eller B og spole til sånn ca der sangen skulle være. Som oftest kom en alltid litt forbi, så da måtte en spole andre veien igjen og da kom en selvfølgelig midt inne i sangen. Alternativt kom en inn i en annen sang og så husket en ikke om den var før eller etter den sangen man skulle ha. Ja, med mindre en hadde vært flink til å skrive dette ned uten på etuiet, men det hadde en jo aldri om en tok opp fra radio. Febrilsk studerte jeg mengden på båndet for å kunne regne meg fram til akkurat når sangen begynte. Det slo alltid feil. Alltid. Så da måtte jeg velge om jeg ville høre halve sangen ferdig før jeg gjorde et nytt forsøk, eller så måtte jeg hører deler av den sangen som var før. Vanligvis hadde en mer eller mindre allerede hørt hele sangen oppstykket i deler før en endelig klarte å treffe blink på der sangen startet. Fryktelig irriterende da, men nå er det et fint nostalgisk minne. Innimellom spiste også kassettspilleren båndet og da var det krise! Tenk om det ble krøll på båndet? Eller enda verre, at båndet satt så godt fast at det revnet? Da vet jeg ikke om jeg hadde overlevd. For som sagt, det var IKKE lett å få tak i denne sangen som jeg danset lykkelig til iført slengbukse, lang hvite skjorte med vide ermer og  rosa vest. Noen ganger hadde jeg også hatt.  Takk og lov for at det ikke fantes mobilkamera tidlig på 90- tallet sier jeg bare :) 

Det var med andre ord litt av et arbeid med å få lytte til favoritten så ofte en ville den gangen.  Nå var det to tastetrykk så hadde jeg lagt sangen til på spotify og jeg kan herved nyte den så ofte jeg vil. Spot on hver gang. Uten spoling. Jeg kan til og med sette på repeat så går den om og om igjen helt av seg selv. Ingen tvil om at musikk er blitt lettvint. Det er vel en grunn til at mange av oss konstant har slike festet i ørene:

Lurer du på hvilken sang jeg elsket over alt som tenåring? Du finner den i videoen under her og nå tror jeg jammen jeg skal finne den frem på spotify :)

When life give you lemons...

... Run..

Siste del av jobbdagen i dag var det stille, og sånn helt ut av det blå rullet et tungsinn inn over meg. Jeg er ikke sikker på hvorfor, men det er mye som har skjedd både på jobb og privat. Det har vært travelt, det har vært dødsfall og det har vært utfordringer med ungene, men jeg har liksom ikke tatt meg tid til å reflektere over det. Nå begynner ting å roe seg, ting faller på plass og jeg tror i dag var en bivirkning av det. 

Heldigvis har jeg funnet min terapi. Løping. Jeg elsker fortsatt styrketrening, den kjennes godt i kroppen, men det er løpingen som gir meg ro i sjelen. Tanker kan flyte og jeg finner ny energi. Løping er mitt happyplace, min form for mindfullness. Så da jeg kom hjem i dag så løp jeg. Ikke så langt og heller ikke så fort, men det hjalp. Med Rammstein på øret gikk motbakkene lett! Nå håper jeg på en god natts søvn og at morgendagen skal bli bedre..

Peace out og god natt! :-)

Fotballtur til Liverpool

Liverpool..

... byen hvor voksne menn blir gutter igjen...

...der jentene går i miniskjørt og høye hæler selv om det er så kaldt at de blir blå...

...byen hvor det føles som om du går mot folkemengden uansett hvilken vei du går...

...hvor det jevnt over lukter litt promp på grunn av alle turistmagene som ikke er tilvent erter og bønner...

...byen hvor klimaet er svært skiftende. Husk derfor både ull og shorts...

...stedet hvor du alltid føler deg hjemme. Er du lost er det alltid noen som spør om de kan hjelpe...

Albert Dock

Det begynner allerede på flyplassen. Mennene som skal til Liverpool for å få drømmen sin oppfylt kan lett plukkes ut. Smilet sitter løst og du kan skimte sommerfuglene utenpå kroppen. Forventningene er skyhøye. Kjærester, koner og barn har de forlatt hjemme. Som kompensasjon skal de i løpet av turen legge igjen tusenvis av kroner i en eller flere av LFC butikkene på gaver til de hjemme. Sjelden har jeg sett menn så entusiastiske i en shopping situasjon!

Noen få menn har kone eller familie med. Slik som min mann hadde nå. Som en sånn supporterkone føler du deg litt ensom på direkteflyet til Manchester en sen fredagskveld. For der er det jammen ikke mange av det kvinnelige kjønn! Om mannen din spør bør du likevel bli med. Ta gjerne med hele familien! Liverpool kan by på så uendelig mye mer enn fotball. De har Beatles, de har shopping, de har arkitektur og masse historie. For barn kan noen timer lett bli slått i hjel på World Museum hvor de blant annet har både akvarier og dinosaurutstilling. Sentrumkjernen er liten og du kan komme deg til fots fra en ende til den andre i løpet av et lite kvarter. Det er med andre ord en by som man enkelt finner frem i.

Dinosaur på World Museum

Når helgen er over møter du garantert  igjen mange av de samme ansiktene som du så på veien til. De føles litt som gamle kjente. Det er et slags fellesskap. Vi har sett Liverpool vinne på Anfield sammen. Ansiktene er kanskje litt mer slitne og trøtte, men likevel lykkelige. Adrenalinet raser fortsatt gjennom kroppen. De har masse som skal fortelles til alle hjemme. Ikke minst gleder de seg til ansiktsuttrykket på ungene når drakter merket med Coutinho, Henderson, Sterling, Mignolet og andre helter skal deles ut. Spesielt gleder de seg kanskje til å vise konene at de endelig engasjerer seg i innredning. Skilt, bilder, sengetøy og klokker. Tipper konen blir kjempeglad! :) 

Utsikten fra rommet vårt på Albert Dock

Jeg kan bare si: Liverpool i mitt hjerte. We' ll be back! :)

Hashtag Amsterdam

Forrige helg var jeg i Amsterdam sammen med jobben. Det var veldig kjekt og lattermusklene fikk virkelig trent seg. Vi bodde et stykke utenfor sentrum så det ble ikke alt for mye sightseeing på oss inne i byen, men litt fikk vi nå sett og gjort likevel :-)

Amsterdam kan med andre ord anbefales :-)

Følg gjerne Drømmelykke på facebook og instagram for flere oppdateringer! :-)

Sorg. Savn. Livet.

Kjære bestemor og bestefar.

Så gjerne jeg skulle ønske dere fortsatt var her. Hver eneste dag savner jeg dere. Selv om du, bestemor, har vært borte lenge. Det er så mye mer vi skulle ha gjort. Så mye vi skulle ha snakket om. Ingenting er som det var. Uten dere er vi annerledes. Kanskje er vi sterkere fordi vi har mistet det umistelige? 

Dere var kjernen. Opphavet.  De vi samlet oss rundt. Når vi lurte på noe vi selv ikke kunne svare på var det dere vi spurte, og dere hadde svar. Du, bestefar, var opptatt av biler. Nye biler ble vurdert, studert og beundret. Jeg tror du hadde likt vår nye bil. Du var den første jeg tenkte på, men så kom jeg på at du ikke lenger er her med oss. 

Heldigvis har vi bilder, filmer og minner som vi kan hente frem. Jeg ser mennesker som smiler og ler. De er lykkelig. Det er oss. En svunnen tid som vi nesten ikke husker. For det er så lenge siden. Eller, er det ikke det? Tiden er evig, men samtidig kort. Vi sier vi har så dårlig tid, likevel tror vi at vi har uendelig av den. Vi har ikke tid til å hilse på. Vi har ikke tid til å være en venn. Vi har ikke tid til å spørre om alt vi lurer på. Det kan vi gjøre senere. Men så, plutselig, er det for sent. For det er livet. Vi vet aldri når det er for sent. 

Takk for alt dere var bestemor og bestefar. Jeg lover at jeg skal huske, og at jeg skal bli flinkere til å forvalte tiden. Jeg lover at jeg skal leve. 

// Del gjerne om du har noen du gjerne skulle hatt mer tid sammen med.

Siste mann i mål er en skilpadde

25. april arrangeres maraton i Bergen. Jeg står selvsagt ikke i veien for en utfordring og er påmeldt! Før noen tenker "wow så sprek hun er!", så må jeg få presisere at jeg er på stafettlaget til jobben min og skal definitivt ikke løpe et helt maraton.

Jeg har ønsket meg første etappen som er på 3,3 kilometer og dermed den lengste. Det er sånn passe utfordrende tenker jeg. Om jeg får den gjenstår og se. Selvsagt klarer jeg det, det er tempoet jeg er bekymret for. To onsdager på rad (hadde fri i går da) har vi nemlig løpt 5 kilometer av løypen hver gang. Det vil si at vi er kommet til ca 10 kilometer. Jeg var bekymret for om jeg skulle våge å være med fordi jeg garantert kom til å bli sist, men tok sjansen.

Bekymringen var ikke ubegrunnet. Jeg var desidert sist! Begge gangene... Og helt tydelig den med dårligst form. Den sprekeste av oss er utnevnt til PTen vår og første gangen løp (gikk) han pliktskyldig sammen med meg, men andre gangen tror jeg han ga opp. Det eneste jeg så til dem var ryggene deres et sted langt der fremme! Men men...  Man kan jo bare velge å se positivt på det og legge seg i hardtrening! Satser i alle fall på at jeg løper raskere enn noen motstandere på selve løpsdagen...

Vurderte sterkt å legge inn noen unnskyldninger om korte bein og sånt her, men det ville jo blitt for dumt! Så i noen usette øyeblikk stoppet jeg opp for å knipse noen raske bilder av utsikten fra den vakre Fjellveien i Bergen. Så kunne jeg skylde på dokumentering av treningen.... Eh.. ja.. *kremt*

Sol i alle fall!

Hvor ble de av??

Bergen <3