torsdag 11. februar 2016

Min dyrbare (s)katt

Kjære du min uerstattelige venn.

Snart skal du løpe i eviggrønne enger. Om litt skal vi ta farvel. En siste gang skal jeg få ha deg på fanget, og stryke deg over pelsen.



Jeg elsker deg.

Du gjorde livet mitt rikt. Sammen har vi jaktet fugler gjennom vinduet. Sett sommer bli til vinter elleve ganger. Nå kommer våren uten deg.

Jeg skal ikke lenger møte deg i døren, eller oppgitt måtte reise meg, når du klorer på vinduet, rett etter at jeg slapp deg ut.

Vi skal ikke lenger høre de myke potene dine i full fart opp trappen for å høre om Svein og Rotta.



Hvem skal stjele puten til Snapp når han skal sove? Og hvem skal holde Snute med selskap på do?

Du var alles beste venn. Tålmodig lot du guttene herje med deg. Nabokatten inviterte du gjerne inn. Aldri trengte du deg på. Du ga mer enn du tok.

Elskede du. Vår tid har vært god. Nå er den snart forbi. Jeg skulle så gjerne hatt deg her til evig tid, men jeg ser du er sliten nå.

Jeg gjemmer deg innerst i hjertet før jeg slipper deg fri.


( Ene pusen vår har blitt alvorlig syk og vi har fått beskjed om at vi har henne på lånt tid. Vi utnytter tiden maks. Innerst inne lever selvsagt håpet om et mirakel, men vi er realistiske nok til å forstå at dette er alvorlig. Hun får all den hjelpen og omsorgen hun trenger og har levd et godt liv i en familie hvor hun har vært et verdsatt familiemedlem. Det hadde ikke gjort noe om hun ble noen år til, men er takknemlig for de årene vi har fått være i flokken hennes.)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar