fredag 31. januar 2014

Den motsatte mammaen

Noen ganger så føler jeg det faktisk slik. At jeg er en vanskelig mamma. Eller en motsatt mamma som får alt til å bli motsatt av det jeg hadde tenkt.

På onsdag for eksempel så skulle mannen holde kurs på jobben på kvelden. Snipp skulle selvfølgelig i et besøk akkurat den dagen, men jeg vinket alle fire avgårde om morgenen sammen med bilen. Snipp skulle hentes klokken halv syv. Det var riktig nok litt i seneste laget for Snute å være ute da siden vi måtte gå, men dette skulle selvsagt gå helt fint! Vi skulle ha en kjempe koselig spasertur hvor vi bare skulle kose oss. Kikke på stjernehimmelen, balansere på muren og kanskje fant vi noe spennende på veien?

Protestene startet allerede på vei hjem fra barnehagen. Likevel hadde jeg klokketro på prosjektet. Jeg laget det spennende med lovnad om lommelykter med på turen og underleppene nærmet seg heldigvis et smil. Mens jeg laget middag skulle de lete etter lommelyktene sine. Dette glemte de riktig nok i det de fant fjernkontrollen til TV og det var glemt helt til jeg annonserte at vi skulle gå.
"Men lommelykter da, mamma?" Så ble det leting. Den eneste lommelykten vi fant virket selvsagt ikke selv om vi byttet batteri. Tilslutt fant Snapp et kamera han ville ta med og med svette i pannen sa jeg ja med et lettet sukk.

20 minutter brukte vi på å kle på oss. Jeg hadde planlagt 5. I tillegg måtte vi innom butikken for det var helt tomt for toalettpapir. I det vi rundet hushjørnet gikk kamera tomt for batteri og turen virket brått endeløs. Vi subbet langsomt nedover og klokken tikket ekstra fort. Den koselige turen vi skulle ha ble erstattet av mas, mas, mas fra meg. Jeg brukte alle de fineste måter og toneleier jeg kjenner til å forklare at vi hadde SKREKKELIG dårlig tid. Jeg hater folk som er sent ute og jeg hater å ha dårlig tid. Da mister jeg hodet helt og fullstendig. Jeg klarer visst ikke å bli venner med denne planlegging og forståelsen av at ting tar lenger tid med barn og da dukker motsatt mammaen opp og ødelegger hele kosen. Irriterende nok. Jeg tror jeg har litt å øve på der.

Snipp ble hentet anstendige 15 minutter for seint, men alle var nesten like blid. Vi hadde fått i oss nok sjokolade til at vi surfet på blodsukkeret hjem. I alle fall til Snute fikk gnagsår på lårene (!?) og gråt salte tårer halve veien hjem. Nå har jeg derimot stengt motsatt mammaen inne på loftet og der håper jeg hun blir!

The long way home...
God helg! Jeg håper den ikke blir motsatt :)

søndag 26. januar 2014

Kjærlighet i en matboks

Jeg har vært nødt til å krype til korset. Tidligere har jeg sett på dette med å skrive lister på alt mulig som tvangstanker. Og det skulle jeg IKKE ha på meg at jeg slet med. Tvangstanker eller ei- nå er jeg blitt en av dem .. Faktisk så opererer jeg ikke med mindre enn TO lister når det kommer til mat. Tre om vi teller med handlelisten. Jeg har en med middagsoversikt i flere uker framover og så har jeg en hvor jeg skriver ned alle måltidene gjennom uken. Dette gjør jeg a) for å passe på at jeg spiser alle mine måltid i løpet av en dag, b) for å kunne variere på alle måltider, ikke bare middag, og c) for å ha mat i huset til å variere med!

Jeg skal ikke skryte for mye, vi har bare gjennomført første uken enda, men til nå har det fungert fantastisk! Ta lunsjene for eksempel. Tidligere har jeg tenkt at: næh.. sorry, mine barn var ikke så heldig at de fikk en Kaluza til mor og slike kreative nistepakker har jeg ikke tid til. Eller kreativitet til. Nix og nei. Likevel gjorde jeg et forsøk til. Og med litt planlegging så går det faktisk bra! Nistesmøringen som tidligere var det kjedeligste jeg gjorde og min samvittighetskval nummer 1 er plutselig blitt kveldens høydepunkt. Jeg koser meg på kjøkkenet og føler at jeg faktisk sender med litt kjærlighet i den matboksen selv om det ikke er så avansert. Her er litt av det som ble med til lunsj denne uken:

Matmuffins med egg og bacon.

Salat med skinke. 

Grove pannekaker med pålegg...

..rullet sammen.

Og når Snapp kommer hjem med stjerner i øynene og sier: Mamma, kan jeg få sånn skive i morgen også for den var bare sååååå god! Da blir jeg såååå glad inni meg og tenker at det faktisk er verdt de fem minuttene ekstra. Planlegging er tydeligvis nøkkelen hos oss i alle fall. Så i morgen er det blant annet dette som befinner seg i matboksene:
Speltrundstykker med diverse pålegg (regner med salaten bli plukket av, men det ser i alle fall fint ut!).

Ønsker alle en flott uke! :)

søndag 19. januar 2014

Bonusmamma'n

For snart åtte år siden hadde jeg et viktig møte. Jeg skulle møte en liten gutt på nesten fem og et halvt år. Visst hadde jeg møtt barn før, men denne gutten var ekstra spesiell. Det kriblet i magen, hjertet banket litt ekstra og jeg måtte trekke pusten en ekstra gang før jeg banket på døren. Ville han like meg? Var det for tidlig?  
Innenfor ble jeg møtt av en sjenert liten gutt.
"Hei," sa jeg
"Hei," sa han mumlende mens han kikket ned på gulvet og beina sine hvor det hvilte en ball. Han fiklet litt med den før han smalt den i veggen.
"Liker du å spille fotball?"
"Ja, og jeg er kjempe god, vil du se?" Jeg nikket og smilte og satt rolig på gulvet mens han sendte ballen i veggen sikkert hundre ganger. Barrieren var brutt.

Denne spesielle gutten var Bonusen. Flere ganger har jeg blitt fortalt at jeg er tøff som valgte å gå inn i et forhold med en mann som hadde barn. For meg har dette aldri vært et tema. Jeg valgte kjærligheten. At han hadde barn var ikke et hinder, men en del av den han var. Det vil ikke si at det alltid har vært lett, men for meg er Bonusen likestilt med mine egne barn. På mange måter er han jo faktisk mitt første barn. Jeg gråter på hans juleavslutninger, og jeg gråter på de andre sine juleavslutninger. Hjertet svulmet av stolthet den gangen han ble banens beste i en kamp. Jeg maser like mye på han om at han må huske å rydde etter seg, kle godt på seg eller huske refleksvest som på de andre. Utfordringen ligger som oftest i samarbeidet mellom oss voksne. Det er ikke alltid lett for en forelder at en utenforstående skal komme inn og leke mor/far for deres barn. Jeg har heldigvis klart å finne balansen der. Noen ganger føles det likevel vanskelig å være på utsiden uten noen rettigheter. Det har hendt at jeg har vært oppgitt på skolen, eller andre, på grunn av manglende eller dårlig oppfølging, men som bonusmamma kan man ikke bare komme ramlende inn på lærerværelset og hytte med neven. Å være bonusmamma er likevel mest av alt givende og det gjør meg så uendelig rik!

Denne lille gutten er ikke så liten lenger. I dag ble han tenåring. Aldri noensinne har jeg angret på at jeg tok sjansen og jeg er takknemlig for at Bonusen slapp meg inn i livet sitt. Jeg ble godtatt og selv om jeg ikke er mammaen hans respekterer han meg som en foresatt. Han nøler ikke med å himle med øynene når han er uenig med meg eller le av meg når jeg gjør feil. Vi er ikke mor og sønn, men for meg er han i alle fall verdens beste bonus! :)


Dette innlegget er godkjent av pappaen!

Må også få legge til at jeg sender noen tanker til de som har mistet alt under brannene i Lærdal natt til i dag <3 

tirsdag 14. januar 2014

Brytningstid

Om en måned deler jeg hus med en tenåring ( hjelp! Det er jeg da alt for ung til!!) og tre små gutter på 7, 5 og 3 år. Det betyr at jeg har vært mamma i snart syv år. Bonusmamma litt lenger. Når høsten kommer har vi nådd en liten milepæl. Da er det første gang på seks år at vi ikke har barn på småsiden! Herlighet som de vokser.. hvor ble årene av? Jeg ser også for meg at Snute skal slutte med bleie i løpet av våren og da har jeg skiftet bleie i syv sammenhengende år. Kneet mitt har faktisk vannblemme på innsiden etter all den tiden jeg har brukt i knestående på baderomsgulvet i forbindelse med bleieskift! :)

Bleieskiftarbeider..
Det at de små vokser til er både skremmende, vemodig, deilig og befriende på samme tid. Tre tette er utrolig praktisk med tanke på at man raskt blir ferdig med graviditeter, barnefødsler og bleieskift, men for meg personlig så syns jeg det til tider har vært veldig tøft. Mange ganger har jeg følt at jeg ikke har strukket til. Akkurat i den fasen hvor første løsrivelsen skjer har jeg vært opptatt. Ny baby i hus og storesøsknene mister plutselig mamma en liten stund når hun forsvinner inn i ammetåke, søvnløshet og babylykke. Selv om man som mamma aldri glemmer de andre tror jeg det mange ganger kan føles slik for den lille som over natten brått er blitt "så stor"! Følelsen av å ikke være en god nok mamma er ikke spesielt god.



I disse årene har jeg har vært både sliten og lykkelig. Det har vært latter og det har vært tårer. Jeg har tenkt at nå orker jeg ikke mer. Hjertet mitt har til tider svulmet over av kjærligheten til disse små. Til tider har det føltes som om det alltid har vært noen som har vært helt avhengig av meg. Det har ikke vært noe pusterom til å være noe annet enn mamma. Men nå skjer det noe. Brytningstiden er i gang. Snute er i ferd med å bli selvstendig. Han klarer alt selv. Og når han klarer alt selv kommer pusterommet jeg har ventet på. Den rosa mammatåken jeg har befunnet meg i letter. Jeg kan ta steget ut og trekke pusten dypt. Jeg overlevde en sammenhengende småbarnstid på syv år og nå vil alt bli så mye enklere. Nå kan jeg endelig senke skuldrene og være den fantastiske mammaen som jeg har drømt om å være så lenge.



(Jeg vet at når jeg leser dette om noen år vil jeg le av meg selv som tror at det blir enklere og lengte tilbake til småbarnstiden, men akkurat nå skal jeg bare nyte denne lille brytningstiden.. :))

onsdag 8. januar 2014

Da svigermor løp fra meg..

Det er nyttår og de obligatoriske nyttårsløftene er avlagt. Jeg har riktig nok ingen. Jeg er bare ofre for andre sine. Mannen har nemlig bestemt seg for at 2014 er det perfekte året for å starte trening så nå blir jeg pisket avgårde på trening så snart anledningen byr seg!

Illustrasjonsfoto, han pisker meg ikke bokstavelig! :)

Jeg har jo etterlyst slikt engasjement lenge så misforstå meg rett, jeg klager slett ikke. Og da svigermor inviterte til noen runder på løpebanen var jeg heller ikke sen å be. Jeg snørte på meg joggeskoene og stilte med friskt mot.

Jeg er klar!

Svigermor er jo noen år eldre enn meg og siden jeg antar at min kondisjonsalder er sånn ca 20 år eldre enn meg selv tenkte jeg vi burde være på samme nivå. Men neida... Det eneste jeg så til svigermor var ryggen hennes! Jeg peste meg rundt banen en runde og kjente at det var behov for noen støttesteg. Jeg minnet meg selv på at Mr. B sier det er helt lov å gå litt også. Vil tro han kanskje ikke mente etter en runde, menmen. Etter tre runder fikk jeg pipelyd i hodet og blodsmak i munnen som gjorde meg helt kvalm. Svigermor løp fortsatt. Til slutt endte det med 2,45 km på meg. Vanligvis ville jeg vært fornøyd med dette, men jeg innser herved at det må hardt arbeid til. Visst er det dritkult med sprek svigermor, men når svigermor løper fra deg... da er grensen min nådd! ;) Så takk svigermor for at du tok meg med, jeg gleder meg til flere løpeturer! :)






torsdag 2. januar 2014

2014

Da skriver vi 2014! Jeg har troen på at dette blir et flott år. Jeg er ikke så glad i nyttårsforsetter så jeg har egentlig ingen, men jeg tenker at et nytt år er en unik mulighet til å starte litt på nytt. På den agendaen har jeg derfor noen punkt. Jeg skal blant annet bli flinkere til å planlegge og organisere. I den forbindelse har jeg også lyst til å bli flinkere til å spare. Der er vi ikke god i det hele tatt! Så om du har noen sparetips tar jeg gjerne i mot. Alle bilproblemene har nemlig spist relativt mye av egenkapitalen vår.. Selvsagt vil jeg også fortsette, og helst bli enda litt bedre, med en sunn livsstil som inkluderer både mat og trening! Jeg fikk jo aldri oppdatert dere på juleutfordringen min siden jeg ble syk. Omgangssyken ødela også litt av framgangen min, men jeg nådde målsetningen min om økt fokus på aktivitet i hverdagen! :)

2014 har startet bra så langt. I går gikk jeg laaaang tur med en venninne og i dag har jeg endelig hatt en styrkeøkt etter alt for lang tid uten. Det gikk litt trått og jeg tok det forholdsvis med ro, men heldigvis har jeg klart å holde styrken vedlike selv om jeg ikke direkte har trent styrke. Neste gang vet jeg derfor at jeg kan ta mer i! :)


Har du et nyttårsforsett? :)