søndag 21. desember 2014

21. desember: Det synkende skip

I dag hadde jeg tenkt å skrive et innlegg om tradisjoner. Om hvor koselig det er å skape nye tradisjoner med barna. Gode minner som de kan fortelle videre til sine barn når de blir store. I dag hadde jeg nemlig bestemt at vi skulle skape en sånn tradisjon. Fjerde søndag i advent. Bakedagen!

Vi begynte jo 1.søndag med å bake pepperkaker, men de var spist opp neste dag. I år skal vi også ha gjester på julaften så da er det klart vi må ha julekjeks! Søster var invitert på besøk for å bistå. Deigen ble laget i går og det eneste som manglet var snø og bjelleklang. Sååå koselig dette skulle bli! Lykkelig kjevlet jeg ut deigen. Dessverre hadde vi bare et kjevle og fire stykker som ville kjevle. Nummer fem turnet rundt på gulvet og beklaget seg over at han var sliten. Mild overtalelse til deltagelse hjalp ikke så jeg lot han være.

Det hele gikk så og si smertefritt. Fortsatt høy på lykkerusen over at vi var i ferd med å skape tradisjoner surfet jeg meg inn på instagram og pinterest på jakt etter flere tips til tradisjoner før jeg gikk i gang med neste sort.

Da skjer det. Jeg blir røsket ut av mitt lykkelige jeg. Plutselig befinner jeg meg i en situasjon hvor jeg i ene øyeblikket er fredsmegler og i det neste en hærfører i en verdenskrig bestående av lite pedagogiske gloser. Sakte, men sikkert innser jeg årsaken til at vi ikke har klart å skape de store tradisjonene enda.

Ungenes er mest opptatt av å glede seg til jul. Spenningen river og sliter i dem. Julaften kan bare ikke komme fort nok. De har ikke tid til å skape tradisjoner. I alle fall ikke enda. Og i alle fall ikke tre dager før julaften! Men jeg gir ikke opp. Neste år prøver jeg igjen. Så håper jeg at kjeksene fylt med smørkrem ble spisende til tross for litt svismak på kremen da jeg måtte ta en fyll utrykning til en betent situasjon på et soverom i andre etasje!

Heldigvis er julaften her snart!....

.... Og mor håper mannens julegave i år er en tur på spa ;-)


lørdag 20. desember 2014

20. desember: Vennejulebord

Beklager svikt i innleggene jeg har lovet på bloggen i desember, men noen ganger skjer det ting som gjør at planlagte ting blir satt på vent. Det har skjedd med oss nå. Jeg kommer ikke til å utdype det nærmere med annet enn at alt er bra med oss, det er rundt oss det har skjedd ting som nå gjør at vi har mange tanker i hodet :-)

Det skjer likevel artige ting som jeg heller vil snakke om! For første gang ble det arrangert vennejulebord i fjor og i år gjentok vi suksessen så nå kan vi si det er blitt tradisjon! :-) I år som i fjor hadde vi det utrolig kjekt til langt ut i de små nattetimer. Det var god mat, engasjerende underholdning, jamming og allsang. Til og med litt dans ble det! Så må man ikke glemme de fine menneskene vi var sammen med. Festen hadde jo ikke blitt den samme uten dem! <3

De tre yngste er fortsatt plassert hos besteforeldrene så da tar vi med oss ungdommen på kino for å se Hobbiten i kveld. Det er godt å kunne bruke litt tid sammen med han også. Han klarer seg så fint selv at det er veldig lett å glemme at han går gjennom en fase nå hvor mye skjer med han. Nå trenger han at vi er tilstede på en helt annen måte enn før. Siste fase til voksenlivet og selvstendighet! Grøss.. hvor ble årene av??



Ønsker dere en fin kveld! :-)

mandag 15. desember 2014

15. desember: Det snør!


Det snør, det snør! Hurra! Dette var utsikten fra kontorvinduet mitt i dag. Riktig nok var det blitt mer slaps enn snø da jeg gikk fra jobb, men... I tillegg var det som vanlig kaos i trafikken på første snøværs dag. Bergensere er nemlig overbevist om at det regner hele året så derfor trenger man ikke skifte til vinterdekk. Ja, i alle fall ikke før det faktisk begynner å snø! For meg ble resultatet at etter 30 minutters venting på en buss som aldri kom gjennomførte jeg dagens treningsøkt med en lett spasertur hjem. I slaps. Et skritt fram og tre tilbake. Ekstra god rumpetrening i oppoverbakke. Akkurat nå regner det igjen, men jeg har fått nytt håp om at det i år kan bli hvit jul! *krysser-fingrene*

søndag 14. desember 2014

14. desember: Bursdag og kaker

Tre av mine herlige tantebarn er desemberbarn og i dag var det feiring for en av dem. Det var kaker i lange baner og veldig kjekt med tid til nær familie. Jeg må innrømme at det absolutt er en kilde til dårlig samvittighet det at vi ikke ser nok til familien. Selv er jeg oppvokst med tette bånd til mine tanter, onkler og søskenbarn. Familie er noe jeg verdsetter høyt og i utgangspunktet er opptatt av å ta vare på. Dessverre er jeg flinkere i tankene enn i handling og jeg håper virkelig det er noe jeg kan bli bedre på. Kanskje det kan bli et nyttårsforsett.. i år også? ;-)

Litt av familien min <3


lørdag 13. desember 2014

13. desember: Santa Lucia

I dag har vi ikke gjort noe som minnet om Lucia. Alt det gjorde vi i går. Da var det Lucia frokost i barnehagen og tradisjon tro gikk Snapp Lucia sammen med de andre førskolebarna. Jeg skjønner ikke hvor tiden har blitt av, men til høsten har vi altså TRE skolebarn! Det blir rart og spesielt, men Snapp er veldig klar for skole så det blir garantert verst for mor :-)

I dag har vi vært hos svigermor på pepperkakebaking. De siste årene har hun gjort dette til tradisjon. Da koser vi oss masse med julegrøt og kjevling av deig. I år tror jeg det var første gang ungene faktisk satt i ro og jobbet entusiastisk. Fremgang!



Etter bakingen dro jeg og Snipp til Bergen for å handle litt julegaver sammen med en venninne. Det var et kort møte, men veldig kjekk måte å treffes på! På Torgalmenningen lot vi oss begeistre av en kunstner som malte et bilde med spraylakk på sånn ca ti minutter! Snipp ble helt i hundre da han oppdaget at det var et bilde med planeter. Han elsker nemlig alt som har med verdensrommet å gjøre.



Etter en liten intern diskusjon ble vi enige om at han kunne få det til jul i steden for en leke. Dette er jo faktisk noe han kan ha glede av lenge i motsetning til en leke som han raskt blir lei. På vei til togstasjonen viste Bergen seg fra sin vakreste side og jeg kan ikke si annet enn at jeg absolutt syns vi bor i verdens vakreste by! :-)



Ønsker dere fortsatt en fin Lucia!

fredag 12. desember 2014

12. desember: Noen ganger

Noen ganger skulle jeg ønske jeg bare kunne ligge på sofaen når jeg kom hjem. Slippe å frakte barn mellom hjem- trening- hjem. Slippe å sortere klær, plukke ut våte, skitne klær fra små barnehagesekker. Slippe å kjøre vaskemaskin etter vaskemaskin før det skal henges opp, legges sammen og plasseres i skap. Skulle ønske jeg slapp å smøre ørten skiver kvelds, først til barna og så til barna igjen fordi det var feil pålegg på de første og så endelig til meg selv. Slippe diskusjonen og de dårlige unnskyldningene når det er på tide å gå i seng. Slippe å løpe opp trappene hundre ganger fordi det er mye gøyere å hoppe i sengen enn å sove. Slippe å bare kollapse utslitt på sofaen når de endelig sover før niste skal smøres og sekker skal pakkes før jeg skal putte meg selv i seng.

Ja, sånn tenker jeg noen ganger, men som oftest er jeg takknemlig for at jeg har en familie jeg kan gjøre alt dette for! <3


onsdag 10. desember 2014

10.desember: Julen nærmer seg

Da er det bare 14 dager igjen til jul. I år er jeg merkelig nok godt i rute med det meste og det har vel aldri skjedd før. Er i grunn veldig deilig! Har noen få gaver igjen som skal kjøpes, men det er stort sett til mann og barn så det er bare kos! Der har jeg jo full kontroll på hva som trengs!

Julegodt og julekaker blir det gjerne mye av. Desember er på en måte en frimåned hvor alt er lov. Så i dag hadde vi behov for litt annet. I alle fall mannen som bestilte noe sunt til kvelds. Da ble det sånn. Jeg tenkte vi trengte litt påfyll av energi i form av både vitaminer og mineraler. Det er jo som kjent viktig med balanse i kostholdet! Kveldsen ble derfor persimon, plomme og blåbær. Toppet med lime kesam og tilslutt litt krønsj av honningstekte havregryn og et dryss med havsalt. Passe mettende og lett mat :-)


Ønsker alle en fin kveld videre! <3

tirsdag 9. desember 2014

9.desember: Storm

Her på vestlandet har vi gjort oss klare for storm.


 Etter en vellykket juleavslutning var det godt å komme seg innomhus og vite at en ikke trengte å gå ut mer i dag. Regnet pisker mot ruten og vinden uler rundt hushjørnet. Er i grunn litt greit å være inne da. Med pledd, varm drikke og levende lys :-)


mandag 8. desember 2014

8.desember: Bakedag

I dag fikk jeg fullstendig bakedilla etter jobb og etter litt om og men satte jeg i gang med seige sjokoladesnitter som jeg fant inne hos det søte liv. Oh-la-la sier jeg bare! Himmel! Disse var super gode og akkurat sånn seige som jeg liker dem. Veldig enkelt var det også. Jeg var litt bekymret for deigen en stund, men med ekte håndmakt ble den fast og fin til slutt! Anbefales! Oppskriften finner du her


Så er det jo klart... Når man er på butikken for å handle ingrediensene så kommer en jo gjerne på andre ting. Som for eksempel at det er juleavslutning i morgen. Og at alle skulle ha med seg mat. Ja, hvorfor ikke bake ostehorn som vi kan ta med? Natten er jo lang så gjærbakst og heving betyr lite. Så da ble det sånn og nå er jeg klar med tre brett ostehorn som skal i ovnen. 

Jeg har alltid vært veldig glad i ostehorn, men aldri fått dreisen på det. Det var før jeg fant denne oppskriften fra Franiskas vakre verden. Etter det har jeg fått store, luftige og saftige ostehorn. Jeg bruker bare en pose gjær da jeg syns de blir veldig store med to poser. Nå elter jeg deigen ekstra lenge så om du ikke gidder det er det sikkert lurt med to. I tillegg pleier jeg å ha litt grovt mel i deigen. Om du som jeg syns det er vanskelig å få riktig form på hornene kan jeg tipse om en god strekk. Dra lett i trekanten til de minner litt om... Ja.. bestem selv...



Etterpå er det bare til å nyte deilige hosteorn. Mine er jo ikke ferdig så legger ved et tidligere bilde. De ser riktig nok bleike ut, men det har mest med at jeg styrte med noen fancye filter på mobilen i det jeg tok bildet.



Nyt!








søndag 7. desember 2014

7. desember: Søndagspyssel

I dag fikk jeg en kjempe idé. Jeg har egentlig tenkt på det lenge, men i dag passet det endelig med å få det gjort. Vi skulle bygge lego. Det har seg nemlig slik at vi har MYE lego! I alle varianter, farger og vanskelighetsgrad. Problemet er at jeg har så kalte destroyer kids. Jeg har ikke klart å lære de godt nok opp i "Hvordan ta vare på ting".

Hver gang de får noe litt ekstra fint eller eksklusivt får jeg skikkelig vondt i magen for jeg vet med 99 % sikkerhet at enten blir det ødelagt eller så forsvinner det på mystisk vis. Lego er intet unntak. Heldigvis for barna er mor og far sånn litt over gjennomsnittet glad i lego bygging så innimellom koser vi oss med det. En romjul satt vi oppe til langt på natt og bygget lego. Jeg en politistasjon og han en heisekran. Politistasjonen ble ferdig og varte sånn ca en halvtime etter at ungene stod opp. Heisekranen ble aldri ferdig da det mangler en essensiell del. Typisk!



I dag var det en politilastebil som skulle gjenoppbygges og Snipp skulle ordne Politistasjonen selv. Jammen skulle vi slappe av og kose oss med dette! Vel... Det er faktisk ikke veldig avslappende når man har lett gjennom to millioner legoklosser uten å finne den bittelille biten du mangler. Når du endelig finner den oppdager du at : Hei! Du skulle visst ha fire av denne! Så er det bare å gå i gang igjen.

Destroyer kidsa lukter samtidig lunta og begynner å leke med det du bygger før det er ferdig. Perfeksjonisten våkner til liv og freser noen litt strenge gloser mot de uskyldige små. Heldigvis er de hardhudet så det preller lett av! Etter hvert kom tilfeldigvis svigermor og hentet Snapp og Snute så da fikk vi endelig litt byggero *kremt* Vi kom ikke helt i boks så i morgen må vi nok rundt på rommet til de små og lete etter tapte deler :-) Men til tross for litt murring ble det en koselig aktivitet for både store og små. Jeg håper det kommer masse mer lego under juletreet til jul!

6. desember: Bryllupsdag

På grunn av litt tekniske problemer i går kom det ikke noe innlegg. Derfor kommer det to i dag :-)

I går hadde vi 6 års bryllupsdag og still going strong! Det til tross for at vi gjorde alt feil. Vi sov i samme hus natten før og vi var til fotografen før vi var gift. Likevel slo hjertet kollbøtter av glede, stolthet og forventning da pappa fulgte meg opp kirkegulvet til han som skulle bli mannen min. Det ble en helt fantastisk dag. Alt var perfekt! Bortsett fra krøllene i håret mitt. Hele livet mitt har jeg hatt korketrekkere i håret, tidvis til både glede og besvær, men av en eller annen grunn blir håret helt stritt når jeg er gravid! Og på bryllupsdagen vår var jeg 8 måneder på vei med Snapp og uansett hva vi gjorde hang ikke krøllene i! Jeg tror stylisten gråt en skvett på grunn av det i kirken...

Det er også en litt vemodig dag for denne dagen for 6 år siden var den siste dagen jeg snakket med min bestemor. Fire måneder tidligere hadde vi fått beskjed om at hun hadde kreft og mest sannsynlig ikke ville leve mer enn 6-12 måneder, maks to år! Så selv om vi egentlig hadde utsatt bryllupet da jeg ble gravid så bestemte vi oss for å fremskynde det. I løpet av fire dager ble alt booket og ordnet. Invitasjoner laget og sendt ut. Til tross for kort varsel og tett opp mot jul kunne alle komme! Bestemoren min skulle egentlig hjem tidlig, men koste seg så mye at hun faktisk var den siste som gikk! Det siste hun sa var at jeg måtte ta med meg Snipp og komme på besøk. Det rakk jeg ikke. To uker senere fikk hun hjerteinfarkt og dagen etter sovnet hun stille inn. Jeg savner henne fortsatt. Det er enda dager jeg skulle ønske jeg kunne ringe henne for å spørre om råd. Selv om det er vondt så må jeg likevel bare glede meg over at hun fikk oppleve bryllupet, og at hun fikk sovne stille inn uten de store smertene hun fryktet ville komme med kreften :-) Vi må bare verne om de gode minnene!


fredag 5. desember 2014

5. desember: Juleglede

Etter noen tankefulle dager var det veldig kjekt at jeg kunne få være med på å dele ut litt juleglede i dag. Jobben min gir deg nemlig mulighet til å nominere en kollega du mener fortjener det til å vinne en julesekk. I dag var jeg og to andre ute for å dele ut en slik sekk.

(Bildet er lånt fra Uni Micro sin facebook side)


Og så glad som denne personen ble! Nominasjonen ble lest opp, og den var full av fine ord, men hun skjønte ikke hvem det var før navnet ble lest opp! Et ekte og naturlig omtenksomt menneske :-) Ekstra gøy var det at jeg kunne overraske personen som hadde nominert henne. Hun kjenner jeg nemlig godt, men vi hadde ikke sett hverandre på en stund og hun ble så glad da jeg kom! Det kjennes virkelig godt å glede noen og det trenger ikke være så stort og omfattende.

Om du har en kollega du vil nominere så kan du gjøre det her. Der finner du også mer informasjon om konkurransen :-)

(Dette er IKKE et sponset innlegg om noen skulle tro det!)

torsdag 4. desember 2014

4.desember: Livets slutt

Jeg lukker øynene. Kan fortsatt se smilet ditt. Blå øyne som gnistrer. Leppene dine som krøller seg svakt i ertende smil. Jeg kan fortsatt føle hånden din i min. Pusten din som stryker lett over øreflippen min før du kysser meg på kinnet. "Vi sees snart," sier du. Fortsatt med et smil om munnen. Sender meg et slengkyss før du snur ryggen til meg. Håret ditt danser i vinden. Men du tok feil. Vi sees ikke snart igjen. Du er borte. Jeg vet ikke om vi noen gang møtes igjen. Jeg håper, men våger ikke tro. Om du aldri hadde gått ville du fortsatt vært hos meg. Du kunne ha lagt her i armkroken min. Vært varm. Vært nær. Du er ikke lenger. Alt jeg har er minnene og savnet. Smerten er intens. Det føles som om hjertet er revet ut. Som om jeg er i ferd med å briste. Jeg vil skrike. Forbanne verden. Hadde det hjulpet hadde jeg gjort det, men du kommer aldri tilbake. Vi har tatt farvel. Du var ikke der, bare den kalde kroppen din. Hånden din som bare timer før hadde klemt min så varmt, var nå livløs. Jeg kommer aldri til å se smilet ditt igjen, aldri se lyset i øynene dine og aldri høre stemmen din si at du elsker meg, men jeg kommer aldri til å glemme deg. Jeg elsker deg og jeg savner deg, og om litt skal jeg leve videre. Først vil jeg bare bli her litt til. På puten din hvor jeg fortsatt kjenner lukten av deg...


I dag vil jeg bare sende noen gode tanker til de som har mistet noen de var glade i gjennom året. Eller de som på en eller annen måte får en annerledes jul. Vi må være flinke til å ta vare på hverandre for ingen av oss vet når dagen aldri mer gryr. Ikke vent med å leve livet. Du vet ikke om du får muligheten igjen..


onsdag 3. desember 2014

3. desember: Menneskers godhet

Det finnes noen mennesker som utelukkende er fylt med godhet. De deler av seg selv og sprer positivitet og glede helt naturlig. Jeg er sikker på de aldri har sagt noe negativt eller nedsettende. For dem er glasset alltid halvfullt. Selvsagt er det den naturligste ting i hele verden at de stabler både deg, unger og et helt flyttelass med våte klær inn i bilen sin og kjører deg hjem en regnfull dag du ikke har bil. Selv skulle de egentlig stikk motsatt vei. Slike mennesker er mine idol og forbilder. Jeg kjenner jeg blir varm i hjertet når jeg snakker med dem. Tenk om jeg bare hadde vært halvparten så god på å være medmenneske! Visst er det lov å ha en dårlig dag. Og selvsagt er det ikke noe galt i å være litt negativ innimellom. Jeg skulle bare ønske jeg var flinkere til å både se og tilby en hjelpende hånd eller en vennlig gest til de som trenger det. Ofte er jeg for opptatt med mitt eget til at jeg ser det. Nå skal jeg derimot øve meg litt mer på dette og jeg utfordrer deg til å gjøre det samme! :-)


tirsdag 2. desember 2014

2.desember: Om å senke skuldrene

Her om dagen var det en tanke som slo meg. Det var egentlig en helt normal uff-og-puff dag. Unger som ikke ville stå opp og som i alle fall ikke skulle ha på seg de klærne jeg hadde funnet frem."Mamma!! Jeg må ha fotballbukse, fotballsokker og fotballskjorte." Oh my.. gutten er bare nesten fire...Videre var det en travel dag på jobb som igjen endte hjemme med unger som skulle loses gjennom lekser, klær som skulle vaskes, tid for kveldsmat og ikke minst legging. Da leggingen var unnagjort og jeg sukket meg gjennom nistepreppen for neste dag tenkte jeg på hvor lett det er å tenke de negative tankene i stedenfor de positive. For visst er det krevende og slitsomt å være mamma, men det er jo mest godt. Det er så lett å skylde på at travle dager med ungene sliter en ut, men er den rollen egentlig mer slitsom enn andre deler av livet? Jeg kan med hånden på hjertet si at mammarollen har gjort meg til en bedre kjæreste, en bedre kollega og en bedre medarbeider fordi jeg er blitt flinkere til å ta ansvar, mer tålmodig og til å gi beskjed. Men jeg er nok kanskje blitt en dårligere venn, datter og søster fordi jeg ikke har tid.

Ikke fordi ungene tar så veldig mye tid, det er mest fordi jeg lar ungene ta mye tid. Jeg skal følge de opp på alle områder. Vi skal gjøre masse sammen. Hele tiden! De blir sikkert utrygge barn om ikke. Eller hva om de finner ut at de har hatt en kjip oppvekst når de blir voksne? Det er jeg som skaper tidspresset. Ikke ungene. Jeg må bli flinkere til å senke skuldrene. Jeg ville ikke ha byttet ut ungene for alt i verden. De er mine diamanter og edelstener som er mye mer verdt enn gull, men samtidig så må jeg kanskje skape mer rom for å være bare meg. Da kan jeg bli en enda bedre mamma. Jeg tror ikke de har vondt av å se at jeg ikke bare er en mamma, men også en voksen. Barn som tester grenser er kanskje ikke alltid like kjekt, men likevel så veldig viktig. Hvordan skal de ellers bli selvstendige voksne? Min jobb er å la de få lov til å øve på dette, men samtidig passe på at de lærer seg de rette grensene og verdiene.  Fremover skal jeg derfor øve meg på å senke skuldrene. Jeg skal tenke at de litt utfordrende sidene ved barna gir dem styrke og en positiv karakter. Så skal jeg bli flinkere til å legge til rette for den kreative leken ved å la de få lov til å kjede seg litt :) I romjulen derimot.. da skal vi bygge lego! Og jeg håper jeg får være med...


Er du en ambisiøs mamma? Kjenner du på høye skuldre eller har du roen på mammarollen?

mandag 1. desember 2014

1. desember: Julevask

Jeg er en rotete person som helst foretrekker å ha det ryddig. Eller.. sagt på en annen måte så har jeg mer system i rotet, enn rot i systemet. I alle fall i mitt hode. Problemet med dette er gjerne at jeg ikke har et plettfritt hjem. En av grunnene blant annet til at jeg slett ikke er interiørblogger. Ja, for selv om jeg vet at de bare flytter på rotet så har jeg på følelsen av at det i mitt tilfelle hadde vært ensbetydende med full ommøblering hver gang.

Okei.. jeg får det kanskje til å høres ille ut, og muligens er det sånn at jeg rett og slett bare er lat. Jeg er ikke god på verken julevask eller vårrengjøring, men innimellom så får jeg et snev av husmorgenet. Som i går. Da vasket jeg vinduer, kjøkkenskapene og badet fikk seg en overhaling. Resten av huset fikk seg en omgang før helgen. Hos oss skjer nemlig ikke rengjøring til faste dager. Jeg innrømmer at det hadde vært sinnsykt deilig å ha rent hus til hver eneste helg, men det blir mest etter behov. Eller når vi får besøk.

For det oppdaget jeg her for noen uker siden da jeg skulle ha vinklubb hjemme hos meg. Svettebyene ville nesten ingen ende ta. For det var liksom ikke nok å bare vaske huset! Neida, her måtte det styles og fikses. Helst skulle jeg både malt litt vegger og fått opp de listene som manglet, men dessverre så er jeg livredd for sagen så da måtte jeg be mannen om hjelp og da hadde han garantert tenkt at det hadde klikket. Etter et strøk maling på stolene og en intens rydding måtte jeg bare innse at dette ikke gikk. Huset mitt er som det er. For lite. Eventuelt fylt med for mange mennesker. Så det fikk bare bli som det ble. Det verste overflaterotet ble ryddet vekk. Jeg vasket, tørket støv og gjorde det mest nødvendige, men ikke noe ekstraordinært. Innrømmer at jeg senket belysningen noe og fikk lett panikk da noen ville ha mer lys fordi de nærmest ikke så vinetiketten, men det gikk bra likevel. Huset så veldig presentabelt og ryddig ut og jeg tenkte at kanskje vi burde ha besøk oftere? :)

Det blir nok ikke noen kjempe julevask i år heller, men vi skal nok få det koselig for det. Resten tar jeg på en litt mindre travel tid når det passer bedre. Kanskje til våren? Jeg tror ikke det er nødvendig å vaske ned hele huset til jul. Julen kommer jo likevel. Og med fire barn i hus skal det godt gjøres å holde huset plettfritt til enhver tid. Vi skal jo tross alt leve litt også! Merkelig nok klarte jeg ikke finne noen bilder av rotet som jeg har tatt, men heldigvis hadde Snapp ordnet med et illustrasjonsbilde fra Snipps rom:

Skrekk og gru!


Sååå... Hva med deg? Skal du ta julevasken i år? Om du er som meg kan du jo ta en kikk her  og her for noen tips! :-)