tirsdag 24. februar 2015

Løp som en tyv

Okei... Historien jeg skal fortelle er kanskje ikke helt sånn, og ja, den engelske versjonen er best.

Dere som kjenner meg og som har fulgt bloggen en stund vet jo at jeg liker en utfordring. I fjor vår var det Bergen- Voss i spinning versjon og Stoltzen. På sistnevnte hadde jeg bloggepause så den har jeg ikke skrevet noe om. I år klinker jeg til med Bergen City Maraton! Riktig nok bare stafett, men jeg skal love at det kan være utfordrende nok for en som både er baktung og kortbeint! Jeg har en drøm om å få første etappe og den er på 3,3 km så det er ingen grunn til å ligge på sofaen denne våren heller!

I går bestemte jeg meg derfor for å løpe 3 km for å se hvor lang tid jeg brukte. Mannen er også begynt å løpe så han tipset meg om en løype. Med friskt mot la jeg i vei. Det var selvsagt ekte bergensvær og jeg ble både våt og kald før den første kilometeren var gjennomført. I mitt stille sinn tenkte jeg at dette blir tungt, men plutselig var to kilometer passert! Da kunne jeg jo ikke gi meg. Jeg skulle klare tre. Tre kilometer kom. Da var jeg midt i løypens lange oppoverbakke. Etter planen skulle jeg pause nå, men jeg tenkte: Pokker heller! Jeg SKAL opp den bakken. Så jeg fortsatte. Den røde mannen på skulderen som vanligvis forteller meg at jeg ikke kan ble så imponert at han faktisk heiet! Etter det var det ikke et alternativ å stoppe. Jeg løp hele veien hjem. 5 kilometer til sammen! Til og med den siste bakken opp som er så lang at det regnet i bunnen og snødde på toppen!


Helt sykt god følelse! Så høy på meg selv da jeg ramlet inn dørene. Skikkelig mestringsfølelse når man klarer noe man egentlig ikke hadde trodd selv. 5 kilometer er riktig nok ikke ekstremt langt, men et sted må man jo begynne og det føles veldig godt å se at en blir bedre og bedre :-) Jeg har sagt det før: kan jeg, ja så kan alle! Det føltes derfor ekstra fortjent å finne veien inn i en varm dusj i går, etterfulgt av en kvelds i regnbuens farger.





onsdag 18. februar 2015

O' deilige helg

I dag er det lille Lørdag. I tillegg til at man da har en god unnskyldning til å spise sjokolade ( i alle fall i følge fjortisen i huset) så betyr det også at helgen nærmer seg! O' du deilige helg!

I helgen kan man nemlig sove lenge! ( I alle fall til et sted mellom syv og halv åtte, kanskje åtte om man er skikkelig heldig! Da blir man vekket med hornmusikk og jubalong og kommandert ut av sengen om det er din tur til å stå opp eller ei.)

Det er også i helgene man har god tid til å være sammen. ( Spesielt blir det utvekslet mange viktige samtaler om forsvar, angrep og taktikk på vei til ulike sportslige arrangementer dersom barna driver med slikt. Helst bør det skvises inn minimum to hver helg slik at man får utnyttet både lørdag og søndag fullt ut.)

Helgen kan fint brukes til å slappe av og gjøre kjekke ting man ellers ikke får gjort. ( Vaske hus, vaske klær, pusse opp, dra på teater, kino, museer, fjellturer, bygge lego- pass for all del på at du har noe du kan gjøre hele tiden!)

I ukene må man gjerne ha middag som går fort, men i helgene har man tid til slow food og god mat fra bunnen. Deilig! ( Viktigste er jo at barna får det de liker så hamburger, pizza og hot dog er perfekt helgemat. Og så må man selvsagt ha egen middag til de voksne.. Det blir gjerne kjøkkentjeneste hele ettermiddagen, men det er det jaggu verdt!)

Deiligste av alt er at vi voksne kan være litt lenger oppe i helgene og dermed får mer egentid sammen <3 ( Han: Skal vi se film? Jeg: Ja, det kan vi godt! *Tre timer senere* Zzzzzz... Jeg: Oi, filmen er visst ferdig! Skal vi legge oss?)

Helger er deilig altså! Likevel så er det nå godt at hverdagen kommer også... Ja, man kan jo lett bli for slapp av for mye helg mener jeg!

Besøk på 4H gård
God helg i vente! :-)

tirsdag 10. februar 2015

Ut på tur

Etter nesten to litt for intense uker bestående av 1 stk dødsfall, 1 stk begravelse og ikke mindre enn 3 barnebursdager og 1 familiebursdag kan jeg skrive under på at temperaturen var høy hjemme på søndag. Noen av oss trengte en luftetur. Riktig nok var det snø ute (masse snø!), men jeg trodde ikke det skulle bli noen hindring. Snute ville gå på fjellet og jeg sa vi skulle gjøre så godt vi kunne. Snapp bestemte seg i siste liten for at han ville være med. Så da gikk vi.




Hjelpe og trøste meg. Jeg som trodde snøen var barnas beste venn tok kraftig feil. Det hørtes nærmest ut som om de ble utsatt for terror! Det var sutring og klaging for det var visst både kaldt og vått ( virker neimen ikke som om det er et stort problem når de kommer hjem med trailerlass bestående av våte klær fra barnehagen). Jeg som hadde trodd at den annerledes stien som snøen laget skulle være en gøy utfordring måtte bare bite i det sure eplet. Vi snudde rett og slett og gikk hjem igjen.



#friluftsfamilien du liksom....