søndag 30. juni 2013

Geitanuken

Så var det atter en gang på tide å bekjempe en fjelltopp. Utgangspunktet var i grunn dårlig. Ingen jeg hadde spurt hadde anledning til å være med og på grunn av mannens rygg burde jeg ta alle barna med. Tre barn og en mor med dårlig retningssans på vei mot en ukjent fjelltopp. Eh..det sa seg selv at jeg burde ha med anstand. Lykken var derfor stor da jeg midt i surmulingen fikk en telefon fra Gasellen. Hun hadde ombestemt seg og hadde anledning likevel! En time senere var vi på vei.

I begynnelsen var vi litt lost ( bombe med meg som turleder..). Vi klarte ikke finne stien og vi veivet vilt med hver vår gps som enten viste hver sin retning eller ikke oppdaterte seg. Heldigvis tok Gasellen saken i egne hender og spurte noen om veien. Med min stolthet hadde jeg nok aldri innrømmet at jeg var lost. Det viste seg at vi faktisk var på rett vei og omsider var vi på vei opp i fjellet. Gasellen spurte noen om hvor langt det var til toppen og vi fikk hakeslepp da de sa ti minutter.

Første utsiktspunkt

De tullet ikke. Terrenget var perfekt for små barn. Litt bløtt noen steder, men ikke de store utfordringene. Jeg var glad jeg hadde Snute på ryggen for da fikk jeg litt trening ut av turen. Skjønt. Snute som er vant til å bli båret av en sterk pappa utbrøt til stadighet med panikk i stemmen: Du falle ikke no mamma! Neida, mamma faller aldri.

På toppen kunne vi nyte flott utsikt. Det var egentlig litt fantastisk siden vi jo slett ikke hadde gått langt.

Utsikt mot Askøy, Øygarden og storhavet.

Eidsvågneset og åpningen til byfjorden.

Det blåste litt på toppen så vi spiste bare nisten vår før vi tok turen ned igjen. Jeg har tenkt jeg skal teste ulike energibarer på disse turen. Hjemmelaget selvfølgelig! Først ut i testen er Jonas energibarer. Gasellen, Snipp og Snute mente at disse absolutt kunne lages igjen. Jeg og mannen syns smaken var veldig god, men konsistensen var litt rar. Det har nok mest med at jeg slet med å få de flate nok. De mettet godt etter en fjelltur og smakte tusen ganger bedre enn kjeks kjøpt i butikken. De hadde en naturlig smak og kommer absolutt til å bli laget igjen! :) Noen lurer sikkert på hva Snapp mente. Han likte de ikke, men det teller ikke siden han liker svært få matvarer.

Veien ned igjen gikk fint. Helt til vi hørte et brøl nede i skogen og jeg var sikker på at Snapp hadde ramlet utfor et stup. Gasellen løp avgårde og ble møtt av en hylende Snapp som riktig nok hadde ramlet, men på stien, og fått et mikroskopisk kutt i hånden. Takk og lov for litt drama. Jeg klarte også å falle på veien ned, med Snute på ryggen. Ingen av oss slo oss, men etter dette bedyrte han høyt og hellig at han faktisk kunne gå selv.


Jeg legger ved dette bildet for å vise at jeg nå har lært hvordan man sladder bilder. Kom tydeligvis bort i en knapp da jeg leverte kamera til Gasellen og da ble bildene sånn. En klossmajor uten retningssans med andre ord! :)

Så litt fakta. Vi besteg altså Geitanuken i dag og den ligger 305 moh.

Minner også om at dere kan like meg på facebook. Veldig praktisk siden man da blir oppdatert på nye innlegg med en gang! Stikk innom meg her da vel! :)

lørdag 29. juni 2013

Familieutflukt

I dag bestemte vi oss for at det var på tide med en familieutflukt. Bakgrunnen var at mannen gikk på en smell tidlig torsdag morgen. På vei ut i bilen låste ryggen seg og da ble det ikke jobb på han den dagen for å si det sånn. Til alt hell var jeg på vei til min ukentlige kiropraktortime så fikk ordnet en hastetime til han. Vi har lenge snakket om at det var stort behov for en oppgradering av sengen. Ryggene våre har ikke vært velfungerende for noen av oss på lang tid. Siden alle bilreparasjonene har gjort et kraftig innhugg i lommeboken så har ikke ny seng fått plass på innkjøpslisten verken i år eller i fjor, men når vi nå begge subsidierer kiropraktorene med fast inntekt innså vi at det kanskje var på tide. Familieutflukten ble derfor lagt til:


Jepp! IKEA! Så med tre stk barn og en stk delvis invalid mann som passasjerer styrte jeg bilen mot det gule og blå huset. Snipp og Snapp skulle etter planen være på lekerommet, men med tanke på at det gikk skeis forrige gang hadde jeg ikke for høye  forhåpninger. Forrige gang nektet nemlig Snapp å gå inn og da ville ikke Snipp heller. Så ombestemte Snipp seg midt inne på tjukkeste IKEA og ble rimelig misfornøyd da vi sa det var for sent. Lang historie kort; vi dro hjem med uforrettet sak. I dag gikk det heldigvis mye bedre. Ungene gikk frivillig inn og vi andre fikk pimpet sengen med ny overmadrass, hodeputer og en hel mengde andre ting vi absolutt ikke skulle ha, men selvfølgelig innså at vi desperat trengte når vi så det.
Snipp og Snapp er blitt et nummer!

En time gikk fort og plutselig var det på tide å hente. Om man ser bort fra sluttsummen på kassalappen var dette en svært rimelig måte å aktivisere barna på. Du skal ikke se bort fra at jeg kommer til å henge en hel del på IKEA i framtiden. Bortsett fra at Snute hadde et bittelite uhell hvor han veltet ut av vognen mens vi scannet varer gikk det jo svært smertefritt om jeg skal si det selv. Siden mannen hadde vondt i ryggen gikk det jo også i et passe tempo slik at jeg fikk tid til å studere ting ( kan forklare alle de ekstra tingene som havnet i handlevognen...).

Vi feiret suksessen med Drømmelykkes hjemmelagde hamburgere til middag. Falt i smak hos både mann og barn ( minner om at mannen er utdannet kokk!!!), derfor suksess også på middagsfronten. 


Nå sover Snapp og Snute, utslitt etter dagens opplevelser. Snipp er på vei i seng og da skal mor og far teste ut nye vinglass. Selvfølgelig kjøpt på IKEA. Må likevel innrømme at jeg gleder meg litt til å legge meg i kveld. ;)

Sweet dreams! :)



fredag 28. juni 2013

Fravær

Jeg er litt fraværende her om dagen og det beklager jeg, men antar ingen har tid til å savne meg siden det er sommerferietid for de fleste. Årsaken til fraværet er blant annet en deadline på to prosjekter jeg jobber med ( sammen med andre altså). Godt jeg er stressmestret og tar ting med knusende ro helt fram til the bitter end! :)

Opprettingen hos kiropraktoren har også satt sine spor. Det var mye å jobbe med, jeg var stiv både her og der for å si det sånn. Har nok vent kroppen til å kompensere for disse skavankene så når det blir fikset nå så er det helt andre ting som skjer. Etter et kvarter hos kiropraktor kjennes det ut som om jeg har løpt ti kilometer og jeg blir fryktelig sliten. Antar det er en bra ting og et tegn på at kroppen jobber. Det sier seg likevel selv at det å innta en fjelltopp eller et treningsstudio har fristet lite i denne perioden. Jeg skal være helt ærlig og si at jeg har vært riktig så slapp! Nå har jeg foreløpig en time igjen hos kiropraktor og satser på å være fikset til ders. Deretter kan energien bare se til å dra seg tilbake i kroppen! Merker at kroppen trenger litt aktivitet nå. Faktisk er det sånn at dersom jeg ikke trener jevnlig så får jeg vondt i musklene. Rart, men samtidig veldig greit kroppen gir beskjed om at det er på tide å løfte på ræven igjen. Ikke minst er det et stort steg i riktig retning for en som for bare litt mer enn et år siden var sofasliter nummer 1! :)

Jeg har flere planlagte innlegg på gang så det er bare å følge med! Jeg blant annet fått lov til å skrive et innlegg om et av mine store forbilder ( som ikke er blogger eller kjendis, bare en supermamma) og del 2 fra Roma ( med en liten historie!!!) kommer også.

Den tredje årsaken til mitt fravær er at denne uken har Snipp gått på svømmeskole. To timer hver kveld. Grundig opplæring med teori og greier. Onsdag og i går lærte de om livredning. Prøv å få 15 barn på 6 år sitte stille når noen forteller om stabilt sideleie og HLR. Ja, det er viktig, men de skjønner ikke ordene en gang. Trodde jeg skulle dø litt i forsøket med å få Snipp til å sitte stille under den grundige gjennomgangen. I bassenget derimot er han kongen. I alle fall nesten. Det er selvfølgelig mye kjekkere å hoppe fra kanten enn å høre etter eller gjør det som instruktøren sier. Men jeg ser det går framover likevel. Er forøvrig gjennom Gjensidigestiftelsen og et kjempe tiltak fra en mor i barnehagen.
Utsikten min de siste dagene..

Nå har dere i alle fall fått et livstegn og jeg håper alle som har sommerferie storkoser seg! :)

tirsdag 25. juni 2013

Turist i Tigerstaden

Da var det hverdag igjen og vi er tilbake etter en fin helg i Oslo. Turen startet litt tregt da flyet vårt var forsinket fra Gardermoen grunnet tekniske problemer. Sånt er jo alltid betryggende å vite når man får litt pusteproblemer bare man tenker på at man skal inn i et fly. Heldigvis la de til at de hadde hentet inn et helt nytt fly i bytte for det med tekniske problemer.. puh... Selve flyturen var som å kjøre på en godt vedlikeholdt vestlandsvei. Humpete med andre ord, men vi kom fram og ble møtt av et flott regnvær. Vi følte oss hjemme! Siden flyet var så forsinket ble det ikke noen store utskeielser på oss fredagen. Vi var slitne og mest av alt klar for å prøve ut hvordan hotellsengen var å sove i! En liten handletur oppom Karl Johan ble det likevel og etter mye leting i hyllene på 7- eleven ( som var eneste åpne butikk på det tidspunkt ) fant vi det vi skulle ha.
Er man på kjærestetur så er man på kjærestetur!

Sengene var myke de, kanskje litt for myke, men vi sov godt og lenge. Sjelden vare for småbarnsforeldre. Uthvilt og med god frokost i magen tok vi turen ut for litt turisme i Oslo. Var mest på måfå egentlig for hva er det egentlig å se i Oslo som vi ikke hadde sett før? Etter litt om og men endte vi opp på Rådhusplassen. Der var opprydningen i full gang etter fredagens show. Vannvittig mye boss ( = søppel) lå strødd! Renovasjonsetaten var slett ikke arbeidsledig den dagen. Aker Brygge hadde vi vært på før og det fristet slett ikke å sitte ute i det grå været som var. Mannen hadde lyst til å se Operaen for der hadde vi ikke vært før. Han stilte inn sin innebygde GPS og jeg fulgte etter. Jeg hadde nemlig allerede mistet all fornemmelse av hva som lå i hvilken retning. Hadde til og med problemer med å finne veien fra heisen på hotellet til rommet vårt, men det er en annen sak. Så han guidet oss gjennom Akershus festning hvor vi på et eller annet tidspunkt gikk oss litt fast og bare ventet på at militærpolitiet skulle hanke oss inn. Heldigvis fant vi en åpning i gjerdet og kom oss helskinnet ut. Jeg tok med meg feil objektiv på kamera til Oslo så ble umulig å ta gode bilder. Derfor er det kjipe mobilbilder som blir vist her.

Utsikt fra Akershus Festning.
 
 
Dagens treningsøkt ble til slutt avsluttet på Operataket.
 
 
 
Jeg har hørt at det skal være god trening å gå opp der så det måtte jo selvfølgelig testest. Jeg var litt skuffet over utsikten. Er jo etter hvert blitt vant til vakre bilder på netthinnen når jeg kommer opp i høyden, men utsikten fra Operataket var jo så og si bare industri, et skittent havnebasseng og en svær byggeplass... Men vi fant da noe fint å hvile øynene på.
 
Queen of Sheba. Kunne tenkt meg en sånn!
 
 
Etter å ha spist Sushi til lunsj var det bare å gjøre seg klar til kveldens happening. For min del var det Bygdarock i Nittedal. Jeg har aldri vært på rockekonsert så prøvde å finne riktig stil med metallic neglelakk og røde lepper. En venninne kom og hentet meg i Oslo klokken fem og mente jeg var pyntet. Shit. Bommet på looken med andre ord og skulle selvfølgelig tatt med skinnbukse! Så bar det avgårde til Nittedal og Bygdarock.
 
Snarvei i Nittedal...
 
Bandet som jeg var der for å se var veldig flinke. I alle fall det jeg fikk høre! Jeg stod nemlig i toalettkø mesteparten av konserten. Bandet het Faktum og kan høres her på Urørt!
 

 
Etter det bar det tilbake til Oslo. Nok en natt i for myk seng og deretter hjem igjen. Flytoget hadde typisk nok problemer med signalanlegget så alle planer om shopping på Gardermoen ble skrinlagt til fordel for hurtig gange mot flyet. Det ble en hektisk, men veldig kjekk tur til Oslo. Jeg skulle selvfølgelig hatt mye mer tid til å få gjort og sett flere ting, men det var veldig godt å ha litt alenetid sammen med mannen. Bare vi to. Ingen barn som løper i hver sin retning, som vil gjøre fire forskjellige ting og som ALDRI blir enige.
 
 
Takk til fineste Kate som var superhyggelig vertskap i Nittedal og til Faktum som ga meg min første rockekonsert! Når dere kommer på spillejobb i Bergen så stiller jeg! Forhåpentligvis med tom blære.. :)

 
 

 


lørdag 22. juni 2013

Hva betyr husmorfit

Noen syns sikkert det er rart at det kommer et innlegg om å skrive søknad innimellom fjellturer og trening. Men for meg betyr det å være husmorfit å være i en slags balanse. Ikke bare å være en sprek mamma. I vår tid når det er så mye snakk om tidsklemma tror jeg det er enda viktigere enn før. Det kreves mer av oss, både mentalt og fysisk. Man skal produsere på jobb, men jammen skal man produsere hjemme også. Er man sliten en dag nytter det ikke å legge seg på sofaen for å slappe av. Treningen er derfor viktig for meg for energien sin del. Det er også viktig å ha en jobb man trives i. Trives man ikke i jobben er det nemlig den største tidstyven og energistjeleren som finnes.


I min gamle jobb hadde jeg supre kolleger, men jeg følte ikke jeg fikk vist mitt potensiale. Jobben ble for kjedelig. Jeg følte jeg stanget hodet i veggen og kom ingen vei. Så jeg valgte med tungt hjerte å skifte jobb. For min del, men også for familien sin del. Jeg var nemlig helt på bånn.


Etter jobbskifte kom energien tilbake. Jeg har en arbeidsgiver som ser potensialet. En arbeidsgiver som våger å satse på sine ansatte fordi de vet vi da gir noe tilbake. De ansatte er like viktig uansett stilling og de vet å sette pris på det. Jeg jobber mye mer nå enn før, men likevel har jeg mer kvalitetstid med familien nå. Rart ikke sant? :)

Håpet mitt er jo også at denne bloggen skal være en mer feelgood blogg enn en ren treningsblogg. Dette er veien mot mine mål. Jernmannen 2016. Det er ikke for å bevise at jeg er sprek, men at jeg kan ( forhåpentligvis) og mest fordi jeg har lyst. Det krever ikke bare fysisk styrke og utholdenhet, men også psykisk. Når jeg sitter på sykkelen etter 60 km med vond bak og fortsatt har 100 km igjen er det det psykiske som slår inn. Jeg håper å finne denne balansen på bloggen også etterhvert, den blir litt til etter som veien går.

Nå er det straks hotellfrokost på oss! :)

tirsdag 18. juni 2013

På nye stier

I går kveld inviterte mannen til kveldstur sånn helt spontant. Når slikt skjer må man bare smi mens jernet er varmt og hive seg rundt før han kommer på bedre tanker. Egentlig var jeg litt sur og lei etter at både jeg og Jon Blund måtte slåss en times tid med toåringen før han fant det for godt å sovne, men dette kunne jeg ikke gå glipp av. Jeg løp opp for å skifte, gjespet i det skjulte og limte smilefjeset på før jeg knytte på meg joggeskoene og stod klar i døren før mannen hadde rukket å reise seg fra sofaen. Tur skulle det bli!

Vi bestemte oss for å prøve noe nytt og lette opp en sti ingen av oss hadde gått før. Med min retningssans er slike påfunn alltid lurt. Spesielt siden jeg er ekstremt flink til å kommentere hvor vi er med hellig overbevisning. Jeg trenger vel ikke si at jeg alltid har feil? Er vel også unødvendig å si at jeg foretrekker kjente stier? Heldigvis var mannen med og han finner alltid fram. Han må ha en slags innebygd gps. Stien startet i en skog og i en skog er i alle fall retningssansen min lost.


Stien var godt synlig da så vi var nok ikke de første som gikk der. Det bar bratt oppover. Med luftveisinfeksjon er det ikke lett å få nok pust inn og det kjentes i beina. Men det var godt å være i fjellet igjen! Mannen trampet først ( jepp, trampet- han er litt.. eh.. skeptisk til hoggorm) og jeg heseblesende etter. Da vi kom til noe som minnet om en topp var det verdt alt. For en utsikt! 


Vi kunne se like langt i andre retningen..


Ikke hadde vi gått langt heller så de bratte bakkene førte oss raskt opp i høyden. Vi vurderte å gå høyere, men så fant vi en sti nedover så valgte den. Da vi kom vi tilslutt ned igjen i kjent område og kunne fortsette turen hjem. En flott tur med andre ord. Føler jeg sier det om alle nye fjell jeg utforsker så kanskje jeg skal kvitte meg med frykten for ukjente stier?

Takk for turen, kjære! :)




søndag 16. juni 2013

Drømmelykke tipser // Den hersens jobbsøknaden

Jobben min søker nye medarbeidere og da jeg delte en lenke på min facebook side fikk jeg masse respons fra venner på jobbjakt. Jeg har selvfølgelig verdens beste jobb. Men det har ikke alltid vært sånn og jeg har lært meg noen triks angående det å skrive en jobbsøknad. Jeg har også hjulpet flere venner med å komme i gang med sine søknader og flere har fått gode tilbakemeldinger på at søknaden har vært god. Mannen min fikk til og med beskjed på en jobb at han egentlig ikke var den de så etter, men søknaden var så bra at de bare måtte ta han inn på intervju! :) Jeg sier ikke at jeg er dritgod på å skrive søknader, men jeg vil påstå at jeg klarer det bra.

Jeg har også hatt fått veldig god hjelp av en venninne som jobber med ansettelser til å perfeksjonere min søknad slik at den passer perfekt til meg. Jeg kommer ikke til å legge ut et eksempel her for det blir helt feil å bruke den som mal for andre, den passer meg og min kompetanse.

Når man skal skrive en søknad er det selvfølgelig forskjellige elementer man må ha med. Her er mitt forslag på hvordan man bygger opp en søknad:

Husk å bruke stavekontroll så slipper man røde og grønne streker i søknaden som vist her..

Men.. søknaden er egentlig det siste man gjør i denne prosessen. Skal søknaden din bli bra og treffe de som leser den så må du ha gjort litt research. For det første må du være sikker på at du har skjønt stillingsannonsen. Hvilken type jobb er det? Hva vil dine arbeidsoppgaver være? Er du usikker er google et godt verktøy. Det vanskeligste er kanskje å finne jobben. I stillingsannonsen er det gjerne listet opp en rekke krav til utdanning og diverse. Husk at dette ofte er det de ønsker seg. Det er ikke nødvendigvis det de får. Du har gjerne andre egenskaper eller erfaring som de kan nyte godt av! Forrige og nåværende jobb hadde økonomisk utdannelse i stillingsannonsen. Jeg har ikke det, men fikk begge jobbene. Skjønt, jeg ser fordelen om jeg hadde hatt økonomisk utdannelse i jobben jeg har nå. Stort sett vil man få opplæring i alle nye jobber. I dag finnes det utallig hjelpesystemer og hvert firma har som oftest noe eget eller i alle fall sin spesielle bruk av det. Jeg oppfordrer da ikke til å søke jobb som regnskapsfører eller jurist om du ikke har denne utdannelsen. Noen jobber sier seg selv hvilken formell utdannelse en trenger. Kjenn dine begrensninger og ved å vite hvilken type stilling du søker på så klarer du lett å luke de rette jobbene ut. Det er greit å ha ambisjoner, men et sted må man begynne... ;)

Tilbake til søknaden. Når du har alt dette klart så kan du gå i gang med å skrive søknaden. Da er det noen ting du må huske på:

1. Den skal ikke være for kort, men heller ikke for lang.
2. Den skal være personlig. Med det mener jeg at den ikke skal være en kopi av stillingsannonsen.
3. Ikke lyv. Du skal kunne grunngi det du skriver på et eventuelt intervju.

Mine søknader har lagt på rundt en a4 side. Skal du være en som skiller deg ut positivt må du ha med nok informasjon til at de tenker: " Oi, dette hørtes spennende ut, her må vi finne ut mer!" Skriver du for langt har de lagt deg i nei bunken før de er ferdig med å lese. Arbeidet du legger i søknaden gir jo også et bilde av deg. Skriver du slurvete, usammenhengende og uten engasjement så kan de tro du vil gjøre jobben i samme stil. Nei bunken altså. Skaff deg gjerne en synonym ordbok og bruk andre ord enn det som står i annonsen. Omgjengelig kan for eksempel bli til at mine kollegaer sier jeg er et sterkt bidrag til godt arbeidsmiljø. Vær kreativ i skrivingen, men samtidig skal det være sammenheng i det du skriver.

Tar jeg motet fra deg nå? Den første søknaden er ofte den vanskeligste. Etter den har man en slags mal hvor man kan gjøre små tilpasninger til hver jobb en søker. Søknaden må nemlig tilpasses. Hva har du gjort tidligere som gjør at du passer inn i denne jobben? Søknaden skal gi et bilde av deg. Puslespillbrikken som mangler på en måte. Du skal ikke nevne alt du har gjort, det er det CVen som gjør. Du skal faktisk gjøre et salg og den du skal selge er deg selv!

Dette blir nok veldig generelt og kanskje hadde dere ønsket et konkret eksempel. Det vil jeg som sagt ikke legge ut for dersom søknaden skal bli en killer må en legge litt sjel i det og finne ut hva som fungerer nettopp for deg! Husk også at selv om du har en god søknad så er ikke det inngangsbilletten til jobben. Ta ikke et nei som et nederlag, men som et tegn på at det ikke var meningen at du skulle ha den jobben. Kommer du derimot aldri på intervju en gang så bør du kanskje revurdere søknaden og stillingene du søker. Be en venn se igjennom søknaden din. Kjenner de deg igjen i den? Kanskje de har noen forslag som gjør søknaden bedre. Send den gjerne til meg også om du vil jeg skal se igjennom den for deg på: drommelykke (at) gmail.com

Da gjenstår det bare å ønske lykke til! Drømmejobben finnes der ute et sted for deg også! :)

All dreams can come true. Some just requires a little more work!

lørdag 15. juni 2013

Lørdagskveld

Da var vi allerede kommet til lørdag. Uken etter hjemkomsten har gått fort. Mest sannsynlig fordi jeg sov bort det meste av både mandag og tirsdag.

Å være syk når man har barn er så og si umulig. Selv om kroppen min roper: STOPP! så gjør liksom ikke resten av hverdagen det. Den går heldigvis  videre og familielivet forventer sitt. Hadde det ikke vært for de små hadde jeg nok holdt sengen lenger ( og kanskje blitt fortere frisk, men det er er nå en annen sak). Jeg er fortsatt ikke helt tipp topp, men nærmer meg. Var i tillegg innom kiropraktoren igjen på torsdag og han fokuserte ( med all sin tyngde) på bekkenet mitt. Hvilket betyr at det fortsatt er litt ømt. Satser på det betyr at det jobber mot det bedre! :)

I dag har vi ikke gjort så forferdelig mye egentlig. Snute holdt et leven uten like i natt. Han har nemlig bestemt seg for at søvn er for pyser. Han skal ikke legge seg på kvelden og for å være sikker på at han ikke går glipp av noe så er han våken en times tid om natten også. Når han syns det blir ensomt å være den eneste som er våken sørger han for å vekke hele huset... zzzzz.. Så i dag har vi alle vært litt trøtt og nærtagende. Mye surmuling og krangling med andre ord.

For å gjøre noe annet tok jeg guttene med på tur. Vi kastet glass til gjenvinning og gikk innom barnehagen for å leke litt. Vi hadde vært der i fem minutt før Snapp måtte akutt på do og gjorde sitt beste for å bryte seg inn i barnehagen. Så da var det i grunn bare å ta Snute under ene armen og sykler ( som de absolutt skulle ha med) under den andre armen for å løpe hjem. Flaks vi bare har oppoverbakke hjem. Vi rakk heldigvis hjem i tide. Etterpå nøt vi hagelivet og trampolinen før det plutselig var tid for barne- tv og middag.



Nå sover Snapp og Snute søtt. Snute sovnet merkelig nok ganske med en gang i dag. Vi prøver å kutte ned på søvnen på dagtid og det så ut til å fungere bra i dag. Alle mine barn har mistet behovet for dette når de er rundt to og et halvt år. Da får de den søvnen de trenger om natten.

Bonusen er hos mammaen sin denne helgen og mannen har vært ute på jakt etter en film til meg. Heldigvis fant han den så i kveld blir det film og litt kjærestetid på oss! Det er ikke så lett å få til når Bonusen er her. På fridager er jeg nesten i seng før han nemlig! :) Helgene uten han er mest rare, men også litt gode. Jeg og mannen har jo aldri vært kjærester uten barn siden Bonusen fulgte med i pakken. Første daten vi hadde var faktisk på tivoli sammen alle tre. Heldigvis ble jeg godkjent av den søte lille gutten med en gang og jeg er like glad i han som om han var min egen. Filmen vi skal se er selvfølgelig Gladiator! Gleder meg!


Håper dere får en fin lørdagskveld!

onsdag 12. juni 2013

2013- reiseåret

I dag hadde jeg egentlig tenkt å dele en middagsrett med dere, men trøbbel rundt middagsbordet (les: kresne unger ) gjorde at jeg helt glemte å ta bilder av middagen. Så om dere er lei av smaksløse middagsretter som garantert er en innertier hos barna og trenger litt inspirasjon, stikk innom hei astrid. Skulle ikke denne retten friste har hun mange flere litt voksne retter. Kan nevne at denne creme fraîche torsken i alle fall falt i smak hos 4 av 6 i denne familien. Laget en litt mildere barnevariant til de minste.

Så til overskriften. Etter at vi fikk barn har vi reist veldig lite på egen hånd. Verken alene eller som kjærester. Men så braker det altså løs i 2013. Først var mannen i Praha og deretter Liverpool. Så dro jeg til Roma. Nå skal vi altså på en aldri så liten weekendtur. Rett over fjellene. Til OSLO! Vi reiser allerede neste fredag. Det høres kanskje sinnsykt ut at jeg gleder meg til en liten tur til Oslo, men med fire barn i hus blir det ikke mye kjærestetid. Spesielt siden Snute har funnet ut at han ikke vil legge seg på kvelden så han holder det gående i timesvis.

Litt spesielt er det jo også at mannen skal på sommerfest med jobben sin om lørdagen og der er jeg ikke invitert. Men hallo! Jeg er jo i Oslo så jeg burde vel få tiden til å gå?? :)

Siden jeg ikke fikk delt middagen med dere så deler jeg kveldsen.


Jeg driver og avvenner meg fra karbohydrater etter Roma. Haha.. Lasagne servert med pasta som tilbehør var nemlig en spennende vri der nede! :)

mandag 10. juni 2013

Roma- del 1

Da var jeg kommet hjem igjen etter en fantastisk tur til Roma. Jeg er forelsket! Skal definitivt tilbake om ikke så lenge. Jeg lar meg fascinere av gamle tider og da jeg stod på Colosseum og skuet ut over stedet hvor ville dyr og gladiatorer en gang for lenge tiden slåss foran 55000 romere ble fantasien satt i sving. I hodet mitt har jeg allerede en hel roman bare om gladiatorer. Min inside Roma ekspert er kontaktet med spørsmål om hvor i all verden jeg kan finne mer litteratur om det gamle Roma.

Hele byen bar nemlig spor av gammel historie og tiden var for kort til å fordøye alt. Kartboken min ble godt brukt og både spansketrappen og trevi fontenen ble besøkt. Pantheon, et snart to tusen år gammelt tempel, dukket plutselig opp på vår byvandring. Et mektig syn. En tur innom Vatikanet ble det også, men der fikk vi litt for kort tid så besøket ble hastig, men lystig.

Forkjølelsen klarte jeg å holde unna helt til jeg kom hjem, men så var det slutt. På slutten hadde jeg riktig nok verken smak eller lukt og måtte ha hjelp til å velge ut shampo på butikken. Veldig spent på om jeg og utvelgeren har sammen smak når det kommer til lukt! I dag kom jeg meg endelig ut av sengen klokken halv ett. Da karret jeg meg ned på sofaen for å fortsette min apatiske tilværelse. Formen er fortsatt laber, men tenkte jeg måtte prøve å holde litt liv i bloggen. Jeg kommer derfor tilbake med et mer utfyllende innlegg om Roma på et senere tidspunkt! :)

På vei over Alpene.

En hage i Villa Borghese- Romas største park.

En søt liten salamander.

1. Taket på Peterskirken. 2. Hvite ben på Spansketrappen.
3. Trevi fontenen. 4. Is på italiensk vis.

onsdag 5. juni 2013

En smak av blod og melkesyre

Dagen i går tegnet på å bli fin. Jeg hadde motet meg opp til å bestille time hos en kiropraktor. Dette var på høy tid da skuldrene mine er noe ute og kjøre om dagen. Har egentlig vært sånn en stund, men jeg er en sånn person som tenker at joda, det går snart over. Nå er det derimot på det stadiet at jeg til tider må knekke meg ut av sengen fordi det kjennes ut som om øvre del av ryggen ikke henger sammen med resten av kroppen!

Så nå skulle alt bli bedre. Kiropraktoren var bestilt etter anbefaling fra en venninne som kunne fortelle om at han var SÅ kjekk og grei. Okei, jeg innrømmer det. Han stod nok ikke bakerst i køen da utseende ble utdelt. Nå hadde det vært kult om jeg kunne fortelle dere at kiropraktoren så medfølende på meg og sa stakkars deg, dette har nok plaget deg lenge og det var ingenting du kunne gjøre for at det skulle skje. Men neida. Alt dette er selvpåført. Årsak: Skikkelig dårlig holdning. Spesielt foran pc! Heldigvis er det ikke verre enn at superkiropraktoren kunne fikse det mot at jeg kom tilbake en par ganger i uken og fikk intensiv behandling. Hurra! Endelig skal skuldrene bli bra igjen. Han konkluderte med at ryggen min var rimelig pansret ( hadde det nå bare vært på grunn av den enorme muskelmassen jeg var det!). Deretter knakk han meg plass og inkluderte i tillegg noen nåler mens han snakket om muskler som hoppet rundt når han prøvde å borre de med nåler. What? Resultatet? Om jeg ikke hadde veldig vondt da jeg gikk inn så hadde jeg det i alle fall da jeg gikk! " Du kan nok bli litt øm i kveld." Jo takk, det merket jeg.

Å ta det med ro derimot er jeg ferdig med. Så da kvelden kom ble jeg invitert med på fjelltur. Sånt noe takker jeg selvsagt ikke nei til. Noen har sikkert hørt om Stoltzen. Vel.. i går valgte vi den lokale Stoltzen, Hjorteløypen! Der hvor de proffe bruker under 14 minutter opp. Vi tok selvsagt tiden vi også og den er egentlig ikke noe å publisere, men jeg klarer ikke dy meg. 31 minutter! Ja, her har vi noe å jobbe med. Beina min spilte slett ikke på lag med meg i går. Vet ikke om det er det at jeg fortsatt brygger på noe forkjølelse eller om det kiropraktorens arbeid som gjorde beina blytunge. Vanligvis er det pusten som knekker meg, men i går var det beina. Det var likevel ikke et alternativ å snu. Jeg visste at følelsen på toppen slår alt så jeg bet tenna sammen og kjempet meg opp! Melkesyren steg og blodsmaken ble etter hvert markant, men jeg klarte det! Få ganger har det vært like deilig å stå på toppen som i går. Jeg var rimelig kjørt da jeg kom hjem og beina er ganske stive i dag også. Forkjølelsen holder jeg fortsatt på avstand, men kjenner at halsen er litt sår. Måtte det bare stoppe der....

mandag 3. juni 2013

En shot om dagen..

.. holder influensa borte! Jeg håper i alle fall det. Kjennes ut som om jeg brygger på noe og det passer dårlig siden jeg drar til Roma på torsdag! Har derfor juicet to appelsiner, en sitron og en solid bit ingefær i håp om at jeg våkner opp frisk som en fisk i morgen. Delte broderlig med mannen og med min flaks virker det på han, men ikke på meg. Fingers crossed! X

søndag 2. juni 2013

Min målsetning

Som jeg håper de fleste har skjønt så er min målsetning mer en sunn kropp heller enn en slank kropp. Men sånn har det ikke alltid vært. Veien mot riktig målsetning for meg har jeg tenkt å dele med dere nå.

Foreløpig så fokuserer jeg hovedsaklig på dette med trening, rett og slett fordi dette med maten er jeg redd skal ødelegge den fine stien som jeg er på nå. Mat er nemlig noe jeg ikke har et godt forhold til. Som tenåring var jeg naturlig tynn, kanskje for tynn, men jeg spiste normalt og var veldig aktiv så årsaken lå nok der. Likevel så jeg ikke alltid dette selv, sikkert som de fleste tenåringer. Jeg drømte alltid om å se ut som modellene i bladene som var både tynne, brystfagre og ikke minst høye. Selv var  jeg lav, pannekakeflat og hadde bollemage. I mine øyne selvfølgelig. Når jeg ser bilder av meg selv fra konfirmasjonene blir jeg sjokkert over hvor tynn jeg var. Ikke rart jeg var flat for overskuddsfett fantes ikke.



Nå skal det sies. Jeg har ALDRI slanket meg. Tålmodigheten min er ikke eksisterende så det å se kiloene rase av er ikke min greie. Da jeg ble sendt til psykolog som 17 åring fikk jeg beskjed om at jeg hadde en spiseforstyrrelse. Ikke de vanlige kjente, men i form av et svært usunt forhold til mat. Jeg spiste knapt, jeg var jo aldri sulten. Jeg manglet rett og slett sultfølelsen og spiste kun i situasjoner der jeg var sammen med andre. Ellers kunne jeg leve på et halvt rundstykke om dagen. Dette var i den perioden jeg flyttet på hybel for meg selv. Mens jeg bodde hjemme spiste jeg normalt, det sørget mamma for. Heldigvis.

Jeg kom meg sakte, men sikkert tilbake til virkeligheten og fikk etter hvert noen sårt tiltrengte kilo tilbake på kroppen. Jeg fikk kjæreste og ble etter hvert samboer. Vi var glad i chips, cola og take-away. De sårt tiltrengte kiloene ble plutselig alt for mange. Noen ganger tenkte jeg at jeg burde gjøre noe med det, men det ble med tanken.



Så ble jeg single. Jeg falt tilbake i det gamle mønsteret mitt. Jeg spiste alltid lunsj på jobb for da var jeg sammen med andre. Det var bedre å spise enn å få spørsmål om hvorfor jeg ikke spiste. Middag var det sjelden jeg spiste. Da måtte jeg være veldig sulten eller få en eller annen ånd over meg. Stemmen inni meg sa det var kjedelig å lage mat til bare en. Sannheten var at jeg ikke var sulten. Jeg begynte å trene. I tillegg spilte jeg fotball og begynte i en deltidsjobb som krevde fysisk arbeid. Kiloene raste av. Jeg hadde ingen planer om at det skulle skje, men det gjorde selvfølgelig ingenting!

Så traff jeg endelig den store kjærligheten. Mannen. Han var kokk. Han var bekymret og i begynnelsen passet han alltid på at de hadde litt middag til overs når jeg kom på besøk. Selv prøvde jeg å komme utenom middagstid for det å spise i andre sitt nærvær var litt utfordrende. Man vil jo helst vise sine sterke sider før man avdekker de svake!

Jeg ble raskt gravid etter at vi ble sammen og da forandret mye seg. Med graviditeten kom kvalmen og dersom jeg ikke spiste ble jeg i alle fall kvalm. Da kvalmen ga seg kom ulvehungeren. Jeg la på meg 20 kilo det første svangerskapet, men ingen trodde meg. Jeg hadde jo vært så tynn fra før at med 20 kilo gravidmage så jeg bare normal ut. Noen ble heldigvis igjen og jeg følte meg endelig normal vektmessig. Også etter de to andre svangerskapene ble det noen kilo til overs og nå har det kanskje blitt litt for mange.



Bivirkningen av dette problemet er at jeg har en litt syk innsikt i meg selv så jeg klarer ikke helt stole på det jeg ser i speilet. Er jeg tykk? Er jeg tynn? Er jeg passe? I fjor bestemte jeg meg derfor for at om jeg noen gang skal bli frisk må jeg snu fokuset. Jeg må finne andre måter å måle meg selv på enn gjennom vekt. Jeg bestemte meg derfor for å begynne med styrketrening først. Der kunne jeg måle framgang ved at jeg la på mer vekt heller enn at jeg tapte vekt. Jeg skulle ikke bli slank, jeg skulle bli sterk og sunn. Jeg bestemte meg også for å la være å fokusere så mye på kostholdet. Misforstå meg rett. Jeg spiser sunt og jeg prøver å spise nok, men det er ikke det punktet jeg bruker mest krefter på. Svetten og energien legger jeg igjen i treningstøyet. Før fikk jeg kanskje dårlig samvittighet om jeg spiste feil, nå vet jeg at kan skeie ut til tider. Det er lov. Badevekten har fått sparken og jeg veier meg ikke daglig. Ei heller ukentlig. For meg blir det helt feil. Det hender jeg tester den rett og slett fordi den også måler muskelmassen, men tallet for antall kilo er lite interessant. Det artige er likevel at mange kommer bort til meg og sier at jeg må ha gått mye ned i vekt. I går tok jeg på meg en skjorte jeg ikke hadde brukt på en stund og den satt plutselig mye løsere på. Jeg merker også at jeg har fått et sunnere forhold til maten jeg spiser, men når mannen var borte for noen uker siden spiste jeg veldig lite den helgen så helt bra er jeg ikke. Jeg vet ikke om jeg noen gang blir det heller.

Det er nok ikke alle som kjenner meg som vet dette og det er litt skummelt å skrive om det, men det er en viktig del av hvem jeg er og en stor del av bakgrunnen for hvorfor jeg tenker som jeg gjør rundt trening og kosthold. Dette fungerer for meg, men jeg kan ikke si at det kommer til å fungere for alle. Dette er også mye av grunnen til at jeg ikke er spesielt begeistret for å telle kalorier som man ofte gjør når man slanker seg. For meg ville det blitt helt feil å presse i seg nok kalorier for at regnskapet skulle gå i balanse. Presset ville ført til at jeg gikk motsatt vei. Fortsatt spiser jeg sjelden, men når jeg spiser spiser jeg mye. Treningen øker sultfølelsen min. Heldigvis.



Selvfølgelig må man ligge i et kaloriunderskudd når man skal ned i vekt, men jeg tror man kommer langt med en fornuftig tankegang også. Mindre usunne ting, mer grønnsaker og mer ren mat. Det er vanskeligere å overspise dersom man spiser riktig. En slik tankegang vil jo naturlig nok føre til at en vektnedgang kanskje tar lenger tid og at man må være mer tålmodig, men jeg ser at for meg er resultatet en sunnere livsstil som varer og faren for å skli ut igjen blir mindre. Dette er lettere å holde enn det ville vært å holde en kostplan. Det viktigste er uansett at hver enkelt finner den sti som passer for seg selv. Dette er jo individuelt og de færreste av oss passer inn i en fastsatt mal. Jeg har i alle fall funnet min. Per i dag har jeg et sunnere syn på kroppen min og jeg trives i den. Det er den viktigste seieren av de alle!

Det som fascinerer meg er at før var det å være tykk et bilde på velstand. Man hadde mat på bordet. I dag er det det å være tynn noe man forbinder med suksess. Da er mann sunn, men er det alltid sånn? For meg var det ikke et sunnhetstegn at jeg var tynn i alle fall. Jeg var rett og slett syk.