Friluftsfamilien

Jeg har en drøm om at vi en gang skal bli en sånn friskus friluftsfamilie. En venn på facebook er sånn. Om vinteren er det skøyter, ski og akebrett som gjelder. Om sommeren lokker fjellet og de går slett ikke av veien for en fjellknaus. Nei da. Da finner de fram klatretau og klatrer over. Jeg er bare SÅ misunnelig. Nå skal man jo ikke være det i følge disse budene så jeg har forsøkt å starte min egen revolusjon og skjulte agenda her hjemme for å få oss ut, meeen det har vist seg å være vanskelig.

Jeg: Skal vi dra på ski i morgen?
Mannen: Da må vi være nede til ett for da begynner fotballkampen..

Jeg: Skal vi ta en tur på fjellet i helgen?
Mannen: Må bare sjekke fotballprogrammet for å se når kampen er.
Jeg: Okei, bare drit i det...

Jeg: Hva sier du? Skal vi gå hjorteløypen sammen i kveld etter at ungene er lagt, Bonusen kan se etter de små.
Mannen: Det er kvart-/ semifinale (i en eller annen idiotisk fotballcup) i kveld.
Meg: GAAAAAAAH ( river meg i håret!)

Okei.. fullt så ille er det kanskje ikke, men vi er nok over gjennomsnittet glad i sofaen vår. Så nå har jeg endret taktikk. Veien til å få mannen til å bli friluftsmenneske er gjennom barna. Garantert! Derfor tok jeg Snipp, Snapp og Snute med på tur i dag. Ut i skogen. Er bare en liten løype på halvannen til to km så tenkte Snute kunne få gå selv. Tok med bæremeis just in case.

Det gikk kjempe fint! Han stabbet og gikk. Snublet litt, men reiste seg opp og gikk videre. Det var som forventet Snapp som klaget mest. Han er litt bedagelig anlagt, men jeg tenker det kommer til å gå seg til. De hadde i alle fall masse å fortelle far når vi traff han igjen. Om froskeegg, rumpetroll og hoggormer. Sistnevnte så vi heldigvis ikke noe til så hvor de fikk det fra vet jeg ikke!

Rumpetroll..

Jeg håper i alle fall dette har sådd noen frø hos far. Han klippet hekk mens vi var på tur så det er heldigvis ikke bare fotball han fordriver tiden med! :) Vi har i alle fall blitt enige om at i sommer skal vi på en fjelltur som vi har snakket lenge om. Bonusen og Snipp skal få være med. Litt langt for de to andre foreløpig. Med oss skal vi ha telt og sovepose. Teltet skal mannen få bære. Jeg ville ha lavo, men mannen sa nei fordi det var for tungt. Så da gikk han like greit ut og kjøpte et tre roms telt! Jada, sikkert mye lettere det. Nå gjenstår det bare å se om det blir noe av. Tenker vi tar det når fotballen har ferie ;)

Kolleger

Da var helgen i gang. Jeg startet den tidlig i går med min egen avslutningsfest. Okei. Det var kanskje ikke min avslutningsfest og det er faktisk nesten fem måneder siden jeg sluttet, men det føltes litt sånn da mine flotte tidligere kolleger hadde kjøpt gave til meg! Blir helt rørt jeg!

I tillegg ble dette en fin kveld siden jeg endelig fikk tilbragt litt tid sammen med Gasellen og Mr. B. Gasellen var i komiteen så hun var litt travel, men jeg klarte i løpet av kvelden å få henne til å bli min turpartner på alle mine fjelltopper. Så nå har jeg mange som vil være med meg og det er jo SÅ kjekt! Om flere vil delta er det bare å henge seg på. Neste etappe er Lyderhorn i morgen ca klokken fire. Det viste seg at Mr. B har vært på flere av disse toppene så jeg fikk noen fine tips der. Han skal forresten gå 7- fjellsturen i morgen. Heia han! :)

Det var med andre ord en fin kveld. Jeg valgte å kjøre og det tenker jeg er fint i dag ( selv om enkelte mente treningen hadde gått til hode på meg!). Jeg er takknemlig for at jeg både har og har hatt så mange fantastiske kollegar opp igjennom årene. Flere er blitt gode venner som jeg setter stor pris på. Tenk at de har holdt ut med meg i både tykt og tynt på jobb og fortsatt syns det er greit å holde kontakten etter endt arbeidsforhold! Ja, da må man jo bare være glad i livet. :)

Nå venter jeg i grunn bare på solen som jeg har bestilt i dag. Skjønner ikke helt hvor den har tatt veien??

Ps. Sorry Ina for at det ikke ble bilde av deg på bloggen etter i går, men bildet ble dessverre ikke bra nok til å hylle din skjønnhet :)

Jeg tok meg en fjelltur

Inspirert av Stoltzenslankeren satt jeg i dag og tenkte at dette sikkert ikke var en dum idè. Ikke det at jeg ikke har tenkt den før, men denne oppløftende saken fikk tankehjulet til å spinne litt ekstra. Så satt jeg her hjemme og planla litt. Slik jeg ofte gjør. Hva om jeg løp gikk opp på den lokale fjelltoppen sånn i alle fall fem ganger i uken? Det bør jeg vel klare. Så kom jeg på at mannen og Bonusen skulle avgårde på fotballkamp i dag. Kamp nummer to denne uken! Snipp skulle i bursdag som akkurat var ferdig når de andre skulle gå. Tanken på logistikken var derfor nedslående og jeg så for meg at dette motbakkeeventyret med fem dager i uken var rimelig uoppnåelig. Men så da.. så møtte jeg Venninnen i døren til bursdagsbarnet og hun bare: Hey, blir du med til fjells? Jeg måtte selvsagt spørre om lov hjemme først og fikk beskjed om at så lenge jeg var hjemme til syv så var det greit. Aiai- meg og tidspress pleier jo fungere utmerket! Så bar det til fjells da vet du. I lett overskyet vær og passe temperatur så gikk høydemeterne raskt unna. Hjalp nok på at Venninnen var hakket sprekere enn meg så jeg hadde min fulle hyre med å holde følge. Jeg trosset melkesyre, som nok hang igjen etter hoppetauøkten i går, og blåsebelg pust. Opp skulle jeg. Uansett så er det jo bare en god følelse å pushe kroppen, spesielt god er den følelsen når man pusher den uten å gå på en smell. Den bare fungerer!

Denne kjekke karen traff vi på veien opp. Heldigvis var han død!

Når man når toppen så er det jo ingenting som slår den følelsen. Når man kan skue utover utsikten så bobler det av endorfiner på innsiden. Lykke- og mestringsfølelsen slåss om å juble høyest!

Nå skal det sies at vi fikk ikke nyte den så lenge for vi måtte jo ned igjen for å hente bursdagsgutta og i mitt tilfelle sende noen avgårde på andre sportslige aktiviteter. Vi rakk ned igjen med god margin og stafettpinnen ble mottatt i døren. Nå var det min tur til å få Snute til å sovne. Han er nemlig blitt et nattdyr som ikke skal sove. Akkurat som Snipp var fram til han ble fem (!) år. Så bare tre år igjen så får vi voksne litt kveld igjen? Neh... slikt får vi vel vente med til alle er flyttet ut! Jeg fikk i alle fall god tid til å irritere meg over at jeg hadde tatt sokken merket med L på høyre fot mens jeg satt ved siden av sengen hans og ventet på Jon Blund. Heldigvis fant han rett person i kveld og Snute var sovnet før klokken åtte! Vanligvis er de vi voksne som sovner først der inne... :)

Når motivasjonen mangler

 

Noen ganger mangler man kanskje litt motivasjon til å komme videre med treningen. Kanskje husker man ikke hva som egentlig var målet, eller man er kanskje bare litt lei! I slike tilfeller pleier jeg å gå løs på surfemaskinen på nettet. Et yndet inspirasjonssted er Pinterest. Dette stedet har ALT! Man finner inspirasjon til både mote, sminke, trening og kosthold. Jeg har vært medlem her rundt ett år og er alltid ekstra giret når jeg har vært innom her. I dag var det klær som endte opp med å være min største inspirasjon. Jeg ser ofte klær som jeg kunne ha lyst på, men som jeg absolutt ikke kler med den kroppsfasongen jeg har per i dag. Da er det fint å kunne lage seg små moodboards som også kan fungere som en liten gulerot til å komme i gang igjen. Collagen jeg har laget under her er noen som jeg klæsjet sammen på Polyvore og selv om det ikke er all verden (og med fare for å lure noen til å tror at jeg beveger meg over til rosabloggerne- not a chance!) så fikk det i alle fall blodet til å bruse litt i årene mine!

 

 

 

Blondetopp her, bukse her, jakke her, sko her og øredobbene finner dere her

 

Jeg har derfor allerede gjort unna et nytt møte med Annie. Crossfit øvelsen som består av hoppetau og sit- ups. Jepp, jeg gjorde det rett i dag! :) Jeg må jobbe litt med teknikken min angående sit- ups. Det var nemlig helst nakken min som fikk trent seg, men på slutten kjente jeg at jeg hadde fått i gang de rette muskelgruppene så neste gang... Senere i dag håper jeg at jeg kanskje skal få gått en tur med mannen og i så fall har det i alle fall vært en sprek dag for mitt vedkommende!

Første fjelltopp er besteget

Dette innlegget skulle egentlig vært publisert i går, men det var tydeligvis noe feil med bildetjenestene til google og man kan jo ikke publisere et slikt innlegg uten bilder!

Det var jeg, svigermor, en venninne av henne og selvfølgelig Snipp som sammen skulle kjempe mot fjellets utfordringer og sammen stå seirende på toppen. Været var nydelig og jeg var litt bekymret for om det ble for varmt, men i og med at vi kom raskt høyt opp ble det også helt passe varmt. Det var ganske bratt opp, men veldig fin sti så gikk helt fint. Fjellgeiten min løp som vanlig fremst og svigermor løp etter. Man må jo bare være glad for at man kjenner slike sprekinger! :) Bakerst gikk vi to andre. Vi løste verdensproblemer og små mysterier i hverdagen. Viktig oppgave det også!

Her har vi ikke gått så langt, men wow for et syn!

Fjellet vi gikk på i dag var Skåldalsfjellet og utsikten bergtar deg ganske tidlig. På grunn av formen til fjellet er dette et yndet sted å drive hanggliding (tror jeg det heter..) og de fleste har som mål å gå til Skåldalsnipa hvor rampen ligger. Jeg lot meg slett ikke friste til å hoppe utfor, men utsikten var flott! Fra nipa er det ca 200 høydemetere til før en er på den endelige toppen. Toppen befinner seg 719 meter over havet.

Pause på Skåldalsnipa med utsikt fra rampen.

 

Utsikt fra toppen.

 

Spreke som vi er bestemte vi oss for å gå over fjellet og ned igjen et annet sted. Der var det litt dårligere sti og mer ulendt terreng, men vi kom oss ned og da var vi voksne så slitne at vi slett ikke kunne stoppe. Hadde vi stoppet hadde vi kollapset. Snipp derimot hoppet og danset som om vi var i starten på turen. Både før og etter turen hadde han seg i tillegg noen runder på trampolinen. Etter fem og en halv time var vi endelig hjemme igjen! Solen hadde behandlet oss godt og soleksemet blomstret i ren ekstase! Ser ut som om jeg er kraftig solbrent, men heldigvis er det "bare" soleksem som klør noe voldsomt! Jeg var faktisk så rosa at jeg måtte skifte ut den rosa toppen jeg hadde på meg til en hvit før mannen la merke til at jeg var kommet hjem...

Kløøøøøør...

Turen var helt fantastisk og vi har allerede planlagt neste tur som jeg gleder meg til. Alltid kjekt å gå på tur med kjekke mennesker!

Dagen derpå

18. mai 2013 var dagen da både våren og sommeren kom samtidig. For to dager siden hadde ungene på seg stillongs i ull og i dag løp de rundt barbeint og i bare shorts! Deilig :) Vi er endelig sikker på at trampolinen ikke kommer til å blåse vekk så den kommet på plass. Bilene har fått sommersko på ( så nå vet du det pappa!) og alt er bare velstand.

Selv var jeg så heldig å bli invitert med på trilletur med skjønne A og hennes lille jente som er like gammel som Snute. Ekstra kjekt var det at vi ikke kjente hverandre så godt fra før så dette var en topp anledning til å bedrive husmortrim og knytte vennskapsbånd. Love it! :) Jeg har også testet trampolinen litt... Jeg fatter ikke at ungene kan holde på i timesvis! Jeg var sliten etter to hopp... ;)

Årets første skille er også på plass! Juhu! Klør som besatt da årets første skille tradisjon tro er soleksem. Man må lide seg gjennom det og til slutt får man kanskje en annen farge enn rød? Siden sommeren er kort i Bergen kommer jeg sjelden videre fra level 1 i den prosessen så jeg kan bare håpe!

16. mai

Klokken er så vidt passert 2100 16. mai 2013. Jeg har plassert beina på bordet og er fint i rute etter eget skjema. Huset er vasket og lukter grønnsåpe. Ja, fint må det være til 17. mai. I tilfelle noen ville komme på besøk så kan de trygt inviteres inn. Så lenge de ikke må på toalettet. For å unngå stress har jeg nemlig konsentrert meg om synlige steder. Rom som kan risikere å bli med på bilder for eksempel! :)

Nå kan jeg bruke tiden på å mimre om tidligere tider. Tider da 16. mai var fest og moro og kamp på stadion. Spesielt da jeg var russ. Nei, ikke vanlig russ, da gikk jeg på pencilin og var eneste russ jeg kjente som var oppegående dagen derpå! Men den gang jeg var babyruss, eller orangeruss som det også kalles. Den gangen 9. klasse var avgangsklasse. Siden pappa leser bloggen min kan jeg selvfølgelig ikke gå i detaljer, men du så moro vi hadde det! Det var også de samme tider jeg bare kunne troppe opp hjemme og tre rett inn i bunaden. Skjorte og forkle var både vasket og strøket. Så fikk jeg barn og måtte gjøre dette selv. Noen ganger har jeg riktig nok fått hjelp av både mor og svigermor, men i dag skulle jeg gjøre det selv.

Det måtte jo gå galt! Under strykingen oppstod det en svær brun stripe på armen.. shit! Jeg hadde selvfølgelig ingen skyld i dette. Vil tro det er noe feil på det nye vaskemiddelet jeg kjøpte.. Så bortsett fra det er jeg som sagt i rute! Stripen så ut til å gå vekk så bare strykingen igjen.. puh..

Jeg har heller ikke bakt kake ( men jeg har is!) og ikke har jeg plantet i bedene heller. Det største risikoprosjektet som jeg tar med knusende ro er at jeg IKKE har prøvd bunaden. Jeg krysser fingrene for at den er romsligere enn i fjor! :)

Nå skal jeg nyte et rent hus ( som er rent til etter frokost i morgen) og lade batteriene!

Ha en stressfri 16. mai. Husk at alt ikke trenger å være perfekt! ;)

Ps. Våren er i alle fall endelig kommet og sammen med den kom favorittblomsten min. For 22 år siden var jeg brudepike for min tante 18. mai og da var bakkene dekket av disse vakre blomstene! <3