Kjærleik

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal begynne dette innlegget. Eller slutte det for den saks skyld. Dette er en slags oppdatering av bloggerlivet mitt så langt. Det begynte mest som en spøk. En god tidligere kollega av meg, nå venn, mente jeg burde starte blogg. Jeg lo litt. Hva hadde jeg å fortelle verden liksom?

Jeg har alltid vært glad i å skrive så ideen vokste litt i magen. Det var også denne kollegaen, nå venn, som satte meg på den ville ideen om å delta i Jernmannen. Fortsatt langt fram i tid. Så da vi innså at jeg skulle begynne i ny jobb ble vi enige om at jeg skulle starte denne bloggen slik at han kunne følge meg videre. Ideen var altså en slags elektronisk treningsdagbok. Veeeel.. det har blitt lite trening og mye fjas. Som nevnt tidligere har janteloven vært fryktet hos meg og jeg tenkte mye på hva andre ville tenke om det jeg skrev. Vet dere.. jeg har kun fått positive tilbakemeldinger! Og det er så gøy! :) Ting jeg har skrevet som jeg har tenkt at ingen ville ha noen interesse av har folk blitt glad av å lese. Noen syns det er bra jeg skriver om angst, noen ler av det jeg skriver ( en god latter håper jeg) og noen blir til og med inspirert av meg! Og jeg.. jeg blir å så hoppende glad av slike tilbakemeldinger!

Det er faktisk noen som leser det jeg skriver. Det ser jeg på statistikken og flere ganger har jeg gapt over lesertallene. Det er til og med noen som søker etter bloggen min. Mest sannsynlig noen jeg kjenner og en del av seertallene er nok dessverre spam som slike småbloggere har, men likevel.. Jeg er utrolig takknemlig for hver eneste en av dere. Takket være dere har selvtilliten min gått noen hakk opp og åpnet dører for nye drømmer. Forfatteren som har bodd i meg i alle år har vokst seg litt større. Jeg har til og med snust litt på muligheter som frilansskribent. Om jeg våger ta steget vil tiden vise, men slikt noe hadde jeg ikke en gang tenkt på uten dere. Så tusen takk! Dette innlegget skal ikke være et skryteinnlegg, men til dere alle som leser, kommenterer og gir meg feedback. En spesiell takk til Mr. B som sparket meg i gang. Uten deg hadde det ikke vært noen blogg i det hele tatt! På sikt deler kanskje forfatteren i meg noe litterært som jeg har skrevet, men jeg må tygge litt på om jeg våger. Enkelte som jeg vet leser her har også sett disse ferdighetene mine tidligere og gitt meg positiv feedback. Men våger jeg gjøre det offentlig? Time will show... :)

Lik gjerne siden min på facebook om du ikke allerede gjøre det.. og siden jeg tøffer meg i dag så oppfordrer jeg dere gjerne til å dele siden min dersom dere liker det jeg skriver..

Dette er mitt farvel til Janteloven! :)

(bilder fra Google for tegne, det kan jeg IKKE! )

Hver dag

.. kan ikke være like god! I dag er en sånn litt mindre god dag.

Fotballsesongen er i gang og det merkes på fraværet til far og bonusen. Det er kamper i hytt og pine, på fjerne og nære steder. Det vil si. Hos oss er det fotballsesong hele året. Premier League overlapper Tippeligaen og motsatt. Praktisk, ikke sant? I alle fall for far.

Men i dag var det jubelbrus og annen sport på gang. Bonusen skulle nemlig spille kvartfinale i håndball. Vanligvis er jeg hjemme med de små siden det er mer praktisk enn å løpe etter de i en håndballhall. Men herregud, det er ikke hver dag noen i familien er i en kvartfinale så dette måtte vi få med oss.

Alt var forberedt. Hele familien.skulle på kvartfinale!! Jeg skulle bli på jobben til kampen startet. Hadde pakket treningstøy med store intensjoner om å jogge fra jobb til åstedet for den store kvartfinalen. Så kom beskjeden om at kampen var senere enn vi hadde trodd. Mye senere. I tillegg ble det enda en kamp å spille dersom de vant kvartfinalen. Dermed ble kvartfinalen avlyst for store deler av familien. Inkludert meg.

Jaja tenkte jeg da jeg kom hjem til et bombet hus. Jeg kan vel kanskje rydde litt da når ungene er i seng? Jeg startet med å sette sammen en skohylle som Snute rev ned for en tid tilbake. Ingen har giddet å sette den sammen igjen og man må svømme i sko for å komme gjennom gangen. Denne er en slags klikk system i plast. Allerede i starten oppdaget jeg at noe var galt. Ene pluggen var knekt. Jeg fant fram superlim og etter mye om og men og et par, tre, fire sammenlimte fingre hang nedre del av skohyllen sammen. På neste etappe oppdaget jeg at TO plugger var knekt. Da ga jeg opp og lot skohylle og sko ligge strødd. Etter å ha trampet hardt på skohyllen selvsagt. Gikk rett i skapet, lette fram sjokoladen og trykte den i meg på null komma niks! Etter det var jeg kvalm, men full av endorfiner og fant min plass på sofaen hvor jeg tok en date sammen med Pretty Little Liars på Netflix.

Og kampen til Bonusen? De vant både kvart- og semifinale! Så nå blir det finale! Men den dagen får jeg besøk.. så da får jeg bare krysse fingrene for at Snipp, Snapp eller Snute også blir like god en gang! :)

Knekkiser og helgeaktiviteter

Helgen var brått forbi, man kommer litt ut av det når man har hatt fire fridager og ikke bare to som vanlig. Fridagene har vært fine og travle som det jo ofte er med fire gutter i hus.

Fredag hadde vi fin- fint besøk av en venninne og hennes søte små som er like gamle som henholdsvis Snipp og Snute. Snipp og hans jevngamle lekte fint helt til de kom løpende ned trappen og kunne fortelle at det kom røyk fra taklampen! What? To stk mødre kom løpende opp trappen, fikk slått av lyset og skrudd ut pæren. Senere viste det seg at det var en lekeplastslange som hadde fått varmet seg i lyspæren og endt opp med en noe smeltet skjellstruktur. Snute viste fram sitt sedvanlige 2 års trass og røsket til seg alt som gjesten prøvde å leke med. Det var jo hans må vite! Gleder meg til trasset dabber av. Jeg fikk også praktisert min stressmestring. Da jeg vanligvis løper rundt som en gal i ryddemodus når besøk ventes så lente jeg meg lett tilbake og lot hus være hus. Vi støvsugde og tørket litt støv da siden gjesten er allergisk mot katt, men ellers lot vi rot være rot. Funket fint det ( for meg i alle fall!).

Lørdag gjenopptok jeg suksessen med å låne andre sine barn og dro de med meg på Geocaching. Selvfølgelig begynte det å bøtte ned i det vi var utenfor hageporten, men det stoppet selvfølgelig ikke oss. Med friskt mot fortsatte vi vår ferd helt til vi ikke lenger klarte å tyde det som stod på telefonskjermen på grunn av regn og telefonen gikk fullstendig i heng. Da bestemte vi oss for å heller gå inn på et kjøpesenter for å handle. Til alt hell hadde de en lekebutikk der så vi klarte å redde dagen med en liten skatt der. Litt mat fikk vi handlet også. Igjen.. god praktisering av mine stressmestringskunnskaper!

Søndagen kom med strålende solskinn og nesten bikinivær, i alle fall tidlig på dagen. Senere gikk det overraskende over til regn! Jeg ( sammen med mine kollegaer) var også splæsjet ut over to sider i BT etter tirsdagens fjelltur og etter hvert havnet vi jammen også på førstesiden på bt.no. For spesielt interesserte kan dere lese om oss her.

Dagen ble avsluttet med knekkebrødlaging. Jeg testet ut en ny oppskrift og må si at jeg ble veldig fornøyd! Den er uten gluten og med masse fiber. Ungene pleier ikke være superbegeistret for hjemmelagde knekkebrød, men denne falt i smak! Oppskriften fant jeg inne hos Mjuuugly. Anbefales! :)

 

Ellers må jeg bare beklage at det tar litt tid mellom innleggene her. Jeg lider ikke av bloggtørke ( kanskje litt treningstørke...), men har litt for mange baller i luften om dagen og må sortere litt tanker. Jeg kommer plutselig sterkere tilbake!

Stressmestring // del 2

Gikk du glipp av del 1 så finner du den her.

Oslo Psykologene skriver mye bra om stress. Jeg siterer de viktigste punktene for meg. Er man mer interessert i temaet kan man selvfølgelig klikke seg inn på nettsidene deres for å lese resten her:

• Langvarig stress kan øke risikoen for livstruende sykdom som feks kreft, diabetes og benskjørhet.
• Hvis man har selvtillitt til en selv og i ens evner til å påvirke hendelser, samt være utholdende gjennom utfordringer, blir det lettere å kontinuerlig mestre stressende situasjoner og perioder.
• Mennesker med en større ro i kropp og sjel har en mer optimistisk holdning og stresser mindre. De har en tendens til å like nye utfordringer, ha en god humoristisk sans, akseptere at endring er en del av livet, samt at de tror på en høyere makt eller at de har et høyere mål eller mening med livet.
• Man er veldig utsatt hvis man ikke vet hvordan man skal roe seg selv ned eller trøste seg selv når en føler seg trist, sint eller redd. Ens evne til å få sine emosjoner tilbake i balanse er en stor hjelp i motgang.
• Forskning har vist at dess mer ensomme og alene vi er og føler oss, dess mer sårbare er vi ovenfor stress.

Dette syns jeg er veldig interessant. Dette betyr at ved å vite mer om hvordan man er som person så kan man fakisk forebygge stress. Jeg har en tendens til å ha alt for mange planer og baller i luften samtidig. Istedenfor å ta en bit om gangen så gafler jeg i meg hele kaken og går på en kjempesmell. Sammen med smellen kommer stresset for nå har jeg mistet all kontroll. Når kontrollen er tapt får jeg panikk og klarer ikke tenke eller handle fornuftig. For eksempel når jeg oppdager at klokken er blitt alt for mye om morgenen og vi skal ut av huset.. Da går rullegardinen ned og tingene jeg vanligvis gjør som en rutine går helt i surr. Løsningen? Jeg må slutte å se på klokken og stole på at dette klarer vi! Vanligvis går det nemlig helt fint! Det er de dagene jeg stresser alt går skeis. Ungene merker stresset og reagerer med en gå-sakte-aksjon..

Det føles noen ganger som om jeg står på utsiden av meg selv, rister på hodet og tenker: herregud, hun har ikke mye kontroll på livet sitt! Jeg vet jeg reagerer feil, men klarer ikke stoppe det.
Jeg tenkte derfor at jeg må finne de gode egenskapene i meg selv. Både for å se at det faktisk er noe jeg duger til og for å kunne huske hva som er min styrke når det stormer som verst! Jeg lagde to lister. Hva jeg selv mener jeg er god på og hva jeg bør bli bedre på. 5 punkt på hver. Dette måtte jo være mulig?? Jeg brukte fem minutter på ting jeg burde bli bedre på og FEM dager på å finne ut hva jeg er god på. Jeg er ikke flink til å skryte av meg selv, nei...

Det paradokse er at i jobben min stresser jeg aldri. Jeg fant derfor ut at jeg må ta med meg litt av dette hjem. På jobb får jeg mye skryt fordi jeg er tålmodig og flink med kundene. På det området har jeg innarbeidet gode teknikker. Disse teknikkene må jeg ta i bruk på hjemmebane! Etter denne omvendte tankegangen kom jeg fram til den endelige listen:

Dette er jo ikke akkurat de verste egenskapene en kan ha? De to siste punktene har jeg fått gode tilbakemeldinger på i forbindelse med jobb, men når jeg tenkte over det så praktiseres dette mye i hverdagen også! Jeg kan bable i vei uten å tenke meg om, men jeg er også god på å lytte. Jeg har ofte opplevd at både venner og ukjente betror seg til meg på en helt spesiell måte og det føles fint å kunne være et sånt menneske!

Liste nummer to er nok den som kommer til å kreve mest jobb av meg, men det å være den bevisst tror jeg kan hjelpe mye.

Spesielt første punkt her må jeg jobbe med. Jeg må la de andre få slippe til. Jeg er ikke best. Faktisk er mannen mye flinkere til husarbeid enn meg, men jeg har bare stjålet hele showet og gjort det til min oppgave. Selv om jeg liker å tro det så er jeg ikke uunnværlig. Hjulene går rundt til tross for at jeg ikke er hjemme. Tid til meg selv bør jeg også bli flinkere til å både gjennomføre og verdsette uten dårlig samvittighet! Mannen oppfordrer meg til det, men igjen tror jeg at jeg er uunnværlig.

Konklusjonen for meg selv blir at jeg må roe ned tempo, ta en ting om gangen og ikke ta alle sorger på forskudd. Det er faktisk sjelden at ting er så viktig at det står om liv eller død. Det eneste jeg risikerer er dårlig helse! Så lev i nuet og ta ting som det kommer blir mitt nye motto. I tillegg skal jeg bli flinkere til å bruke planleggingsegenskapen min på en mer effektiv måte! Jeg har lært mye om meg selv gjennom dette prosjektet.

Jeg er sterkere enn jeg først trodde! :)

( Bilde lånt fra Google)

Fjellturen fra helvete

Dette innlegget skulle egentlig ha overskriften: Første fjelltopp besteget! Men ut fra overskriften skjønner dere kanskje at det ikke ble helt sånn...

Alt begynte vel og bra. Turen skulle ta ca to timer og utfra beskrivelsen så dette ut som en lett tur. Jeg tok derfor med meg Snipp som elsker å gå i fjellet. Turen var i gang 17:30 ( etter at vi endelig fant fram...) og begynte med en laaaaang grusvei. Ganske tidlig syns Snipp at dette var slitsomt. Jeg hadde med energi på innerlommen i form av jelly beans så med jevne mellomrom stakk jeg til han noen slike. Vi kom oss opp til stien og gikk i gang med stigningen. Da skal jeg si det ble fart i min lille fjellgeit. Han tok igjen alle foran oss og lå en stund an til å bli førstemann på toppen. Bakerst kom mor pesende ( på randen av hyperventilering faktisk!) og hadde samme farge i ansiktet som den knallrosa genseren! Blogginnlegget hadde nå overskriften: Da Snipp løp fra mor. Jeg kunne ikke huske at denne stigningen stod beskrevet i turbeskrivelsen, men opp skulle jeg. Det måtte jeg jo for så vidt med tanke på at Snipp var langt foran meg. Tiden tikket og gikk. Hjemme satt far og trippet for han skulle avgårde på fotballkamp med bonusen klokken halv åtte.

Det ble det ikke noe av for hans del kan du si...

Klokken halv åtte var vi ikke kommet til toppen en gang! To timer liksom.... Vi hadde tråkket gjennom flere partier med snø og vann, skoene mine var klissvåte og jeg var iskald. Vi hadde endelig tatt igjen ledertroppen med Snipp og jeg bestemte meg for at vi bare måtte ta turen ned igjen. Klokken var passert leggetid og jeg ante at det tok like lang tid ned igjen.. Så vi gikk og vi snublet og vi datt og vi frøs!

Klokken er 20:15 og det er fortsatt langt ned...

 

Klokken halv ti var vi endelig ved bilen. Snipp hadde vært litt uheldig, jeg skal ikke gå i detaljer her, men vi måtte av med alle klær og gjennomføre en grundig vask før vi kunne kjøre hjem! Det var nå den endelige overskriften tok form...  For å toppe det hele så ble vi stående i kø på vei hjem på grunn av en trailer som hadde sølt ut hele dieseltanken sin. Hjem kom vi da og det skal være sagt at alt ikke var helt svart/ hvitt. Jeg visste jeg hadde fantastisk kjekke kollegaer, men i dag fant jeg ut hvor veldig fantastiske de er. Turen i seg selv var fin og jeg skal nok gå der en gang senere, men da tror jeg jeg skal sette av en hel dag.

 

Det ble dessverre ikke noen del 2 av stressmestringen i dag for nå er jeg helt død!

 

I'm signing out....zzzzz

Home alone

På fredag dro mannen på en etterlengtet guttetur. Han har ventet på denne turen nesten et helt år og hadde det ikke vært for ørene så hadde smilet gått helt rundt da han dro. Han var heldigvis veldig glad for å være hjemme igjen i går kveld også da! :)

Jeg fikk derfor testet ut mine nyervervede stressmestringskunnskaper i løpet av helgen. Kommer et nytt innlegg om det senere i dag eller i morgen! Det har faktisk gått over all forventning og jeg har virkelig kost meg hjemme sammen med mine små. Fredag hentet vi bilen og dro rett hjem til mine foreldre hvor vi ble oppvartet etter alle kunstens regler ( jeg fikk til og med sove leeeeenge på lørdag!). Min mamma er super kreativ, evner jeg dessverre heller ikke har arvet, så hun hadde handlet inn noen prosjekter til de små. Nøkkelringdyr i perler! Dette falt selvfølgelig i smak selv om det var vi voksne som måtte gjøre mesteparten av jobben. Jeg må innrømme at jeg også syns det var veldig artig så jeg produserte litt ekstra. Det som overrasket meg var at jeg klarte å beholde roen selv om perler fløy alle veier og små fingre gjerne ikke alltid gjorde det jeg ville!

En krokodille tar form..

Lørdag dro jeg min far med på det lokale Byggeriet og fikk handlet inn litt material til helgens hovedprosjekt! Jeg skulle nemlig pusse opp soverommet og hadde i den forbindelse tenkt å lage en sengegavl. I den forbindelse måtte jeg ha med meg en ekspert som kunne hjelpe meg å plukke ut riktig material. Jeg er nemlig ikke spesielt praktisk av meg, men veldig god på dirigering og teori. Da vi skulle kjøre hjem tidlig for at jeg skulle rekke å bli ferdig ville selvfølgelig ikke bilen starte.. grrrrr! Den historien skal jeg ikke ta her. Vi kom oss hjem til slutt, med det resultat at jeg bare klarte å male ferdig en vegg! Med innleid hjelp fra svigerinne og svoger kom sengegavlen på plass og jeg er veldig fornøyd! Mannen var også fornøyd med at jeg hadde fått hjelp til å sette opp sengegavlen. Før han visste at jeg hadde fått hjelp hadde han nemlig kontrollsjekket at den var skikkelig skrudd fast i veggen! Damn! Ingen tillit til mine snekkerikunnskaper med andre ord.. og det forstår jeg i grunn siden jeg ikke klarer å skru sammen en IKEA krakk en gang!

Før

Etter

 

 

Søndag var jeg så fornøyd med at jeg hadde taklet resten av helgen på en slik utmerket måte så jeg la til et ekstra barn + svigermor og dro til Vilvite ( vitensenteret for barn i Bergen). I kjent stil løp alle fire i hver sin retning og herjet vilt på alle knapper og spaker som fantes. Tidligere ville jeg ha svettet, kjeftet og løpt etter som en vill okse. Denne gangen hipset jeg litt på skulderen mens jeg tenkte: pytt sann.. de kommer seg ikke så langt og det er jo et sted for barn så hva kan gå galt? Ingenting. Og det gjorde det ikke heller. De hadde en maskin man kunne sjekke pulsen sin på og den lå på 68. Helt perfekt! Vi fikk med oss 3 stykk passe slitne barn og en stykk dødssliten kar hjem.

 

Såååååå sliten blir man av å herje på Vilvite!

 

Vi toppet helgen med at Snapp fikk en kamerat på besøk søndag ettermiddag, jeg fikk besøk av en venninne som jeg ser alt for sjelden og mandag hadde vi middagsgjester! Jeg overlevde og kan bare smile av hele helgen som er et veldig godt minne! :) 

 

Følelse av mestring kan være like kjekk på hjemmebane som i treningssammenheng! Det at følelsen av stress så og si har vært fraværende hele helgen er en veldig ny følelse for meg i alle fall. :)

Mens man venter

Mens jeg jobber videre med mitt stressmestringsprosjekt så tenkte jeg at dere kanskje burde få et innlegg sånn innimellom- slik at dere ikke blir lei av å vente. Men så tenkte jeg? Hva skal jeg skrive om?? Det har blitt dårlig med trening og selv interiørbloggerne danker meg ut med treningsinnlegg og kosthold. Så tenkte jeg- kanskje jeg for første gang skal vise et bilde av meg selv på bloggen? Det kunne jo blitt spennende?? Så oppdaget jeg tidenes kvise ( garantert et resultat av stress??..). Jeg løp på butikken, inspirert av reklamen, og kjøpte bb creme! Jeg har ikke sett noen av fashion- / makeup bloggerne bruke den, men reklamen lyver vel ikke?? Jo, det gjorde den. Så da ble det ikke noe bilde.

Det mest spennende som har skjedd i livet mitt er at bilen ble hentet av Falck i går. Vi skal endelig få den på ( nytt) verksted slik at vi kanskje kan kjøre bil igjen. I to måneder har den stått på stedet hvil nå! GAAAHHH! Egentlig skulle vi kjøre den på verkstedet selv, men da vi oppdaget at den knekte fjæren som de skal fikse lå nede på dekket fant vi ut at 300 kroner til Falck var en billig forsikring i forhold til alt det andre som kunne gå galt. Falckmannen kom, ristet på hodet av behandlingen vi hadde fått og normaliteten bilselgeren mente det var i å betale halve kjøpesummen i verkstedsregninger i løpet av tre og et halvt år!Så plutselig fant han ut at bilen var kjørbar nok til at JEG kunne kjøre den opp på planet. Jeg som ikke våger å kjøre ombord på en ferge en gang skulle balansere bilen opp på dette smale planet. Shit. Ble så nervøs at jeg åpnet alle vinduer på bilen når han skulle gi meg instruksjoner. Det gikk bra. Jeg traff planet under kyndig veiledning, men valgte å tviholdt på bremsen til han hadde surret bilen fast . Stiv av skrekk som jeg fortsatt var måtte han nærmest brekke meg ut av bilen etterpå. Puh. Skikkelig husmoraction. Snipp syns i derimot dette var dritkult. Han hoppet rundt og nærmest tisset på seg i ren lykke over at en svær bil kom og hentet vår bil. Snapp var knust og gråt sin modige tårer fordi han kom til å savne bilen. Jeg måtte forsikre han om at den kom igjen i morgen. Håper jeg da. Selv om jeg innerst inne nesten håper noen stjal bilen i natt og at vi aldri ser den igjen.

Hadet bilen!

Såååå.. ikke mye spennende her i gården.. :) Ja, og så er det blitt vinter igjen her. Jammen bra vi ikke har lagt om til sommerdekk enda!