I'm back

Etter en aldri så liten pause i anledning min tilværelse som gressenke ( respekt til alle alenemødre!) så er jeg nå tilbake. Jeg overlevde! Helt ærlig så gikk det veldig bra. :) Hadde jo egentlig ikke trodd noe annet heller. Den som krever mest av mor er Snute. Han er OVER ALT! Må voktes som en hauk..

Noen hverdagsglimt:

S: Detta?
M: Eh.. det er pappas filetkniv. Kan du legge den fra deg?

( lager pannekakerøre og må nett ordne noe..)
S: (Fornøyd smatting)
M: Hva gjør du?
S: Nam!
Ute på kjøkkenet møtes jeg av pannekakerøre over hele kjøkkenet. Hurra!

( Holder på å ta ut av oppvaskmaskinen)
S: Jei hjelpe!
M: Vær forsiktig, ikke ta den...
( knus)
S: Oi..
M: sukk
S: Mamma ikke grine?

Ellers har jeg med stor fascinasjon fulgt debatten om man er dårlig foreldre dersom man ikke syns det er kjekt å sitte på gulvet å leke med ungene sine. Om du ikke har fått det med deg kan du lese mer om det inne hos CasaKaos. I går fikk jeg i alle fall merke at etter man får barn kommer man definitivt sist i køen om oppmerksomheten i alle fall! Når man nærmest dør etter å se mannen igjen må man bare respektere at man er den siste til å få klem og man kommer ikke til ordet for barna har SÅ mye å fortelle fra den helgen vi så og si gjorde nesten ingenting. Prøver man å snike til seg litt oppmerksomhet blir man raskt oppdaget og overfalt for de vil jo også ha klem må vite! :) Tenker det var godt for pappaen å komme hjem til bekreftelse på at han har vært savnet! Når de små var lagt fikk jeg da endelig ha han helt for meg selv noen timer. :)

Gave fikk jeg også! Ny treningsgenser. Jeg har sett på en slik lenge, men det visste han faktisk ikke så han kjenner meg nok godt! Eventuelt så vil han bare få meg i bedre form... Treningsmotivasjon for uken er i alle fall på plass og jeg startet uken og dagen med en kardiotur for å nå toget mitt! Man må nemlig ikke ha en planlagt trening for å få opp pulsen.