søndag 14. april 2013

Oppvåkning

På fredag var jeg superstressa da jeg skulle gjøre meg og resten av flokken klar til avmarsj. Vi var sent ute ( som vanlig) og ingen hørte hva jeg sa. De var mest opptatt av å leke, tulle og fjase. Snute er midt i verste trasset og skal gjøre ALT selv! Det er jo vel og bra, men det er faktisk ikke alltid det passer å bruke en time på å kle på seg. Jeg svettet og så i det fjerne at første bussen definitivt kom til å passere forbi meg. I tillegg hadde mannen glemt bæremeisen i barnehagen, noe som er ensbetydende med at Snute må gå selv eller bli bært på annet vis. Til Snutes store glede " Gå skjøl, mamma!" ( legg til en stemme med et tonenivå som skjærer i ørene så er vi der), og mors frustrasjon! " Skal jeg bære deg?" Med håp i stemmen siden vi bare er kommet ti meter fra døren på fem minutt. " NEI! Klare skjøl!" Et sukk fra meg er svaret.

Jeg rakk ikke den planlagte bussen. Mens jeg satt på bussen planla jeg tidenes tekstmelding til den uheldige mannen som i kaoset med å hente tre barn hadde GLEMT å ta med bæremeisen, tenkt det da! Jeg lover, det var like før det kom røyk ut av ørene mine! Plutselig kom det en mor inn på bussen mens hun dyttet inn syv barn! Jeg tror i alle fall det var syv, må innrømme at jeg kom litt ut av telling. Hun hadde fortsatt pastasaus på buksen fra dagen før (?) og jeg tenkte at jeg har vel ingenting å klage over sammenlignet med henne. Hun så ikke akkurat ut til å beklage seg heller. Om jeg ALDRI får gå på badet alene så lurer jeg på når badet i hennes hus noen gang er ledig? Jeg valgte stille å slette meldingen jeg hadde påbegynt og sendte heller en fin melding hvor jeg skrev at jeg var takknemlig for alt jeg hadde! :)

For det ER jeg! Selv om ungene til tider driver meg til vannvidd, er både klengete og masete, og det kjennes ut som om jeg ikke har noe energi igjen når de er lagt så ville jeg aldri i livet ha byttet de ut. Plutselig en dag er de voksne og flyttet ut og da kommer jeg nok til å savne denne tiden. Inn til da er det bare å bite tenna sammen og huske på de fine tingene når det stormer som verst!
  

I dag regner det forresten i Bergen. Det er jammen lenge siden sist! Hadde nesten glemt hvordan det hørtes ut.


Håper dere alle får en strålende søndag! :)


4 kommentarer:

  1. Det regnet her også i dag, og jeg må innrømme at jeg faktisk hadde savnet det.. :)
    Haha jeg må le, de der ÅSÅSINNA tekstmeldingene til mannen når han har gjort ting som ikke er etter min pipe.. ;-P
    Og ja, det er såååå viktig å sette ting i perspektiv.. Det er bare litt vanskelig der og da. SPESIELT med denne trassen.. #4%&%@!§?$%&@#
    Og flere unger vil jeg ha! ;-)
    Smask!

    SvarSlett
  2. Haha.. De stakkars mennene våre altså ;)Jeg tror en unge kan være like ille som fire så du må ikke la deg stoppe av litt trass! Her er det kroken på døra og stopp i produksjonen, vi følte vi hadde gjort vårt for å befolke verden. Hang en svær plakat på bygget til Hordaland Fylkeskommune i dag om at vi nå var 1/2 million i Hordaland. Tenk om jeg hadde gjort som jeg hadde tenkt og ikke fått barn, da hadde det bare vært 499997 mennesker i Hordaland ;) hehe...

    SvarSlett
  3. Usj, ja å komme seg ut og avgårde med barn er en kunst!

    Ja nå er regnet her igjen, var nesten litt savnet nå, hehe.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg måtte faktisk lete fram regnjakken min her om dagen! Det tror jeg vel man trygt kan si aldri har skjedd før. Den pleier jo vanligvis være som en uniform.. i alle fall om man bor i Bergen!

      Slett