Så var det gjort

Tipper dere er rimelig lei av dette maset mitt nå så jeg lover dere at siste ord om Bergen- Voss er sagt. I alle fall i denne omgang. Men jeg gjorde det og jeg fullførte! Jeg følte meg riktig nok litt usikker da jeg våknet. Hadde vært litt for sein i seng og våknet med hodepine. Ahrg! Gikk heldigvis raskt over og 15 minutter før start klokken 10:00 var jeg på plass!

Ute var det typisk Bergensvær og det var for så vidt greit. Inne i salen var det derimot sol og flust med sommerfugler i spente mager. Minuttene før start husker jeg faktisk ikke, plutselig var vi bare i gang! Ruten skulle være tilpasset intensiteten på det vanlige rittet og tunge bakker var omgjort til tunge intervaller. Mannen sa til meg før jeg gikk at jeg fikk bare bite tennene sammen når det ble som verst og tenke at dette klarer jeg. Det skjedde nok noen ganger, ja! Ene instruktøren sa også at vi burde tvinge på oss et smil når vi trengte litt ekstra endorfiner så jeg hadde en periode der jeg desperat lette etter gode tanker som fikk meg til å smile hele tiden! ;-) Etter to og en halv time på setet kom vi til første matstasjon og vi fikk ti minutter pause.

Stemningen var god og bedre ble den da vi oppdaget at det lå deilige boller og ventet. De var veldige gode så skuffelsen ble stor da jeg var så sliten at jeg nesten ikke orket spise! Det var faktisk det største problemet mitt. Jeg slet med å få i meg mat. På andre matstasjon en time senere fikk vi horn og rundstykker som jeg heller klarte å presse i meg, men heldigvis klarte jeg å få i meg litt kjeks og ikke minst, seigmenn! Den siste kraftanstrengelsen før målgang er det fryktede Skjervet. En lang, lang motbakke. Her var det ingen intervaller, bare beinhard jobbing med blytunge bein og lår som tryglet om nåde. På et merkelig vis fikk jeg likevel bena rundt og klokken 14:20 kunne vi slippe jubelen løs i det vi seilte i mål. Slitne, men lykkelige.

I går hadde jeg rimelig vondt i lårene, men i dag har formen vært overraskende fin. Litt stivere enn normalt, men merkelig nok så er det i brystet jeg har mest gangsperr så glemte nok den gode holdningen innimellom. Vi hadde fem forskjellige instruktører underveis og alle gjorde en fantastisk jobb. Det var tungt, men også veldig mye latter. Jeg er i alle fall veldig fornøyd med egen innsats. Aldri før har jeg utfordret meg selv på en sånn måte og at jeg fullførte viser at jeg er på god vei i den retningen jeg vil. Jeg fikk også tilbud i går om å sykle det ekte Bergen- Voss sammen med et annet team. Det blir nok ikke i år selv om jeg må innrømme at det frister... I dag har jeg surfet på god følelsen og den ekstra energien som tydeligvis er en bieffekt av en slik kraftanstrengelse. Dette var første gang jeg utfordret meg selv stort, men definitivt ikke siste! :-)

Kvelden før dagen

Tiden har gått fort og det er allerede kvelden før den store dagen hvor jeg skal spinne Bergen- Voss. Jeg skal tilbringe ca fem timer på dette sykkelsetet og jeg frykter at noen må brekke meg av det etter endt økt. Nå er jeg både spent og litt skeptisk til det hele, men mest av alt så kribler det litt i magen. Jeg har aldri før utfordret meg selv på denne måten og selv om jeg var veldig bestemt da jeg meldte meg på må jeg innrømme at det bodde en tviler i meg. Likevel så klarte jeg det. På tirsdag kunne jeg levere inn fullført skjema. Jeg har offisielt lagt 15 ulike spinningtimer bak meg. Intervall , høyintensitetstimer og langkjøring. Man burde tro jeg skulle være godt rustet, men det vil dagen i morgen vise. Jeg må bare huske å sette mobilen på lading og gjøre alt klart i kveld slik at jeg ikke glemmer noe! Mobilen skal jeg bruke til å holde kontroll på pulsen og så blir det nok garantert tatt noen dokumentasjonsbilder underveis ;)

Løypeoversikt lagt ut på Arna Treningssenter sin facebookside

På papiret ser jo løypen lett ut, men kan tenke meg at det blir noe annet når man sitter der og trør. Det er uansett ikke et alternativ å ikke delta eller fullføre. Til mål skal vi! Oppladningen min i kveld har bestått av en test i tålmodighet siden jeg i et svakt øyeblikk inngikk en avtale med Snute om at vi skulle slutte med smokken samme helg som jeg skulle gjennomføre dette prosjektet og mannen skulle på den månedlige gatheringen med jobben. Selv om det var fristende så kunne jeg ikke så godt trekke meg fra den avtalen så i kveld ble det legging uten smokk. Jeg hadde forventet meg hylgrining og skriking, men det var det lite av. Alt i alt så må jeg si at det gikk overraskende bra selv om jeg var litt svett der en liten stund :)

I mangel på smokk ble det foldede hender 

Så nå er det bare for meg å legge bena høyt på sofaen og gå i gang med oppkarbingen til morgendagens kraftanstrengelse. Jeg er klar!

Årets første

Våren har virkelig kommet til Bergen så på søndag var det endelig tid for årets første fjelltur! Jeg, Snapp og Snute fikk med oss Gasellen og la i vei oppover.

Helgen var travel for oss da Bonusen hadde tre fotballkamper lørdag og tre håndballkamper søndag så da ble det lokale fjellet som fikk æren av et besøk, Arnanipa. Vi valgte å gå opp på motsatt side av der vi pleier. Det er fint og flott at de har laget fin grusvei nesten helt til topps, men det er og så ufattelig kjedelig å gå der! På andre siden var det akkurat passe stigning og flott terreng for guttene som lekte seg gjennom trollskog og labyrinter av slim (gjørme). Jeg hadde med bæremeis til Snute, men han klarte helt fint å komme seg oppover på egen hånd. Noen steder måtte han riktig nok ha noen vennlige dytt for å komme seg videre, noe man gjerne må forvente av en treåring.

Vi kom oss da til topps. Brukte riktig nok litt lenger tid enn om vi hadde gått alene, men det kan vi leve med. Selv om jeg kjente at det gikk litt for sent for min del så er det veldig kjekt at de frivillig vil være med mamma på tur. Det kjennes også godt at formen på første fjelltur i år er sånn ca tusen ganger bedre enn i fjor. Jeg har visst gjort noe riktig det siste året. 

Vi valgte grusveien ned igjen. Snute begynte å bli litt trøtt så jeg bar han i bæremeis over den lille vidden og ned til grusveien. En stund trodde vi han hadde sovnet for det ble veldig stille bak på ryggen. Siden han hadde pratet i ett siden vi startet måtte vi innrømme at stillheten var deilig. Han sov derimot ikke. Det var bare en ladepause, men da kvelden kom sovnet han som en stein! ;-) Sesongen er herved åpnet! :-)

Mor reiser

Om snart 12 timer setter jeg meg på et fly og drar til Gdansk. Uten mann og barn. Jeg drar ikke helt alene, men sammen med noen av de aller beste kolleger du kan tenke deg. Siden sjefen ble litt overbegeistret på forrige samling ble det lovet samling i utlandet dersom vi klarte salgsmålene våre. Den ekstra motivasjonen førte selvsagt til at vi klarte det. Det hele virket som en kjempe idé da, men nå som det nærmer seg er jeg slett ikke like sikker. For hvordan skal det gå med de hjemme når jeg er borte? Selvsagt kommer det til å gå helt fint, men hjernen min krisemaksimerer alt. I det skjulte har jeg passet på at alle har nok rene klær ( jeg blir jo borte helt til klokken 0800 lørdags morgen!), forsøkt å rydde litt og gitt ikke fullt så skjulte formaninger om både det ene og andre. Da jeg var i ferd med å glemme pakkingen på grunn av den evig lange listen min med alt som måtte gjøres før jeg skulle dra måtte jeg bare stoppe meg selv litt. Jeg tok en pust i bakken, spiste litt sjokolade og fikk senket pulsen og økt blodsukkeret, og det hjalp! Nå er jeg pakket og klar. Passet med bildet av meg hvor jeg ser ut som en øksemorder er lagt fram og kamera er satt på lading. Nå er det far som skal styre hjemme og jeg skal ha meg en (velfortjent?) husmorferie. Mens jeg nyter en prosecco skal far blåse på skrubbsår.

Jeg kommer selvsagt ikke til å tenke på de hjemme, men bare slappe av og nyte livet. Eller neida... Heldigvis har vi Skype og etter det jeg har hørt finnes det gode muligheter til å handle masse klær til de små i Gdansk. Joda, jeg gleder meg litt. Samtidig som jeg deler bekymringene til Snipp om at et fly jo faktisk kan styrte. Heldigvis så skjer ikke det i morgen og på lørdag er jeg trygt hjemme igjen til de jeg er aller mest glad i! :-)

Du er mislykka du!

Forestill deg at du bobler over av ulike følelser. Du formelig vibrer på innsiden fordi du føler så mye. Se for deg en gang du var skikkelig sint, eller veldig glad, eller utrolig spent. Gang den følelsen med ti. Det kjennes sikkert ut som om du skal sprenge. Tenk deg så at du ikke klarer å sette ord på det du føler. I kroppen din bruser og raser følelsene. Det koker i hodet. Det er ikke farlig, det er bare en overreaksjon av følelser, men det skjønner du ikke og du klarer ikke å beskrive hva som skjer inne i deg. Isteden tar følelsene overhånd. Du blir kjempe sint. Bordet som står i veien blir løftet og flyttet. Du løper for å komme vekk. Vekk fra de som ikke forstår. De som bare blir sint fordi du ikke klarte å stanse alt det som skjer inne i deg. Du mente ikke at det skulle bli slik, det gjorde ikke de heller, men inne i deg blir alt så forsterket. Alt føles så urettferdig. Hvorfor får du kjeft? Det var ikke du som begynte, du bare sa fra om at dette ikke var riktig. Du forstår ikke at beskjeden ble gitt på feil måte når du bare ropte masse man ikke forstod for så å løpe din vei, men frustrasjonen du følte bare boblet over og så ble det slik. Når du er spent er det fryktelig vanskelig å vente. Når du er lei deg er du utrøstelig. Når du er sint eller glad så svever du og det er vanskelig å få deg til å lande. Du blir rastløs og søker oppmerksomhet i et forsøk på å fortelle om det som skjer på innsiden, men som du ikke klarer å sette ord på. Det er ikke alltid de rundt deg forstår at det er det du du prøver på. Du trenger bare å bli forstått, isteden blir du misforstått og det gjør det hele bare vondere for deg. Klarer du forestille deg dette? Dette er hverdagen til syvåringen min, Snipp.

Den gangen han var liten og vi ikke visste hva vi hadde i vente

Mest sannsynlig er han høysensitiv. Alt blir forsterket og det er så lett å misforstå ham. Selv jeg gjør det noen ganger og hjertet mitt knuser i tusen biter hver gang det skjer. Det er ikke alltid like lett å holde hodet klart i en travel hverdag og med tre andre barn som også krever sitt. Da kan det fort skje noe som legger verden hans i grus. Jeg vil jo så gjerne forstå ham. Beskytte ham. Denne gode, snille, hjelpsomme gutten min. Jeg har vært på møter med barnehage og skole, jeg har samtalt med adferdspsykolog på helsestasjonen, jeg har til og med tatt et foreldrekurs. Han har ingen diagnose jeg kan vise til. Hadde han hatt ADHD hadde folk nikket samtykkende og forstått situasjonen med en gang. Dette er bare sånn min Snipp er. Frykten er at han skal bli misforstått. At folk tenker: «For en umulig unge!» når han plutselig bare stikker av fra for eksempel en fotballkamp. Det er jo ikke derfor han stikker av. Han vil ikke la noen se at han blir usikker. Før gjemte han usikkerheten sin bak en klovnemaske, nå vil han helst være i fred når han følelsene tar overhånd. Om det er glede, sinne, sorg eller frustrasjon. Heldigvis er ting blitt bedre. Vi har jobbet masse sammen for å få det til. Jeg har pøst på med kjærlighet. Jeg har grått og mange ganger har jeg bitt tennene sammen i frustrasjon. Nå er han flinkere til å sette ord på følelsene sine, men noen dager koker det fortsatt over og da er vi alle utslitt når kvelden kommer. Det er de dagene jeg legger meg med gråten i halsen og tenker: «Du er mislykka du som ikke en gang forstår ditt eget barn.» Misforstå meg rett. Jeg skal ikke svartmale det hele. Jeg ville ikke ha byttet ham ut på noen helst måte. Dette er bare en liten del av den han er og for meg er han selvsagt en av de aller beste i hele verden :)

Poenget mitt var i grunn bare at ting ikke alltid er som de ser ut, men det ble et litt mer personlig innlegg enn jeg hadde tenkt så kanskje jeg etter hvert sletter det... Så vet du hvorfor du ikke finner det igjen..

Ukens sunne snacks og en rekord

Dere husker kanskje at jeg snakket om svigermor som forsøkte å lokke meg med på en lengre løpetur? Vel, jeg kan si så mye at hun klarte det. Jeg hadde ingen unnskyldning i ermet og jeg kunne jo selvsagt ikke innrømme at jeg egentlig var livredd for at jeg aldri skulle klare å holde følge med henne. Med hjertet i halsen og en djevel i bakhodet gjorde jeg meg derfor klar. Snipp hadde også veldig lyst til å være med så siden våren er kommet til Bergen ble vi enige om at han kunne sykle ved siden av. I mitt stille sinn tenkte jeg: YES! Da hadde jeg liksom en unnskyldning dersom jeg måtte løpe litt senere og kanskje gå litt innimellom. Jada.. man skulle nesten tro jeg ikke visste hvordan en sykkel fungerte! Snipp holdt seg i betryggende avstand langt foran oss og svigermor var supersnill og holdt følge med meg hele veien. Resultatet ble at jeg som tidligere bare hadde klart å løpe litt over en kilometer sammenhengende løp nesten 3,5 kilometer sammenhengende! Jeg var så lykkelig at jeg hadde lyst til å hoppe, men hoftene mine var totalt ødelagt så det var egentlig bare å strekke litt på bena for så og løpe hjem igjen før en stivnet helt. På veien hjem klarte Snipp å sykle fra oss så jeg ble så stresset fordi vi ikke så ham igjen at jeg helt glemte hvor sliten jeg var. Derfor kan jeg tipse om framgangsmåten dersom man ønsker ny løperekord:

1) Send arvingen på sykkel foran deg

2) Ta med deg svigermor

Resten av kvelden ble tilbragt på sofaen. Jeg klarte akkurat å krøke meg i seng. Det må også innrømmes at det var noen sure, motvillige bein som nå i kveld gjennomførte halvannen times spinningøkt, men det er absolutt verdt det! På grunn av ovennevnte hendelser kommer derfor ukens sunne snacks litt sein. Bedre seint enn aldri, eller?

Vaniljepudding med jordbærdekke

2 porsjoner

Bunn:

1 ss smeltet smør/margarin

1 ss havregryn

1 dl gresk yogurt/yogurt naturell

1 dl vaniljekesam/ vanlig kesam

1 skvis sitronsaft

Vaniljepulver eller vaniljeessens etter ønske

2 plater gelantin

Lokk:

Ca 5 frosne jordbær ( litt flere om de er ferske)

2 ss vann

1 ss sitron

1 plate gelantin

5 dråper stevia berries eller 1 ss honning/annen sirup

Framgangsmåte:

Bland havregryn med smøret og trykk det ned i en form. Legg gelantinen i bløt og bland sammen de andre ingrediensene før du smelter 2 plater av gelantinen i ca en teskje med vann og sitronsaften. Bland det med yogurt- kesam blandingen og hell det over havregrynene. Sett kjølig mens du lager lokket. Ha jordbær i en kjele sammen med vann og sitronsaft. Kok til bærene er myke og kjør det så noen runder med stavmikser eller lignende. Sett kjelen tilbake på platen og ha i gelantinen. Rør til denne er smeltet. Tilsett ønsket søtning.

Dette hadde vi som preworkout måltid i går. Smaker godt samtidig som det er veldig mettende. Smaksmessig kan slike sunnere desserter eller snacks selvsagt aldri måle seg med the real thing, men på en vanlig hverdag er det kjekt å kunne unne seg en en slik så klarer en seg kanskje å holde seg til en dag i uken med alt det andre? :)

Ønsker dere en fin kveld!

  

Foodbaby

I dag har jeg lært at det slett ikke er spesielt lurt å avslutte en tre ukers periode med kontrollert kosthold samtidig som svigermor feirer bursdag. Ja, for i bursdag spares det jo selvsagt ikke på noe. Og jeg innrømmer det. Jeg lot meg friste! Opp til flere ganger faktisk... Etter andre porsjonen med fløtegratinerte poteter skjønte jeg at løpet var kjørt og da det i tillegg dukket opp TO kaker på dessertbordet ble jeg sukkerjunkie og alt om måtehold var glemt...

Det endte selvsagt slik det bare kunne ende. Kvalme og mageknip da jeg endelig fant sofaen hjemme. Jeg angrer likevel ikke. Det var vel verdt alt sammen! :-) Det passer også litt greit siden svigermor vil ha meg med ut på en lengre løpetur i morgen. Da har jeg noe jeg kan skylde på der jeg henger flere kilometer bak henne som et slapt slips.

I kveld blir det derimot sofaen på både meg og foodbabymagen min! ;-)