Stressmestring i praksis

I det siste har jeg havnet i en del situasjoner hvor jeg har fått praktisert mine nyervervede kunnskaper om stressmestring.

Jeg nevner noen:
- Når man ikke stresser så tenker man ikke på tid og tror derfor at man kan komme i bursdag klokken fire når den egentlig begynte klokken to.
- Man har en på to år som fortsatt bruker bleier, men tar likevel ikke med bleier når man drar på fotballkamp.
- Når uhellet er ute så skifter man bleie og lar toåringen gå uten bleie i den tro at dette går fint.
- Når det ikke går fint er man takknemlig for at det er 25 grader og god tørketemperatur.
- Man tror at man skal få følge med på Bonusen som spiller fotball når man drar med seg tre barn som ikke eier tålmodighet.

Som dere sikkert skjønner var vi på fotballkamp i går. Jeg endte opp som keepertrener for mine tre små håpefulle. Kampen fikk jeg ikke sett noe særlig til og det viste seg at de visst nok tapte 7-0! Jeg tipper dog at det var ganske underholdende å se meg skyte ball mot mål. Jeg kom nemlig rett fra jobb og var fortsatt iført kontoroutfit. Vedder på at det ikke er mange keepertrenere som har skjorte og perleøredobber! Heldigvis hadde jeg ikke høyhælte sko.

Når ungene hadde pause fra keepertreningen var det ekstra gøy å rulle seg rundt i en haug med slike plastknotter som brukes på kunstgress. Mor syns også dette var kjempegøy. Jeg fikk nemlig med meg tre helt svarte barn hjem. Så da måtte de dusjes alle som en. Snute kunne gjerne styre sin begeistring for slikt noe tull! Han er nemlig ikke spesielt dusjfrelst- enda. Spør meg igjen om noen år!

Men når ungene koser seg så koser mor seg. Fælt å si det, men dette var min sjanse i livet til å score mål. Man må jo gi alt for at de skal bli gode, eller? Det må være noe sant i det at skitne barn er lykkelige barn for mine tre var i alle fall både lykkelige og unormalt gode venner i går! Mor fikk jo også lagt inn en aldri så liten treningsøkt med all denne fotballspillingen. Vinn- vinn med andre ord.

Merker at ungene trives med en mindre stresset mor. Vi har gått fra det komplette kaos på morgenen til harmoni. De eldste springer ikke rundt som gale, men hjelper gjerne til med å kle på minsten, pakke sekken og noen ganger med å smøre mat. De syns det er topp å få være litt store. Selv om de selvsagt helst vil være små i de fleste tilfeller. I morgen skal vi avslutning i barnehagen med førskolegruppen til Snipp. Jeg gruer meg litt til han skal begynne på skolen. Da er han plutselig blitt så stor og livet hans med ett litt mer alvorlig, men tøffingen min klarer seg nok helt fint :)

Ps. Gikk du glipp av mine tidligere innlegg om stressmestring? Her er del 1 og her er del 2

Korreksjon

(Advarer på forhånd om klissete klisjeer så om man er allergisk kan man lese litt i arkivet eller vente i spenning på neste innlegg..)


Jeg har dårlig samvittighet for at jeg gjerne framstilte mannen i et litt dårlig lys i anledning innlegget om friluftsfamilien. ( Sorry DiaperDiva, dette blir et "I love my hubby" innlegg ;)) Han har heldigvis hovedsaklig gode sider. Han holder jo ut med meg for eksempel! :) På enkelte områder er jeg ganske sikker på at det er en bragd..

Jeg er heldig som har han. Nå kunne jeg har skrevet masse om alt det fine han gjør for meg, men det ville jo frata han machoimaget så det skal jeg selvfølgelig ikke gjøre. Da ville jeg vært en dårlig kone. Han gir meg støtte uansett hvilke sprø ideer jeg får. Han framstiller meg aldri som lite intelligent selv om jeg nok i noen tilfeller hadde fortjent det. Han har til og med sagt at dersom jeg klarer Jernmannen så skal han betale statuetten! Det er ikke fordi han ikke tror jeg klarer det, for det tror han, men fordi jeg stadig vekk får nye ideer som aldri blir fullført. Jeg føler meg privilgert som fortsatt etter syv år som kjærester (og fire og et halvt år som gift) er like lykkelig som den første tiden vi var kjærester. 

Selvfølgelig har vi dager der vi går hverandre på nervene og begge har ting som den andre nok irriterer seg over. Jeg er for eksempel UTROLIG morgengretten. Stakkars mannen får føle dette hver eneste hverdag når jeg kaster han ut av sengen for at han skal bli ferdig på badet før jeg inntar det. Han er nemlig førstemann ut dørene. Aller helst foretrekker jeg en time for meg selv hver morgen for å våkne, men etter at jeg fikk barn skjer det relativt sjelden ( les: ALDRI). Han syns sikkert også til tider at jeg er ekstremt masete. Gjør ditt, gjør datt, husk ditt og husk datt. Likevel så sier han hver kveld at han elsker meg. Heldig ja.

Kjærlighet er ikke noe man har, men noe man får. Man må jobbe for det. Hver e.n.e.s.t.e dag. Akkurat det har jeg tenkt å gjøre for jeg vil ikke bytte ut det jeg har for alt i verden! Da er det godt å ha alle de fine tingene i bakhodet når jeg irritert plukker opp skitne sokker som ligger strødd over hele huset fordi de ikke finner veien til vaskerommet av seg selv.... Jeg vet at dersom han leser dette så kommer han garantert til å skrive det ut, henge det på veggen og bruke det mot meg for alltid. Men det er helt greit, kjære! <3

Lyderhorn is calling

I dag var turen kommet til fjell nummer to. Det utvalgte fjellet ble som nevnt tidligere Lyderhorn. Snipp skulle i bursdag klokken fire så da skulle jeg gå på fjellet i mens. Jeg hadde engasjert Gasellen, Svigerinne A, Bonusen og Nevø F til å bli med. Alt klappet og klart med andre ord. Tja... bortsett fra en liten ting... bursdagen begynte klokken TO! Dette oppdaget jeg ikke før 1445 og da har vi 30 min å kjøre + at jeg skulle plukke opp Gasellen på veien. Gratulerer til meg. Årets svimepris er herved tildelt!

På tross av dette rakk Snipp å overvære bursdagen i en halvtimes tid og i tillegg fikk han bli med til Lyderhorns topp. Han syns det var topp! To gøye ting på samme dag. Trenger ikke kinderegg da, holder med kjeks på toppen.

Turen var kjempefin. Litt bratt i starten, men veldig fin og synlig sti. Noen steder var det mye stein så der måtte vi klatre litt, men det var jo bare kjekt. Kjenner jeg har brukt litt andre muskler enn jeg pleier når jeg går i fjellet ja! Vi voksne lot oss begeistre av utsikten og ikke minst lot vi oss fascinere av de som hadde planer om å sykle ned igjen. Hjelpes. Jeg visste knapt hvor jeg skulle plassere beina, hver sin form for ekstremsport vil jeg si.

Utsikten litt nedenfor toppen.

Ungene derimot hadde ikke tid til å studere utsikten. Det var nemlig en som hadde vært litt uheldig nede i lien og han trengte assistanse fra Luftambulansen. Dette var selvfølgelig mye mer spennende enn utsikten. Må innrømme at vi voksne ble imponert over innsatsen til disse flotte menneskene som jobbet med å få denne personen trygt ned på bakken. For en jobb de gjør. Det der var ikke bare medisinsk hjelp, men rett og slett en redningsaksjon. Den uheldige karen fikk seg også en luftig tur ned. De fløy han nemlig hele veien fra Lyderhorn til Haukeland mens han hang i en pose i redningstauet (sammen med redningsmannen) under helikopteret. Jeg hadde tisset på meg av skrekk!

Vi brukte ca to timer på turen så det er akkurat passe kvelds-, familie-, vennetur. Kanskje litt bratt for de minste, men vi møtte noen med bæremeis og også noen litt mindre barn. Løvstakken ligger 477 moh og er et av de syv fjellene som omkranser Bergen. For de som går 7- fjellsturen er dette det første fjellet de starter på. Definitivt et fjell jeg kommer til å besøke igjen.

Litt show på toppen.

Jeg glemte kamera i dag. Skikkelig dårlig blogger! Så bildene er det Gasellen og Svigerinne A som stod for. Syns bildet av meg med sykkel var for bra til å ikke dele med dere! ;)

Friluftsfamilien

Jeg har en drøm om at vi en gang skal bli en sånn friskus friluftsfamilie. En venn på facebook er sånn. Om vinteren er det skøyter, ski og akebrett som gjelder. Om sommeren lokker fjellet og de går slett ikke av veien for en fjellknaus. Nei da. Da finner de fram klatretau og klatrer over. Jeg er bare SÅ misunnelig. Nå skal man jo ikke være det i følge disse budene så jeg har forsøkt å starte min egen revolusjon og skjulte agenda her hjemme for å få oss ut, meeen det har vist seg å være vanskelig.

Jeg: Skal vi dra på ski i morgen?
Mannen: Da må vi være nede til ett for da begynner fotballkampen..

Jeg: Skal vi ta en tur på fjellet i helgen?
Mannen: Må bare sjekke fotballprogrammet for å se når kampen er.
Jeg: Okei, bare drit i det...

Jeg: Hva sier du? Skal vi gå hjorteløypen sammen i kveld etter at ungene er lagt, Bonusen kan se etter de små.
Mannen: Det er kvart-/ semifinale (i en eller annen idiotisk fotballcup) i kveld.
Meg: GAAAAAAAH ( river meg i håret!)

Okei.. fullt så ille er det kanskje ikke, men vi er nok over gjennomsnittet glad i sofaen vår. Så nå har jeg endret taktikk. Veien til å få mannen til å bli friluftsmenneske er gjennom barna. Garantert! Derfor tok jeg Snipp, Snapp og Snute med på tur i dag. Ut i skogen. Er bare en liten løype på halvannen til to km så tenkte Snute kunne få gå selv. Tok med bæremeis just in case.

Det gikk kjempe fint! Han stabbet og gikk. Snublet litt, men reiste seg opp og gikk videre. Det var som forventet Snapp som klaget mest. Han er litt bedagelig anlagt, men jeg tenker det kommer til å gå seg til. De hadde i alle fall masse å fortelle far når vi traff han igjen. Om froskeegg, rumpetroll og hoggormer. Sistnevnte så vi heldigvis ikke noe til så hvor de fikk det fra vet jeg ikke!

Rumpetroll..

Jeg håper i alle fall dette har sådd noen frø hos far. Han klippet hekk mens vi var på tur så det er heldigvis ikke bare fotball han fordriver tiden med! :) Vi har i alle fall blitt enige om at i sommer skal vi på en fjelltur som vi har snakket lenge om. Bonusen og Snipp skal få være med. Litt langt for de to andre foreløpig. Med oss skal vi ha telt og sovepose. Teltet skal mannen få bære. Jeg ville ha lavo, men mannen sa nei fordi det var for tungt. Så da gikk han like greit ut og kjøpte et tre roms telt! Jada, sikkert mye lettere det. Nå gjenstår det bare å se om det blir noe av. Tenker vi tar det når fotballen har ferie ;)

Kolleger

Da var helgen i gang. Jeg startet den tidlig i går med min egen avslutningsfest. Okei. Det var kanskje ikke min avslutningsfest og det er faktisk nesten fem måneder siden jeg sluttet, men det føltes litt sånn da mine flotte tidligere kolleger hadde kjøpt gave til meg! Blir helt rørt jeg!

I tillegg ble dette en fin kveld siden jeg endelig fikk tilbragt litt tid sammen med Gasellen og Mr. B. Gasellen var i komiteen så hun var litt travel, men jeg klarte i løpet av kvelden å få henne til å bli min turpartner på alle mine fjelltopper. Så nå har jeg mange som vil være med meg og det er jo SÅ kjekt! Om flere vil delta er det bare å henge seg på. Neste etappe er Lyderhorn i morgen ca klokken fire. Det viste seg at Mr. B har vært på flere av disse toppene så jeg fikk noen fine tips der. Han skal forresten gå 7- fjellsturen i morgen. Heia han! :)

Det var med andre ord en fin kveld. Jeg valgte å kjøre og det tenker jeg er fint i dag ( selv om enkelte mente treningen hadde gått til hode på meg!). Jeg er takknemlig for at jeg både har og har hatt så mange fantastiske kollegar opp igjennom årene. Flere er blitt gode venner som jeg setter stor pris på. Tenk at de har holdt ut med meg i både tykt og tynt på jobb og fortsatt syns det er greit å holde kontakten etter endt arbeidsforhold! Ja, da må man jo bare være glad i livet. :)

Nå venter jeg i grunn bare på solen som jeg har bestilt i dag. Skjønner ikke helt hvor den har tatt veien??

Ps. Sorry Ina for at det ikke ble bilde av deg på bloggen etter i går, men bildet ble dessverre ikke bra nok til å hylle din skjønnhet :)

Jeg tok meg en fjelltur

Inspirert av Stoltzenslankeren satt jeg i dag og tenkte at dette sikkert ikke var en dum idè. Ikke det at jeg ikke har tenkt den før, men denne oppløftende saken fikk tankehjulet til å spinne litt ekstra. Så satt jeg her hjemme og planla litt. Slik jeg ofte gjør. Hva om jeg løp gikk opp på den lokale fjelltoppen sånn i alle fall fem ganger i uken? Det bør jeg vel klare. Så kom jeg på at mannen og Bonusen skulle avgårde på fotballkamp i dag. Kamp nummer to denne uken! Snipp skulle i bursdag som akkurat var ferdig når de andre skulle gå. Tanken på logistikken var derfor nedslående og jeg så for meg at dette motbakkeeventyret med fem dager i uken var rimelig uoppnåelig. Men så da.. så møtte jeg Venninnen i døren til bursdagsbarnet og hun bare: Hey, blir du med til fjells? Jeg måtte selvsagt spørre om lov hjemme først og fikk beskjed om at så lenge jeg var hjemme til syv så var det greit. Aiai- meg og tidspress pleier jo fungere utmerket! Så bar det til fjells da vet du. I lett overskyet vær og passe temperatur så gikk høydemeterne raskt unna. Hjalp nok på at Venninnen var hakket sprekere enn meg så jeg hadde min fulle hyre med å holde følge. Jeg trosset melkesyre, som nok hang igjen etter hoppetauøkten i går, og blåsebelg pust. Opp skulle jeg. Uansett så er det jo bare en god følelse å pushe kroppen, spesielt god er den følelsen når man pusher den uten å gå på en smell. Den bare fungerer!

Denne kjekke karen traff vi på veien opp. Heldigvis var han død!

Når man når toppen så er det jo ingenting som slår den følelsen. Når man kan skue utover utsikten så bobler det av endorfiner på innsiden. Lykke- og mestringsfølelsen slåss om å juble høyest!

Nå skal det sies at vi fikk ikke nyte den så lenge for vi måtte jo ned igjen for å hente bursdagsgutta og i mitt tilfelle sende noen avgårde på andre sportslige aktiviteter. Vi rakk ned igjen med god margin og stafettpinnen ble mottatt i døren. Nå var det min tur til å få Snute til å sovne. Han er nemlig blitt et nattdyr som ikke skal sove. Akkurat som Snipp var fram til han ble fem (!) år. Så bare tre år igjen så får vi voksne litt kveld igjen? Neh... slikt får vi vel vente med til alle er flyttet ut! Jeg fikk i alle fall god tid til å irritere meg over at jeg hadde tatt sokken merket med L på høyre fot mens jeg satt ved siden av sengen hans og ventet på Jon Blund. Heldigvis fant han rett person i kveld og Snute var sovnet før klokken åtte! Vanligvis er de vi voksne som sovner først der inne... :)

Når motivasjonen mangler

 

Noen ganger mangler man kanskje litt motivasjon til å komme videre med treningen. Kanskje husker man ikke hva som egentlig var målet, eller man er kanskje bare litt lei! I slike tilfeller pleier jeg å gå løs på surfemaskinen på nettet. Et yndet inspirasjonssted er Pinterest. Dette stedet har ALT! Man finner inspirasjon til både mote, sminke, trening og kosthold. Jeg har vært medlem her rundt ett år og er alltid ekstra giret når jeg har vært innom her. I dag var det klær som endte opp med å være min største inspirasjon. Jeg ser ofte klær som jeg kunne ha lyst på, men som jeg absolutt ikke kler med den kroppsfasongen jeg har per i dag. Da er det fint å kunne lage seg små moodboards som også kan fungere som en liten gulerot til å komme i gang igjen. Collagen jeg har laget under her er noen som jeg klæsjet sammen på Polyvore og selv om det ikke er all verden (og med fare for å lure noen til å tror at jeg beveger meg over til rosabloggerne- not a chance!) så fikk det i alle fall blodet til å bruse litt i årene mine!

 

 

 

Blondetopp her, bukse her, jakke her, sko her og øredobbene finner dere her

 

Jeg har derfor allerede gjort unna et nytt møte med Annie. Crossfit øvelsen som består av hoppetau og sit- ups. Jepp, jeg gjorde det rett i dag! :) Jeg må jobbe litt med teknikken min angående sit- ups. Det var nemlig helst nakken min som fikk trent seg, men på slutten kjente jeg at jeg hadde fått i gang de rette muskelgruppene så neste gang... Senere i dag håper jeg at jeg kanskje skal få gått en tur med mannen og i så fall har det i alle fall vært en sprek dag for mitt vedkommende!

Første fjelltopp er besteget

Dette innlegget skulle egentlig vært publisert i går, men det var tydeligvis noe feil med bildetjenestene til google og man kan jo ikke publisere et slikt innlegg uten bilder!

Det var jeg, svigermor, en venninne av henne og selvfølgelig Snipp som sammen skulle kjempe mot fjellets utfordringer og sammen stå seirende på toppen. Været var nydelig og jeg var litt bekymret for om det ble for varmt, men i og med at vi kom raskt høyt opp ble det også helt passe varmt. Det var ganske bratt opp, men veldig fin sti så gikk helt fint. Fjellgeiten min løp som vanlig fremst og svigermor løp etter. Man må jo bare være glad for at man kjenner slike sprekinger! :) Bakerst gikk vi to andre. Vi løste verdensproblemer og små mysterier i hverdagen. Viktig oppgave det også!

Her har vi ikke gått så langt, men wow for et syn!

Fjellet vi gikk på i dag var Skåldalsfjellet og utsikten bergtar deg ganske tidlig. På grunn av formen til fjellet er dette et yndet sted å drive hanggliding (tror jeg det heter..) og de fleste har som mål å gå til Skåldalsnipa hvor rampen ligger. Jeg lot meg slett ikke friste til å hoppe utfor, men utsikten var flott! Fra nipa er det ca 200 høydemetere til før en er på den endelige toppen. Toppen befinner seg 719 meter over havet.

Pause på Skåldalsnipa med utsikt fra rampen.

 

Utsikt fra toppen.

 

Spreke som vi er bestemte vi oss for å gå over fjellet og ned igjen et annet sted. Der var det litt dårligere sti og mer ulendt terreng, men vi kom oss ned og da var vi voksne så slitne at vi slett ikke kunne stoppe. Hadde vi stoppet hadde vi kollapset. Snipp derimot hoppet og danset som om vi var i starten på turen. Både før og etter turen hadde han seg i tillegg noen runder på trampolinen. Etter fem og en halv time var vi endelig hjemme igjen! Solen hadde behandlet oss godt og soleksemet blomstret i ren ekstase! Ser ut som om jeg er kraftig solbrent, men heldigvis er det "bare" soleksem som klør noe voldsomt! Jeg var faktisk så rosa at jeg måtte skifte ut den rosa toppen jeg hadde på meg til en hvit før mannen la merke til at jeg var kommet hjem...

Kløøøøøør...

Turen var helt fantastisk og vi har allerede planlagt neste tur som jeg gleder meg til. Alltid kjekt å gå på tur med kjekke mennesker!

Dagen derpå

18. mai 2013 var dagen da både våren og sommeren kom samtidig. For to dager siden hadde ungene på seg stillongs i ull og i dag løp de rundt barbeint og i bare shorts! Deilig :) Vi er endelig sikker på at trampolinen ikke kommer til å blåse vekk så den kommet på plass. Bilene har fått sommersko på ( så nå vet du det pappa!) og alt er bare velstand.

Selv var jeg så heldig å bli invitert med på trilletur med skjønne A og hennes lille jente som er like gammel som Snute. Ekstra kjekt var det at vi ikke kjente hverandre så godt fra før så dette var en topp anledning til å bedrive husmortrim og knytte vennskapsbånd. Love it! :) Jeg har også testet trampolinen litt... Jeg fatter ikke at ungene kan holde på i timesvis! Jeg var sliten etter to hopp... ;)

Årets første skille er også på plass! Juhu! Klør som besatt da årets første skille tradisjon tro er soleksem. Man må lide seg gjennom det og til slutt får man kanskje en annen farge enn rød? Siden sommeren er kort i Bergen kommer jeg sjelden videre fra level 1 i den prosessen så jeg kan bare håpe!

16. mai

Klokken er så vidt passert 2100 16. mai 2013. Jeg har plassert beina på bordet og er fint i rute etter eget skjema. Huset er vasket og lukter grønnsåpe. Ja, fint må det være til 17. mai. I tilfelle noen ville komme på besøk så kan de trygt inviteres inn. Så lenge de ikke må på toalettet. For å unngå stress har jeg nemlig konsentrert meg om synlige steder. Rom som kan risikere å bli med på bilder for eksempel! :)

Nå kan jeg bruke tiden på å mimre om tidligere tider. Tider da 16. mai var fest og moro og kamp på stadion. Spesielt da jeg var russ. Nei, ikke vanlig russ, da gikk jeg på pencilin og var eneste russ jeg kjente som var oppegående dagen derpå! Men den gang jeg var babyruss, eller orangeruss som det også kalles. Den gangen 9. klasse var avgangsklasse. Siden pappa leser bloggen min kan jeg selvfølgelig ikke gå i detaljer, men du så moro vi hadde det! Det var også de samme tider jeg bare kunne troppe opp hjemme og tre rett inn i bunaden. Skjorte og forkle var både vasket og strøket. Så fikk jeg barn og måtte gjøre dette selv. Noen ganger har jeg riktig nok fått hjelp av både mor og svigermor, men i dag skulle jeg gjøre det selv.

Det måtte jo gå galt! Under strykingen oppstod det en svær brun stripe på armen.. shit! Jeg hadde selvfølgelig ingen skyld i dette. Vil tro det er noe feil på det nye vaskemiddelet jeg kjøpte.. Så bortsett fra det er jeg som sagt i rute! Stripen så ut til å gå vekk så bare strykingen igjen.. puh..

Jeg har heller ikke bakt kake ( men jeg har is!) og ikke har jeg plantet i bedene heller. Det største risikoprosjektet som jeg tar med knusende ro er at jeg IKKE har prøvd bunaden. Jeg krysser fingrene for at den er romsligere enn i fjor! :)

Nå skal jeg nyte et rent hus ( som er rent til etter frokost i morgen) og lade batteriene!

Ha en stressfri 16. mai. Husk at alt ikke trenger å være perfekt! ;)

Ps. Våren er i alle fall endelig kommet og sammen med den kom favorittblomsten min. For 22 år siden var jeg brudepike for min tante 18. mai og da var bakkene dekket av disse vakre blomstene! <3

Kjærleik

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal begynne dette innlegget. Eller slutte det for den saks skyld. Dette er en slags oppdatering av bloggerlivet mitt så langt. Det begynte mest som en spøk. En god tidligere kollega av meg, nå venn, mente jeg burde starte blogg. Jeg lo litt. Hva hadde jeg å fortelle verden liksom?

Jeg har alltid vært glad i å skrive så ideen vokste litt i magen. Det var også denne kollegaen, nå venn, som satte meg på den ville ideen om å delta i Jernmannen. Fortsatt langt fram i tid. Så da vi innså at jeg skulle begynne i ny jobb ble vi enige om at jeg skulle starte denne bloggen slik at han kunne følge meg videre. Ideen var altså en slags elektronisk treningsdagbok. Veeeel.. det har blitt lite trening og mye fjas. Som nevnt tidligere har janteloven vært fryktet hos meg og jeg tenkte mye på hva andre ville tenke om det jeg skrev. Vet dere.. jeg har kun fått positive tilbakemeldinger! Og det er så gøy! :) Ting jeg har skrevet som jeg har tenkt at ingen ville ha noen interesse av har folk blitt glad av å lese. Noen syns det er bra jeg skriver om angst, noen ler av det jeg skriver ( en god latter håper jeg) og noen blir til og med inspirert av meg! Og jeg.. jeg blir å så hoppende glad av slike tilbakemeldinger!

Det er faktisk noen som leser det jeg skriver. Det ser jeg på statistikken og flere ganger har jeg gapt over lesertallene. Det er til og med noen som søker etter bloggen min. Mest sannsynlig noen jeg kjenner og en del av seertallene er nok dessverre spam som slike småbloggere har, men likevel.. Jeg er utrolig takknemlig for hver eneste en av dere. Takket være dere har selvtilliten min gått noen hakk opp og åpnet dører for nye drømmer. Forfatteren som har bodd i meg i alle år har vokst seg litt større. Jeg har til og med snust litt på muligheter som frilansskribent. Om jeg våger ta steget vil tiden vise, men slikt noe hadde jeg ikke en gang tenkt på uten dere. Så tusen takk! Dette innlegget skal ikke være et skryteinnlegg, men til dere alle som leser, kommenterer og gir meg feedback. En spesiell takk til Mr. B som sparket meg i gang. Uten deg hadde det ikke vært noen blogg i det hele tatt! På sikt deler kanskje forfatteren i meg noe litterært som jeg har skrevet, men jeg må tygge litt på om jeg våger. Enkelte som jeg vet leser her har også sett disse ferdighetene mine tidligere og gitt meg positiv feedback. Men våger jeg gjøre det offentlig? Time will show... :)

Lik gjerne siden min på facebook om du ikke allerede gjøre det.. og siden jeg tøffer meg i dag så oppfordrer jeg dere gjerne til å dele siden min dersom dere liker det jeg skriver..

Dette er mitt farvel til Janteloven! :)

(bilder fra Google for tegne, det kan jeg IKKE! )

Hver dag

.. kan ikke være like god! I dag er en sånn litt mindre god dag.

Fotballsesongen er i gang og det merkes på fraværet til far og bonusen. Det er kamper i hytt og pine, på fjerne og nære steder. Det vil si. Hos oss er det fotballsesong hele året. Premier League overlapper Tippeligaen og motsatt. Praktisk, ikke sant? I alle fall for far.

Men i dag var det jubelbrus og annen sport på gang. Bonusen skulle nemlig spille kvartfinale i håndball. Vanligvis er jeg hjemme med de små siden det er mer praktisk enn å løpe etter de i en håndballhall. Men herregud, det er ikke hver dag noen i familien er i en kvartfinale så dette måtte vi få med oss.

Alt var forberedt. Hele familien.skulle på kvartfinale!! Jeg skulle bli på jobben til kampen startet. Hadde pakket treningstøy med store intensjoner om å jogge fra jobb til åstedet for den store kvartfinalen. Så kom beskjeden om at kampen var senere enn vi hadde trodd. Mye senere. I tillegg ble det enda en kamp å spille dersom de vant kvartfinalen. Dermed ble kvartfinalen avlyst for store deler av familien. Inkludert meg.

Jaja tenkte jeg da jeg kom hjem til et bombet hus. Jeg kan vel kanskje rydde litt da når ungene er i seng? Jeg startet med å sette sammen en skohylle som Snute rev ned for en tid tilbake. Ingen har giddet å sette den sammen igjen og man må svømme i sko for å komme gjennom gangen. Denne er en slags klikk system i plast. Allerede i starten oppdaget jeg at noe var galt. Ene pluggen var knekt. Jeg fant fram superlim og etter mye om og men og et par, tre, fire sammenlimte fingre hang nedre del av skohyllen sammen. På neste etappe oppdaget jeg at TO plugger var knekt. Da ga jeg opp og lot skohylle og sko ligge strødd. Etter å ha trampet hardt på skohyllen selvsagt. Gikk rett i skapet, lette fram sjokoladen og trykte den i meg på null komma niks! Etter det var jeg kvalm, men full av endorfiner og fant min plass på sofaen hvor jeg tok en date sammen med Pretty Little Liars på Netflix.

Og kampen til Bonusen? De vant både kvart- og semifinale! Så nå blir det finale! Men den dagen får jeg besøk.. så da får jeg bare krysse fingrene for at Snipp, Snapp eller Snute også blir like god en gang! :)

Knekkiser og helgeaktiviteter

Helgen var brått forbi, man kommer litt ut av det når man har hatt fire fridager og ikke bare to som vanlig. Fridagene har vært fine og travle som det jo ofte er med fire gutter i hus.

Fredag hadde vi fin- fint besøk av en venninne og hennes søte små som er like gamle som henholdsvis Snipp og Snute. Snipp og hans jevngamle lekte fint helt til de kom løpende ned trappen og kunne fortelle at det kom røyk fra taklampen! What? To stk mødre kom løpende opp trappen, fikk slått av lyset og skrudd ut pæren. Senere viste det seg at det var en lekeplastslange som hadde fått varmet seg i lyspæren og endt opp med en noe smeltet skjellstruktur. Snute viste fram sitt sedvanlige 2 års trass og røsket til seg alt som gjesten prøvde å leke med. Det var jo hans må vite! Gleder meg til trasset dabber av. Jeg fikk også praktisert min stressmestring. Da jeg vanligvis løper rundt som en gal i ryddemodus når besøk ventes så lente jeg meg lett tilbake og lot hus være hus. Vi støvsugde og tørket litt støv da siden gjesten er allergisk mot katt, men ellers lot vi rot være rot. Funket fint det ( for meg i alle fall!).

Lørdag gjenopptok jeg suksessen med å låne andre sine barn og dro de med meg på Geocaching. Selvfølgelig begynte det å bøtte ned i det vi var utenfor hageporten, men det stoppet selvfølgelig ikke oss. Med friskt mot fortsatte vi vår ferd helt til vi ikke lenger klarte å tyde det som stod på telefonskjermen på grunn av regn og telefonen gikk fullstendig i heng. Da bestemte vi oss for å heller gå inn på et kjøpesenter for å handle. Til alt hell hadde de en lekebutikk der så vi klarte å redde dagen med en liten skatt der. Litt mat fikk vi handlet også. Igjen.. god praktisering av mine stressmestringskunnskaper!

Søndagen kom med strålende solskinn og nesten bikinivær, i alle fall tidlig på dagen. Senere gikk det overraskende over til regn! Jeg ( sammen med mine kollegaer) var også splæsjet ut over to sider i BT etter tirsdagens fjelltur og etter hvert havnet vi jammen også på førstesiden på bt.no. For spesielt interesserte kan dere lese om oss her.

Dagen ble avsluttet med knekkebrødlaging. Jeg testet ut en ny oppskrift og må si at jeg ble veldig fornøyd! Den er uten gluten og med masse fiber. Ungene pleier ikke være superbegeistret for hjemmelagde knekkebrød, men denne falt i smak! Oppskriften fant jeg inne hos Mjuuugly. Anbefales! :)

 

Ellers må jeg bare beklage at det tar litt tid mellom innleggene her. Jeg lider ikke av bloggtørke ( kanskje litt treningstørke...), men har litt for mange baller i luften om dagen og må sortere litt tanker. Jeg kommer plutselig sterkere tilbake!

Stressmestring // del 2

Gikk du glipp av del 1 så finner du den her.

Oslo Psykologene skriver mye bra om stress. Jeg siterer de viktigste punktene for meg. Er man mer interessert i temaet kan man selvfølgelig klikke seg inn på nettsidene deres for å lese resten her:

• Langvarig stress kan øke risikoen for livstruende sykdom som feks kreft, diabetes og benskjørhet.
• Hvis man har selvtillitt til en selv og i ens evner til å påvirke hendelser, samt være utholdende gjennom utfordringer, blir det lettere å kontinuerlig mestre stressende situasjoner og perioder.
• Mennesker med en større ro i kropp og sjel har en mer optimistisk holdning og stresser mindre. De har en tendens til å like nye utfordringer, ha en god humoristisk sans, akseptere at endring er en del av livet, samt at de tror på en høyere makt eller at de har et høyere mål eller mening med livet.
• Man er veldig utsatt hvis man ikke vet hvordan man skal roe seg selv ned eller trøste seg selv når en føler seg trist, sint eller redd. Ens evne til å få sine emosjoner tilbake i balanse er en stor hjelp i motgang.
• Forskning har vist at dess mer ensomme og alene vi er og føler oss, dess mer sårbare er vi ovenfor stress.

Dette syns jeg er veldig interessant. Dette betyr at ved å vite mer om hvordan man er som person så kan man fakisk forebygge stress. Jeg har en tendens til å ha alt for mange planer og baller i luften samtidig. Istedenfor å ta en bit om gangen så gafler jeg i meg hele kaken og går på en kjempesmell. Sammen med smellen kommer stresset for nå har jeg mistet all kontroll. Når kontrollen er tapt får jeg panikk og klarer ikke tenke eller handle fornuftig. For eksempel når jeg oppdager at klokken er blitt alt for mye om morgenen og vi skal ut av huset.. Da går rullegardinen ned og tingene jeg vanligvis gjør som en rutine går helt i surr. Løsningen? Jeg må slutte å se på klokken og stole på at dette klarer vi! Vanligvis går det nemlig helt fint! Det er de dagene jeg stresser alt går skeis. Ungene merker stresset og reagerer med en gå-sakte-aksjon..

Det føles noen ganger som om jeg står på utsiden av meg selv, rister på hodet og tenker: herregud, hun har ikke mye kontroll på livet sitt! Jeg vet jeg reagerer feil, men klarer ikke stoppe det.
Jeg tenkte derfor at jeg må finne de gode egenskapene i meg selv. Både for å se at det faktisk er noe jeg duger til og for å kunne huske hva som er min styrke når det stormer som verst! Jeg lagde to lister. Hva jeg selv mener jeg er god på og hva jeg bør bli bedre på. 5 punkt på hver. Dette måtte jo være mulig?? Jeg brukte fem minutter på ting jeg burde bli bedre på og FEM dager på å finne ut hva jeg er god på. Jeg er ikke flink til å skryte av meg selv, nei...

Det paradokse er at i jobben min stresser jeg aldri. Jeg fant derfor ut at jeg må ta med meg litt av dette hjem. På jobb får jeg mye skryt fordi jeg er tålmodig og flink med kundene. På det området har jeg innarbeidet gode teknikker. Disse teknikkene må jeg ta i bruk på hjemmebane! Etter denne omvendte tankegangen kom jeg fram til den endelige listen:

Dette er jo ikke akkurat de verste egenskapene en kan ha? De to siste punktene har jeg fått gode tilbakemeldinger på i forbindelse med jobb, men når jeg tenkte over det så praktiseres dette mye i hverdagen også! Jeg kan bable i vei uten å tenke meg om, men jeg er også god på å lytte. Jeg har ofte opplevd at både venner og ukjente betror seg til meg på en helt spesiell måte og det føles fint å kunne være et sånt menneske!

Liste nummer to er nok den som kommer til å kreve mest jobb av meg, men det å være den bevisst tror jeg kan hjelpe mye.

Spesielt første punkt her må jeg jobbe med. Jeg må la de andre få slippe til. Jeg er ikke best. Faktisk er mannen mye flinkere til husarbeid enn meg, men jeg har bare stjålet hele showet og gjort det til min oppgave. Selv om jeg liker å tro det så er jeg ikke uunnværlig. Hjulene går rundt til tross for at jeg ikke er hjemme. Tid til meg selv bør jeg også bli flinkere til å både gjennomføre og verdsette uten dårlig samvittighet! Mannen oppfordrer meg til det, men igjen tror jeg at jeg er uunnværlig.

Konklusjonen for meg selv blir at jeg må roe ned tempo, ta en ting om gangen og ikke ta alle sorger på forskudd. Det er faktisk sjelden at ting er så viktig at det står om liv eller død. Det eneste jeg risikerer er dårlig helse! Så lev i nuet og ta ting som det kommer blir mitt nye motto. I tillegg skal jeg bli flinkere til å bruke planleggingsegenskapen min på en mer effektiv måte! Jeg har lært mye om meg selv gjennom dette prosjektet.

Jeg er sterkere enn jeg først trodde! :)

( Bilde lånt fra Google)

Fjellturen fra helvete

Dette innlegget skulle egentlig ha overskriften: Første fjelltopp besteget! Men ut fra overskriften skjønner dere kanskje at det ikke ble helt sånn...

Alt begynte vel og bra. Turen skulle ta ca to timer og utfra beskrivelsen så dette ut som en lett tur. Jeg tok derfor med meg Snipp som elsker å gå i fjellet. Turen var i gang 17:30 ( etter at vi endelig fant fram...) og begynte med en laaaaang grusvei. Ganske tidlig syns Snipp at dette var slitsomt. Jeg hadde med energi på innerlommen i form av jelly beans så med jevne mellomrom stakk jeg til han noen slike. Vi kom oss opp til stien og gikk i gang med stigningen. Da skal jeg si det ble fart i min lille fjellgeit. Han tok igjen alle foran oss og lå en stund an til å bli førstemann på toppen. Bakerst kom mor pesende ( på randen av hyperventilering faktisk!) og hadde samme farge i ansiktet som den knallrosa genseren! Blogginnlegget hadde nå overskriften: Da Snipp løp fra mor. Jeg kunne ikke huske at denne stigningen stod beskrevet i turbeskrivelsen, men opp skulle jeg. Det måtte jeg jo for så vidt med tanke på at Snipp var langt foran meg. Tiden tikket og gikk. Hjemme satt far og trippet for han skulle avgårde på fotballkamp med bonusen klokken halv åtte.

Det ble det ikke noe av for hans del kan du si...

Klokken halv åtte var vi ikke kommet til toppen en gang! To timer liksom.... Vi hadde tråkket gjennom flere partier med snø og vann, skoene mine var klissvåte og jeg var iskald. Vi hadde endelig tatt igjen ledertroppen med Snipp og jeg bestemte meg for at vi bare måtte ta turen ned igjen. Klokken var passert leggetid og jeg ante at det tok like lang tid ned igjen.. Så vi gikk og vi snublet og vi datt og vi frøs!

Klokken er 20:15 og det er fortsatt langt ned...

 

Klokken halv ti var vi endelig ved bilen. Snipp hadde vært litt uheldig, jeg skal ikke gå i detaljer her, men vi måtte av med alle klær og gjennomføre en grundig vask før vi kunne kjøre hjem! Det var nå den endelige overskriften tok form...  For å toppe det hele så ble vi stående i kø på vei hjem på grunn av en trailer som hadde sølt ut hele dieseltanken sin. Hjem kom vi da og det skal være sagt at alt ikke var helt svart/ hvitt. Jeg visste jeg hadde fantastisk kjekke kollegaer, men i dag fant jeg ut hvor veldig fantastiske de er. Turen i seg selv var fin og jeg skal nok gå der en gang senere, men da tror jeg jeg skal sette av en hel dag.

 

Det ble dessverre ikke noen del 2 av stressmestringen i dag for nå er jeg helt død!

 

I'm signing out....zzzzz

Home alone

På fredag dro mannen på en etterlengtet guttetur. Han har ventet på denne turen nesten et helt år og hadde det ikke vært for ørene så hadde smilet gått helt rundt da han dro. Han var heldigvis veldig glad for å være hjemme igjen i går kveld også da! :)

Jeg fikk derfor testet ut mine nyervervede stressmestringskunnskaper i løpet av helgen. Kommer et nytt innlegg om det senere i dag eller i morgen! Det har faktisk gått over all forventning og jeg har virkelig kost meg hjemme sammen med mine små. Fredag hentet vi bilen og dro rett hjem til mine foreldre hvor vi ble oppvartet etter alle kunstens regler ( jeg fikk til og med sove leeeeenge på lørdag!). Min mamma er super kreativ, evner jeg dessverre heller ikke har arvet, så hun hadde handlet inn noen prosjekter til de små. Nøkkelringdyr i perler! Dette falt selvfølgelig i smak selv om det var vi voksne som måtte gjøre mesteparten av jobben. Jeg må innrømme at jeg også syns det var veldig artig så jeg produserte litt ekstra. Det som overrasket meg var at jeg klarte å beholde roen selv om perler fløy alle veier og små fingre gjerne ikke alltid gjorde det jeg ville!

En krokodille tar form..

Lørdag dro jeg min far med på det lokale Byggeriet og fikk handlet inn litt material til helgens hovedprosjekt! Jeg skulle nemlig pusse opp soverommet og hadde i den forbindelse tenkt å lage en sengegavl. I den forbindelse måtte jeg ha med meg en ekspert som kunne hjelpe meg å plukke ut riktig material. Jeg er nemlig ikke spesielt praktisk av meg, men veldig god på dirigering og teori. Da vi skulle kjøre hjem tidlig for at jeg skulle rekke å bli ferdig ville selvfølgelig ikke bilen starte.. grrrrr! Den historien skal jeg ikke ta her. Vi kom oss hjem til slutt, med det resultat at jeg bare klarte å male ferdig en vegg! Med innleid hjelp fra svigerinne og svoger kom sengegavlen på plass og jeg er veldig fornøyd! Mannen var også fornøyd med at jeg hadde fått hjelp til å sette opp sengegavlen. Før han visste at jeg hadde fått hjelp hadde han nemlig kontrollsjekket at den var skikkelig skrudd fast i veggen! Damn! Ingen tillit til mine snekkerikunnskaper med andre ord.. og det forstår jeg i grunn siden jeg ikke klarer å skru sammen en IKEA krakk en gang!

Før

Etter

 

 

Søndag var jeg så fornøyd med at jeg hadde taklet resten av helgen på en slik utmerket måte så jeg la til et ekstra barn + svigermor og dro til Vilvite ( vitensenteret for barn i Bergen). I kjent stil løp alle fire i hver sin retning og herjet vilt på alle knapper og spaker som fantes. Tidligere ville jeg ha svettet, kjeftet og løpt etter som en vill okse. Denne gangen hipset jeg litt på skulderen mens jeg tenkte: pytt sann.. de kommer seg ikke så langt og det er jo et sted for barn så hva kan gå galt? Ingenting. Og det gjorde det ikke heller. De hadde en maskin man kunne sjekke pulsen sin på og den lå på 68. Helt perfekt! Vi fikk med oss 3 stykk passe slitne barn og en stykk dødssliten kar hjem.

 

Såååååå sliten blir man av å herje på Vilvite!

 

Vi toppet helgen med at Snapp fikk en kamerat på besøk søndag ettermiddag, jeg fikk besøk av en venninne som jeg ser alt for sjelden og mandag hadde vi middagsgjester! Jeg overlevde og kan bare smile av hele helgen som er et veldig godt minne! :) 

 

Følelse av mestring kan være like kjekk på hjemmebane som i treningssammenheng! Det at følelsen av stress så og si har vært fraværende hele helgen er en veldig ny følelse for meg i alle fall. :)

Mens man venter

Mens jeg jobber videre med mitt stressmestringsprosjekt så tenkte jeg at dere kanskje burde få et innlegg sånn innimellom- slik at dere ikke blir lei av å vente. Men så tenkte jeg? Hva skal jeg skrive om?? Det har blitt dårlig med trening og selv interiørbloggerne danker meg ut med treningsinnlegg og kosthold. Så tenkte jeg- kanskje jeg for første gang skal vise et bilde av meg selv på bloggen? Det kunne jo blitt spennende?? Så oppdaget jeg tidenes kvise ( garantert et resultat av stress??..). Jeg løp på butikken, inspirert av reklamen, og kjøpte bb creme! Jeg har ikke sett noen av fashion- / makeup bloggerne bruke den, men reklamen lyver vel ikke?? Jo, det gjorde den. Så da ble det ikke noe bilde.

Det mest spennende som har skjedd i livet mitt er at bilen ble hentet av Falck i går. Vi skal endelig få den på ( nytt) verksted slik at vi kanskje kan kjøre bil igjen. I to måneder har den stått på stedet hvil nå! GAAAHHH! Egentlig skulle vi kjøre den på verkstedet selv, men da vi oppdaget at den knekte fjæren som de skal fikse lå nede på dekket fant vi ut at 300 kroner til Falck var en billig forsikring i forhold til alt det andre som kunne gå galt. Falckmannen kom, ristet på hodet av behandlingen vi hadde fått og normaliteten bilselgeren mente det var i å betale halve kjøpesummen i verkstedsregninger i løpet av tre og et halvt år!Så plutselig fant han ut at bilen var kjørbar nok til at JEG kunne kjøre den opp på planet. Jeg som ikke våger å kjøre ombord på en ferge en gang skulle balansere bilen opp på dette smale planet. Shit. Ble så nervøs at jeg åpnet alle vinduer på bilen når han skulle gi meg instruksjoner. Det gikk bra. Jeg traff planet under kyndig veiledning, men valgte å tviholdt på bremsen til han hadde surret bilen fast . Stiv av skrekk som jeg fortsatt var måtte han nærmest brekke meg ut av bilen etterpå. Puh. Skikkelig husmoraction. Snipp syns i derimot dette var dritkult. Han hoppet rundt og nærmest tisset på seg i ren lykke over at en svær bil kom og hentet vår bil. Snapp var knust og gråt sin modige tårer fordi han kom til å savne bilen. Jeg måtte forsikre han om at den kom igjen i morgen. Håper jeg da. Selv om jeg innerst inne nesten håper noen stjal bilen i natt og at vi aldri ser den igjen.

Hadet bilen!

Såååå.. ikke mye spennende her i gården.. :) Ja, og så er det blitt vinter igjen her. Jammen bra vi ikke har lagt om til sommerdekk enda!