Vår i Bergen

Endelig ser det ut til at værgudene har forbarmet seg over Bergen og gitt oss vår. Riktig nok hadde vi en fantastisk sommer og høst, men det er liksom glemt. Nå er det våren som gjelder. Ungene lurer på om vi ikke kan gå på stranden for å bade. Det sier jo litt om hvor ofte vi har sol.. Badingen må vi nok vente litt med, men det er deilig å kunne være ute uten å få neglebitt og urinvesinfeksjon. Det å kunne se smilende barn med kinn farget røde av frisk luft og ikke av frost gjør en mor varm om hjertet. Snute synger lykkelig om lille Måltrost som er så glad om og om igjen for det er den eneste setningen han kan, men det går fint. På onsdag så jeg til og med en sommerfugl! Jeg kvapp litt for jeg trodde jo det fortsatt var vinter, men der satt den lille, fine bevingede krabaten og minnet meg på at vi går mot lysere tider. Pappaen min sendte meg en snap i går med bilde fra utsikten hjemme og teksten: Hva er dette?? Jeg skjønte det ikke først, men det var solen han mente :) Utrolig hva dette lyset på himmelen gjør med oss. Og i kombinasjon med gresset som sakte blir grønnere, blomster som våkner fra dvalen, barnelatter i gaten og møkkete sko i gangen blir følelsen nesten magisk.

Unnskyld våren! Jeg har alltid sagt at høsten er den beste årstiden. Jeg tok feil. Våren, jeg elsker deg!

Sukkersøtt og sukkerfritt

Ute river vinden i taket. Jeg kan høre regnet piske mot ruten. Det er storm. Et vindkast løfter gardinen og sender et kaldt gufs gjennom rommet. Jeg grøsser og trekker dynen tettere rundt meg. Liker ikke sånt vær. Leter etter den varme kroppen din. Finner den og kryper tett inn til deg. Mage mot rygg. Du puster lett. Er langt borte i drømmeland. Bare sukker svakt i det de kalde føttene mine sniker seg inn mellom bena dine. Hånden min hviler mot brystet ditt. Kjenner det hever og senker seg i takt med hjerteslagene. Kroppen min fylles av glede. Så heldig jeg er som har deg. Du som er min trygghet og styrke uansett om det stormer eller er solskinn. Jeg vet alltid at du er der for meg. Å som jeg elsker deg! Jeg kryper nærmere. Pusten din er søvndyssende så snart sovner jeg trygt i varmen din.

Ikke sukkersøt pai

( Nok til 2 små skåler)

1 dl blåbær

1 dl kesam

Ca 1 dl havregryn

Vaniljestang eller vaniljepulver

En ss sukkerfritt eplesyltetøy

Ha blåbær i bunn. Jeg brukte halvtinte. Bland kesam med vanilje og legg over bærene. Strø over havregryn blandet med eplesyltetøyet. Om det ønskes en sprøere topping kan du riste havregrynene noen minutter sammen med eplesyltetøyet på en stekepanne eller lignende før du heller det over.

Stekes på 200 grader i 30 min.

( Denne kan også lages i en søndagsvariant. Prøv gjerne med epler! Til en stor paiform trenger du 3- 4 epler, 200 gr smør, 200 gr sukker, 200 gr mel. Bland smør og sukker før du blander i melet slik at det blir smuldrete. Hell over eplebåtene, strø over kanel og stek på 200 grader i 30 min. Så enkelt! For ekstra spenst tar du først på 2/3 av smulderet, tar på noen klatter vaniljekrem før du heller over resten av smulderet. Så enkelt, men så godt! Her forsvant den før jeg rakk å ta bilde. Denne paien var nemlig et uhell siden jeg manglet egg da jeg skulle lage eplekake..

)

Løp som en tyv

Okei... Historien jeg skal fortelle er kanskje ikke helt sånn, og ja, den engelske versjonen er best.

Dere som kjenner meg og som har fulgt bloggen en stund vet jo at jeg liker en utfordring. I fjor vår var det Bergen- Voss i spinning versjon og Stoltzen. På sistnevnte hadde jeg bloggepause så den har jeg ikke skrevet noe om. I år klinker jeg til med Bergen City Maraton! Riktig nok bare stafett, men jeg skal love at det kan være utfordrende nok for en som både er baktung og kortbeint! Jeg har en drøm om å få første etappe og den er på 3,3 km så det er ingen grunn til å ligge på sofaen denne våren heller!

I går bestemte jeg meg derfor for å løpe 3 km for å se hvor lang tid jeg brukte. Mannen er også begynt å løpe så han tipset meg om en løype. Med friskt mot la jeg i vei. Det var selvsagt ekte bergensvær og jeg ble både våt og kald før den første kilometeren var gjennomført. I mitt stille sinn tenkte jeg at dette blir tungt, men plutselig var to kilometer passert! Da kunne jeg jo ikke gi meg. Jeg skulle klare tre. Tre kilometer kom. Da var jeg midt i løypens lange oppoverbakke. Etter planen skulle jeg pause nå, men jeg tenkte: Pokker heller! Jeg SKAL opp den bakken. Så jeg fortsatte. Den røde mannen på skulderen som vanligvis forteller meg at jeg ikke kan ble så imponert at han faktisk heiet! Etter det var det ikke et alternativ å stoppe. Jeg løp hele veien hjem. 5 kilometer til sammen! Til og med den siste bakken opp som er så lang at det regnet i bunnen og snødde på toppen!

Helt sykt god følelse! Så høy på meg selv da jeg ramlet inn dørene. Skikkelig mestringsfølelse når man klarer noe man egentlig ikke hadde trodd selv. 5 kilometer er riktig nok ikke ekstremt langt, men et sted må man jo begynne og det føles veldig godt å se at en blir bedre og bedre :-) Jeg har sagt det før: kan jeg, ja så kan alle! Det føltes derfor ekstra fortjent å finne veien inn i en varm dusj i går, etterfulgt av en kvelds i regnbuens farger.

O' deilige helg

I dag er det lille Lørdag. I tillegg til at man da har en god unnskyldning til å spise sjokolade ( i alle fall i følge fjortisen i huset) så betyr det også at helgen nærmer seg! O' du deilige helg!

I helgen kan man nemlig sove lenge! ( I alle fall til et sted mellom syv og halv åtte, kanskje åtte om man er skikkelig heldig! Da blir man vekket med hornmusikk og jubalong og kommandert ut av sengen om det er din tur til å stå opp eller ei.)

Det er også i helgene man har god tid til å være sammen. ( Spesielt blir det utvekslet mange viktige samtaler om forsvar, angrep og taktikk på vei til ulike sportslige arrangementer dersom barna driver med slikt. Helst bør det skvises inn minimum to hver helg slik at man får utnyttet både lørdag og søndag fullt ut.)

Helgen kan fint brukes til å slappe av og gjøre kjekke ting man ellers ikke får gjort. ( Vaske hus, vaske klær, pusse opp, dra på teater, kino, museer, fjellturer, bygge lego- pass for all del på at du har noe du kan gjøre hele tiden!)

I ukene må man gjerne ha middag som går fort, men i helgene har man tid til slow food og god mat fra bunnen. Deilig! ( Viktigste er jo at barna får det de liker så hamburger, pizza og hot dog er perfekt helgemat. Og så må man selvsagt ha egen middag til de voksne.. Det blir gjerne kjøkkentjeneste hele ettermiddagen, men det er det jaggu verdt!)

Deiligste av alt er at vi voksne kan være litt lenger oppe i helgene og dermed får mer egentid sammen <3 ( Han: Skal vi se film? Jeg: Ja, det kan vi godt! *Tre timer senere* Zzzzzz... Jeg: Oi, filmen er visst ferdig! Skal vi legge oss?)

Helger er deilig altså! Likevel så er det nå godt at hverdagen kommer også... Ja, man kan jo lett bli for slapp av for mye helg mener jeg!

Besøk på 4H gård

God helg i vente! :-)

Ut på tur

Etter nesten to litt for intense uker bestående av 1 stk dødsfall, 1 stk begravelse og ikke mindre enn 3 barnebursdager og 1 familiebursdag kan jeg skrive under på at temperaturen var høy hjemme på søndag. Noen av oss trengte en luftetur. Riktig nok var det snø ute (masse snø!), men jeg trodde ikke det skulle bli noen hindring. Snute ville gå på fjellet og jeg sa vi skulle gjøre så godt vi kunne. Snapp bestemte seg i siste liten for at han ville være med. Så da gikk vi.

Hjelpe og trøste meg. Jeg som trodde snøen var barnas beste venn tok kraftig feil. Det hørtes nærmest ut som om de ble utsatt for terror! Det var sutring og klaging for det var visst både kaldt og vått ( virker neimen ikke som om det er et stort problem når de kommer hjem med trailerlass bestående av våte klær fra barnehagen). Jeg som hadde trodd at den annerledes stien som snøen laget skulle være en gøy utfordring måtte bare bite i det sure eplet. Vi snudde rett og slett og gikk hjem igjen.

#friluftsfamilien du liksom....

Det mørke huset

Huset står der mørklagt og stille. 

Det ventar på nokon som aldri kjem. 

Lydar som før fylte huset er no berre eit ekko i tid. 

Lukkeleg latter då huset var nytt. 

Glede og forventning etter kvart som små barneføtter trippa over golvet. 

Barneføtter som dansa i grøne enger og barnerumper som sklei nedover kvitkledde bakkar. 

La igjen gras, mold og snø i gongen. Skitne barnehender som satte spor over alt. 

Og ei som vaska det vekk.

Den velkjente ringeklokka som stadig vekk kimte, stega som gjekk over dørstokken. 

For ingen venta på at døra vart åpna, her var alle velkomen! 

Ungdommelig moro som fekk finkoppana og glasa i veggseksjonen til å riste. 

Før barneføtene igjen tok over. 

Kaffi og kaker. Skjever med egg og te i koppen. 

Aldri skulle ein reise heim att svolten. 

Ei god bestefarhand å holde i. Så stor at barneneven nesten forsvann. 

På natta vart huset fylt av fredelige snork, så uendelig trygt og godt.

 Julemat, nyttårsfest, bursdager, men flest kvardagar. 

Solskinnsdager i hagen med kaffikoppen i den eine handa og vafler i den andre.

Dei var to som gjorde dette huset til ein heim. 

Først reiste den eine, og det vart stillare. 

Så reiste den andre. 

Ein siste gong var barneneven i bestefarhanda. 

No var det min tur til å vere der for deg.

Treningspreik: Komme i gang

Dette blir nærmest en slags dobbel betydning siden jeg er en relativt elendig blogger for tiden. Mer korrekt: ikke-blogger. Jeg håper likevel at det snart skal bli bedre og åpner derfor bloggåret 2015 med litt treningspreik.

Ja, for tror dere ikke at et eller annet mystisk har foregått inne i skapet mitt i løpet av høsten? Klærne mine har krympet!

Hmmmm... T-skjorten rekker ikke ned jo!

Det kan selvfølgelig ha noe med at jeg startet julefeiring sånn ca i begynnelsen av november. Så som 80 % av alle andre har jeg nå startet året med forsetter om å nå målet om sommerkroppen 2015. Det blir trening og sunn mat. Selvfølgelig.

For å kickstarte det hele begynte jeg å følge opplegget til Fitfocuse "Fit på 30 dager". Easy! Spesielt fornøyd med at det er fullt utstyrt med en meny som inneholder normale matvarer som en til og med finner på en dårlig utstyrt butikk. Øvelsene så også greie ut så dette skulle gå fint. Det gjorde første økt- og andre økt. På 3. økt derimot innså jeg at den lange juleferien hadde satt sine spor.

På forhånd hadde jeg oppdaget at noen hadde krympet t- skjorten min og om det tok motet fra meg eller ga meg pågangsmot er jeg usikker på. I alle fall hadde jeg med min egen personlige trener på økten. Meg selv i et speilbilde. Mellom hver runde av sirkeltrening møtte jeg meg selv i speilet. I begynnelsen var det tommel opp og heiarop, men etter hvert som ansiktet fikk tilnærmet samme farge som den rosa skjorten min dalte motet. Og da jeg tok meg selv i å jukse på tellingen på ene øvelsen var det bare å skjerpe seg. Aner dere forresten hvor vanskelig det er å ta en korrekt knebøy med en mage som er i veien? Nei, det er bare å innse at dette trenger jeg og det er bare å jobba på! :-) I dag tok jeg derfor noen runder på løpebanen sammen med svigermor og Gasellen.

Om du sliter med motivasjonen slik som meg så har jeg noen tips:

1. Allier deg med en venn. Det er mye lettere om dere er to.
2. Prøv noe nytt og utfordre gjerne deg selv!
3. Bare gjør det! Uansett hvor kort økten er så slår du den personen som ligger på sofaen.

Jeg ser i alle fall fram til å møte sommerkroppen i speilet om noen måneder. Blir du med? :-)

En slik fungerer fint som treningsmanual. Praktisk siden man får tørket støv av den samtidig :-)