torsdag 7. november 2013

Et nytt liv

Mannen har utfordret meg til å begynne et nytt og bedre liv. Nå har jeg jo for så vidt forsøkt på dette i lengre tid, men i det siste må jeg gjerne innrømme at det har sklidd litt ut. Jeg har også følt meg litt alene om dette prosjektet hjemme så når mannen nå vil hive seg på tar jeg selvsagt utfordringen. Nå må jeg bare få lov til å advare sånn tidlig i dette innlegget om at dette blir et innlegg utenom min komfortsone og det er fare for at det kan dukke opp ubehagelige bilder i form av både innhold og kvalitet. Hvordan tar man egentlig selfies?? Jeg føler jeg har for korte armer til sånt i alle fall.

Men altså. Here we go. Jeg er i grunn ikke så opptatt av vekt eller hvordan jeg ser ut. I hovedsak anser jeg det som viktigst hva som er på innsiden. Nå må jeg likevel innse at jeg kanskje har latt det skure og gå litt for lenge og når det dukker opp bilder av meg så blir jeg så sjokkert at jeg holder på å falle om. Personen på bildet ser nemlig slett ikke ut som den personen jeg hilser på i speilet hver morgen. Virkeligheten slår meg i ansiktet med et realt smekk med andre ord. Visst er det bra å være snill og grei og god på innsiden liksom, men helsen er faktisk litt viktig den også. Så når fettprosent, bmi og alle andre mål blinker rødt mot meg så tenker jeg at det bør gjøres noe før det er for sent.  Jeg har besteforeldre på begge sider som har fått diabetes 2 og hjerteproblemer så jeg vil anse at jeg ligger i en høyrisikosone akkurat der. I tillegg så kan jeg skryte så mye jeg vil over at jeg ikke bryr meg det minste om utseende, men jeg har en liten ting som faktisk plager meg litt- og det er denne:

Beklager igjen for elendig kvalitet!

Okei.. det der føltes ikke bra. Ingen komfortsone i sikte. Når man ser det forfra ser det ikke like ille ut...

 Jeg er vanligvis ikke så skjev heller.. ;)
... men med en gang jeg kommer i profil blir folk usikker på om de skal gratulere meg med nummer fire eller om jeg rett og slett bare er godt satt om man kan si det slik. Det må jeg innrømme at kjennes litt ubehagelig. Så nå har jeg bestemt meg for å legge meg litt i selen en måneds tid. Greit å ha litt grunnlag før julefeiringen tar til tenker jeg. Alt dette deler jeg selvsagt på bloggen. Bloggen var jo i utgangspunktet ment som en treningsblogg, men jeg ser innleggene mine om familie og det å være mamma til tider er mer populære så for dere som foretrekker disse innleggene;  det er ikke slutt på dem! J Jeg skal forsøke å gjøre treningen underholdende så kanskje dere får lyst til å henge dere på etter hvert?

Jeg tok en kickstart i går med to treningsøkter.
1. HIIT ( High Intensity Interval Training) på kjøkkengulvet. Jeg har oppdaget noe som heter Nordic HIIT. Her blir det lagt ut en ny video med HIIT hver dag. Hver økt er på rundt 12 minutter og i de 12 minuttene jobber man så dette er god trening! Har en plan om å få fulgt så mange som mulig av disse øktene denne måneden. Husk at 15 minutters trening er ca 1,5 % av dagen din.. ;)
2. Løpeøkt. Jeg klarer ikke de helt lange strekkene, men fant meg en rute på ca tre km i går. De første 2,3 løp jeg så godt som sammenhengende og det er jeg fornøyd med. Jeg klarte til og med å pushe meg selv litt. Litt til nå. Bare bort til det gjerdet. Neida! Du klarer å løpe til enden av gjerdet! Mestring i form av trening er en god følelse! J Den siste kilometeren gikk jeg fordi jeg måtte innom butikken for å handle brød.


Nå håper jeg bare dere ikke gir meg opp selv om det er mye fram og tilbake med meg her, men at dere blir med og heier meg framover!

6 kommentarer:

  1. Tøfft! Veit akkurat kor vanskeleg det er å få dreis på den livsstilsendringa, ..på mandag kanskje...:D
    Flinke du, heiar på deg!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk B! Og du... Du veit adressa mi om du vil melde deg på aktivitetsutfordringen min ;-)

      Slett
  2. heia, heia, heia..!
    (du hører meg?)

    Kjenner til det der med at tankene har et annet virkelighetsbilde enn speilet, huff..

    Sprekt gjort å ta tak i, kanskje særlig på denne årstiden. Lykke til!

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg hører deg og jeg blir hoppende glad av alle heiaropene! :) Jeg har funnet ut at når jeg bestemmer meg for noe må jeg bare hoppe i det. Dessuten så er det jo ikke så lenge til sommeren igjen heller.. hehe

      Slett
  3. Kjenner meg veldig igjen når du snakker om at det har sklidd ut. Jeg er også på evige skippertak, men det holder no valkene i sjakk. Jeg vil ikke ta lurven fra treningsiveren din, men jeg har erfart sannheten i noe jeg leste en gang, at "kosthold tar kiloene mens trening tar grammene". Jeg tar ikke av et gram med bare trening, men jeg tar av når jeg fokuserer på kosthold og glemmer treningen. Trening gir meg så god samvittighet og matlyst, at jeg ødelegger slankeeffekten av treningen med å spise mer. Så for meg er det null trening når jeg slanker meg :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Du har selvfølgelig helt rett! Treningen må jeg komme i gang med igjen rett og slett fordi jeg trenger energien det gir meg. Men jeg må legge mer vekt på kondisjonstrening siden det forbrenner mest fett og mindre fokus på min elskede styrketrening. Og selvfølgelig er det maten som faktisk betyr mest ( og som er det vanskeligste). Så nå blir det nok noen turer innom deg for inspirasjon på den fronten! :)

      Slett